Nå har en norsk pensjonsforsker brakt oss nærmere svar på et spørsmål nesten ingen forskere har stilt før:

Hva mener egentlig folk er rettferdig alderspensjon?

Forskeren finner klare forskjeller mellom unge og gamle. Hun finner også en klar forskjell mellom dem som har god økonomi og dem som har dårligere økonomi.

Unge vil ha lik pensjon

– Vesentlig flere unge enn eldre mener at alle bør få utbetalt like mye penger i alderspensjon, forteller pensjonsforsker Anne Skevik Grødem hos Institutt for samfunnsforskning (ISF) i Oslo.

Men i takt med at folk blir eldre og nærmer seg pensjonsalderen, så slutter en økende andel opp om dagens prinsipp om at alderspensjonen du får fra NAV, altså folketrygden, delvis skal stå i forhold til trygdeavgiften du betalte alle de årene du jobbet.

Et stort flertall i befolkningen støtter dette siste prinsippet. Også blant unge er det flertall for ulik pensjon.

Ingen bør bli fattige

Videre finner denne studien at flere enn 80 prosent av de 3000 som ble spurt, er enige i prinsippet om at alderspensjonen bør innrettes slik at ingen gamle blir fattige.

Grødem synes ikke dette er overraskende. Hun peker på at «fattigdom» er et ladet begrep som nesten alle forbinder med noe negativt.

Derimot synes hun det er interessant at svaret på dette spørsmålet varierer systematisk. Det varierer både med inntekt og med alder.

Størst oppslutning om å hindre fattigdom blant eldre er det blant dem som selv har lav eller middels inntekt, og blant de litt eldre.

Egeninteresse avgjør

– Vi ser tydelig ut fra denne forskningen at egeninteressen spiller en rolle når folk forteller oss hva de mener er rettferdig pensjon, sier Grødem til forskning.no.

Mange later til å være opptatt av hva som er et godt pensjonssystem for meg.

Samtidig påpeker forskeren at pensjonen er det vi skal leve av i eldre år. Da er det kanskje ikke så overraskende at oppfatningene om hvordan dette systemet bør utformes, henger sterkt sammen med hvilke økonomiske interesser du selv har.

Overrasket over gjerrige unge

Når forskning.no spør Grødem om det er noe ved denne studien som har overrasket henne, svarer hun:

– Jeg er nok litt overrasket over aldersforskjellene vi finner. De unge framstår rett og slett som litt mer gjerrige i forhold til pensjonistene.

– Det er flertall i alle aldersgrupper for at vi skal ha et godt pensjonssystem, og at dette systemet skal legge opp til å sikre den levestandarden folk har hatt tidligere i livet.

– Men vi ser samtidig at de yngre er mer ambivalente enn de eldre. Blant de yngre er det ikke så sterk oppslutning om at ingen alderspensjonister skal behøve å være fattige, som det er blant de eldre.

Flere yngre er også åpne for tanken om en «flat» alderspensjon som gir samme beløp til alle.

Er det en generasjonsforskjell?

Et interessant spørsmål er om forskjellen mellom dagens unge og voksne i synet på rettferdig pensjon kun er en aldersforskjell – eller om det også kan være en generasjonsforskjell.

Men det vet ikke forskerne.

– Vil dagens unge, når de sjøl nærmer seg pensjonsalderen, holde fast ved oppfatningen om at alle bør få lik og nokså lav pensjon? Det kan vi ikke svare på, sier Grødem.

Hun mener mye kanskje avhenger av om folk tenker på pensjon som en utgift å betale (unge) eller som en inntekt for seg selv (eldre).

Høytlønnede er minst opptatt av fattigdom

Folk tenker altså tydeligvis mye på seg selv når de tenker på alderspensjon.

Da er det kanskje heller ikke så overraskende at de med høyest årsinntekt – over 600 000 kroner – er klart mest opptatt av at nettopp folk med høy inntekt bør få mest alderspensjon.

De samme høytlønnede er også minst opptatt av å hindre fattigdom blant eldre.

Og de høytlønnede gir minst støtte til tanken om at alle bør få lik alderspensjon.

– Her får vi veldig sterke utslag i undersøkelsen vår, rapporterer Grødem.

De over 50 år vet mer om pensjon

Også personer over 50 år er opptatt av at folk skal få mer igjen fra pensjonssystemet, om de har betalt inn mer.

Dette setter forskeren ikke kun i sammenheng med egeninteresse. Hun mener det også kan skyldes at denne gruppen forstår pensjonssystemet bedre.

– Vi vet fra tidligere forskning at når folk kommer opp i 50-årene, så begynner de å sette seg mer inn i pensjon. Da skjer det også noe med holdningene.

Stor oppslutning om pensjonssystemet

Generelt mener forskeren bak denne studien å ha funnet ut at det er stor oppslutning om hovedtrekkene i det norske pensjonssystemet.

– Det er oppløftende å kunne konkludere med dette, sier Grødem.

Men både i Norge og de aller fleste andre land er det nå økende bekymring for at de etablerte pensjonssystemene ikke er bærekraftige.

Med stadig flere eldre og stadig færre yngre i samfunnet, blir det trolig ikke mulig å finansiere alderspensjoner på dagens nivå.

Pensjonsreformer som den Norge gjennomførte i 2011 for privatansatte og i 2019 for offentlig ansatte, gjør pensjonssystemer noe mer levedyktige. I mange land har hovedtrekket i reformen vært å heve pensjonsalderen. I Norge har vi i stedet redusert ytelsene du får som alderspensjonist, med mindre du selv kompenserer gjennom å jobbe lenger.

Reformer som dette til tross, må nok et stort antall land i årene som kommer redusere ambisjonsnivået i de offentlige pensjonssystemene sine enda mer. Kanskje må Norge gjøre det samme.

Denne studien er publisert i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet. Artikkelen kan leses gratis her.

Referanse:

Anne Skevik Grødem: «Hva er rettferdig pensjon? Befolkningens oppfatninger om alderspensjonen i folketrygden», artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet nr. 4/2019.