Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Det blir stadig flere eldre, og derfor er det viktig at eldre bidrar mer til samfunnet, sier forsker Thomas Hansen.
– Det blir stadig flere eldre, og derfor er det viktig at eldre bidrar mer til samfunnet, sier forsker Thomas Hansen.

En av tre eldre deltar aktivt i frivillighet

Politikerne ønsker flere eldre frivillige, men dagens eldre vil delta på egne premisser.

Publisert

De neste 20 årene er det forventet langt flere eldre i Norge, og derfor er det et politisk mål at flere eldre bør engasjere seg som frivillige. Slik vil eldres kompetanse og ressurser komme til nytte for lokalmiljø og samfunn etter pensjonsalder.

– I dag har frivillighet blitt en del av et personlig prosjekt. Å hjelpe andre og å bidra til en god sak er fortsatt viktige motivasjonsfaktorer, men egne interesser har blitt vel så viktig, sier forsker Thomas Hansen fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Han har skrevet forskningsartikkelen «Refleksiv frivillighet i en norsk kontekst» sammen med Britt Slagsvold, som er basert på den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) fra 2017.

Den viser at seks av ti eldre har deltatt som frivillige i løpet av det siste året, og at halvparten av disse bidrar aktivt. Det vil si at de deltar minst én til to timer i uka.

Ja til dugnad og bøssebæring

– Vi ser en tendens til at eldre er mer motiverte for å delta som frivillige dersom deltakelsen er fleksibel og kortsiktig. Mange er mer villige til å delta i dugnadsbasert frivillighet, som å ta i et tak for det lokale idrettslaget eller å involvere seg som bøssebærere for en god sak, forteller Hansen.

Tidligere var de viktigste drivfaktorene for å jobbe som frivillig knyttet til tradisjon, religion og ideologi. Deltakelsen var ofte langvarig, medlemsbasert og tidkrevende.

Ettersom samfunnet har blitt mer individualistisk, har drivfaktorene endret seg, og i dag er selvrealisering, mulighet til å dyrke egne interesser og til å treffe likesinnede viktigere.

Eldre må bidra mer til samfunnet

Flere stortingsmeldinger fra Helse- og omsorgsdepartementet oppfordrer til å øke frivilligheten blant eldre. De politiske målsetningene begrunnes blant annet i gevinster for eldre selv. Andre begrunnelser er at frivillighet kan styrke lokalmiljøet, avlaste offentlige tjenester og redusere utgifter.

– Det blir stadig flere eldre, og derfor er det viktig at eldre bidrar mer til samfunnet. Det kan de gjøre på flere måter: ved å bli lenger i yrkeslivet, ta mer ansvar for familieomsorg eller bidra i frivillighet, sier Hansen.

Stortingsmeldingene peker på at høyere utdanningsnivå og bedre helse blant nye generasjoner eldre øker potensialet for frivillighet.

Ifølge Hansen handler statens mål om økt frivillighet blant eldre til syvende og sist om å spare penger.

Det samlede verdibidraget til samfunnet fra eldre i frivillig arbeid ble anslått til over 45 000 årsverk eller litt over 25 milliarder kroner i 2016, i henhold til en stortingsmelding fra 2017/2018. I den samme meldingen anslås det at det totale bidraget nesten kan dobles mot 2030.

Mange positive helseeffekter

I studien fant Hansen at halvparten av de frivillige deltar under én time i uka. For å monne som en innsats for samfunn og lokalmiljø bør bidraget være av et visst omfang, påpeker han.

Mye tyder på at innsatsen også kan gagne de frivillige selv.

– Å jobbe som frivillig kan bidra til en aktiv aldring som gir en bedre alderdom, bedre helse og trivsel og høyere livskvalitet. Det kan også beskytte mot ensomhet og gi de eldre større følelse av et meningsfullt liv, sier Hansen og fortsetter:

– Det kan tenkes at dagens frivillighet bidrar til flere positive effekter for helse og livskvalitet enn tidligere fordi den innebærer mer fleksibilitet og valgfrihet. I dag er det lettere for de eldre å prioritere oppgaver som de synes er givende enn da deltakelsen var mer preget av pliktfølelse.

Gode forutsetninger for frivillig arbeid

Han påpeker at nye generasjoner eldre vil ha mer ressurser og kapasitet enn tidligere. De vil ha høyere utdanning, bedre helse og økonomi, de vil leve lenger og trolig bevare kognitive evner lenger.

– Dette gjør at flere eldre har mulighet til å delta som frivillige. Likevel kan de oppleve barrierer, sier Hansen.

Han har identifisert fire forutsetninger for frivillig arbeid blant eldre: De må ha ressurser til å kunne delta, de må være motiverte, bidraget deres må etterspørres slik at de får slippe til og oppgavene de kan delta med, må passe til organisasjonenes behov.

– Vi ser at mange eldre ikke føler seg velkomne til å delta som frivillige. I noen tilfeller ser vi en tendens til aldersdiskriminering der de opplever at organisasjoner ikke har bruk for deres aldersgruppe og kompetanse, sier Hansen.

Mange eldre ønsker at det frivillige arbeidet skal være fleksibelt, egenstyrt og skreddersydd. Hvis det ikke er mulig, kan det være en stor barriere for økt frivillighet. Dette er også en utfordring for organisasjoner og institusjoner som trenger frivillige i sin daglige drift.

Frivillighet kan forsterke sosiale forskjeller

Hansen påpeker at frivilligheten kan bidra til å forsterke ulikheter mellom ressurssterke eldre og de mindre ressurssterke. For eksempel vil barrierene for å delta være ulike:

– Eldre som fremstår som utadvendte og ressurssterke har større sannsynlighet for å bli invitert til å delta som frivillig. De opplever også mindre diskriminering. Har de høyere utdannelse, har de ofte høyere selvtillit og vil føle seg mer nyttige enn personer uten utdannelse, sier Hansen.

Imidlertid er det i mange tilfeller eldre med mindre ressurser som ville fått størst gevinst av å jobbe frivillig, fordi frivillighet kan føre til bedre helse og livskvalitet, legger han til.

Ikke realistisk for alle å delta

Til tross for at det er en offentlig målsetting å øke andelen eldre som deltar i frivillighet, stiller Hansen spørsmål ved hvor realistisk det er å verve flere eldre.

– Våre funn viser at én av tre eldre jobber som frivillige ukentlig, og at to av tre eldre er frivillige i løpet av et år. Det er høye tall, men vi fant også at flere kan delta mer aktivt, sier Hansen og legger til:

– I studien fant vi at mange av de eldre som ikke deltar som frivillige mangler interesse eller har for dårlig helse til å bidra. Derfor er det lite sannsynlig at de begynner med frivillig arbeid.

Referanser:

Thomas Hansen og Britt Slagsvold: Refleksiv frivillighet i en norsk kontekst - om eldres deltakelse, motivasjon og potensiale. Tidsskrift for velferdsforskning, 2020. Doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2020-01-01

Thomas Hansen og Britt Slagsvold: An "army of volunteers"? Engagement, motivation, and barriers to volunteering among the Baby Boomers. Journal of Gerontological Social Work, 2020. Doi.org/10.1080/01634372.2020.1758269

Om studien

Artikkelen er bygd på data fra den tredje runden av den norske studien om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). Data ble samlet i 2017 av Statistisk Sentralbyrå gjennom telefonintervju, internettbasert spørreskjema og registeropplysninger. Utvalget besto av 4000 personer i alderen 50 til 80 år. Respondentene fikk spørsmål om de deltok som frivillige, hvor mange timer de deltok, hvilke barrierer de opplevde og om de var villige til å delta. I studien defineres aktiv deltakelse som å bidra én til to timer i uka.