• I dag tar mange av oss lange utdannelser. Det er blitt vanlig å ikke begynne arbeidskarrieren for alvor før du er rundt 30 år gammel.
• Etter dette skal du jobbe til den nye pensjoneringsalderen på rundt 70 år.

Altså er du bare halvveis gjennom arbeidslivet ditt som 50-åring.

Utfordringene kommer nå

De to forskerne Göran Roos og Andreas Norgår Thon har laget en ny rapport for Høyskolen Kristiania i Oslo. Der har de gått systematisk gjennom forskningen på området. 

De ser at:

• Antallet mennesker som arbeider i befolkningen, vil synke.
• En aldrende befolkning betyr at gjennomsnittsalderen på de som arbeider vil øke.
• Men vi gjør ikke nok for å møte utfordringene som kommer om 15 -20 år. 
• Mye kan legges bedre til rette for at folk skal kunne jobbe til de er 70 år og enda eldre.

Et nytt «multigenerasjons arbeidsliv»

Da rapporten ble lagt fram hos Høyskolen Kristiania, så snakket Göran Roos og Andreas Norgård Thon mye om et nytt «multigenerasjons arbeidsliv».

– Framover kan vi på mange arbeidsplasser få oppleve at mange generasjoner jobber ved siden av hverandre, fortalte Thon.

Det kommer til å bli vanligere at en 25 -åring står og jobber ved siden av 70-åring.

Folk som har ulike verdier og helt ulike historiske opplevelser, vil få mer å gjøre med hverandre.

Vil dette bli et problem i det nye multigenerasjons arbeidslivet?

Ikke nødvendigvis.

– Gjennom søk på dette i internasjonale studier, så ser vi at forskjellen mellom generasjonene gjerne er mindre enn forskjellen mellom de enkelte individene.

Det er altså neppe her den store utfordringen i det nye arbeidslivet vårt ligger. Unge og eldre vil antakelig kunne jobbe helt greit sammen.

Bedre personalpolitikk for eldre arbeidstakere

Roos og Thon peker på en annen utfordring som klart større:

Arbeidsgiverne gjør ikke nok for å ta vare på eldre arbeidstakere.

– Dermed vil det ganske enkelt bli slutt på tilgangen av mange nye folk til arbeidslivet, advarte Göran Ros da rapporten ble lagt fram.

Roos har i årenes løp vært rådgiver for mange store virksomheter. Han mener det ikke finnes noe alternativ til at arbeidsgivere skaffer seg en bedre personalpolitikk overfor eldre arbeidstakere, enn det de har i dag.

Mye handler om å investere i kontinuerlig opplæring av eldre arbeidstakere. Folk må få videreutdanne seg. Bare sånn kan godt voksne arbeidstakere, forbli relevante for arbeidsgiveren.

– Vi må få en kultur for dette på arbeidsplassen, oppfordrer forskeren.

Men det er også den enkelte eldre arbeidstakers ansvar å holde seg interessant på arbeidsmarkedet gjennom å utdanne seg, la professoren til.

– Sist må eldre arbeidstakere sørge for at de beholder en helse som gjør at de tåler de mentale og fysiske utfordringene som følger med en jobb.

Folk vil jobbe til de er 68-69 år

Roger Moen er fagsjef ved det som for noen år tilbake het Senter for Senior Planlegging og som den gangen først og fremst handlet om å planlegge pensjonsalderen. Nå er perspektivet snudd på hodet. Det offentlig finansierte senteret byttet i 2024 navn til Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.

Moen har skaffet seg tallene for hva eldre i arbeidslivet selv ønsker.

– Vi ser en oppsiktsvekkende endring!

– Når vi spør folk når de kan tenke seg å tre ut av arbeidslivet, så svarte folk i 2003 i gjennomsnittet 61 år.

– I 2015 svarte folk i gjennomsnittet 66 år. 

– Det var en økning på hele fem år!

Når senteret nå spør dagens norske 60-åringer om hvor lenge de kan tenke seg å jobbe, er svaret i gjennomsnitt hele 69,2 år.

Altså mye lenger enn de aller fleste faktisk jobber.

– Et fantastisk utgangspunkt!

– Dette er jo et fantastisk utgangspunkt for å nå målet politikerne har om at vi må jobbe lenger, sa Roger Moen under Kristiania-arrangementet.

Men hva er det da som gjør at folk i gjennomsnitt slutter å jobbe lenge før de er 69 år gamle?

Fram til for 15 år siden ville et opplagt svar vært å peke på pensjonsordningene. 

Før tjente du på å slutte tidlig i arbeidslivet. Men pensjonsreformen daværende statsminister Jens Stoltenberg og kollegene hans fikk gjennomført, har snudd helt om på dette. Nå lønner det seg å fortsette å jobbe.

Sviktende helse og ønsket om «Det gode livet»

Når Kunnskapssenteret som skal få oss til å jobbe lenger spør folk, så ser Roger Moen at sviktende helse er en opplagt faktor.

Helsa er forklaringen mange peker på som årsak til at de trekker seg tidligere fra arbeidslivet.

– Det andre er familiesituasjonen. For eksempel at du har en eldre ektefelle, partner eller samboer som du ønsker å få noen gode år sammen med.

– Andre igjen ønsker mer tid til å leve «Det gode livet».

Vil heller «reise et sted»

Det er ting som dette godt voksne gjerne snakker med hverandre om.

Noe annet er mindre kommunisert mellom folk, mener Moen.

Nemlig arbeidsplassens betydning for om eldre blir i jobb.

– Manglende tillit fra lederen din eller et arbeidsmiljø som ikke er helt bra, får flere eldre arbeidstakere til å slutte tidlig.

Ved Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv ser de også hvordan mange eldre arbeidstakere opplever mindre mestring på jobben. 

Andre igjen forteller om aldersdiskriminering.

– Dette er forklaringene vi ofte får høre. Og da får eldre arbeidstakere fort heller lyst til å «reise et sted».

– De eldste er gjerne de mest sårbare på en arbeidsplass. Sånn skyves eldre folk ut av arbeidslivet.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Lavt hengende frukter å plukke

Roger Moen og kollegene vet nå en god del om hva som gjør at vi klarer å beholde disse eldre arbeidstakerne i arbeidslivet.

Gode tilbakemeldinger fra sjefer, fornøyde kunder og fornøyde pårørende. Dette er alt sammen det forskerne kaller stay-faktorer for en eldre arbeidstaker.

– Dette er lavt hengende frukter å plukke om vi vil beholde flere i jobb. Vi vet at dette fungerer veldig bra.

Mer generelt handler det om å gjøre også arbeidslivet til en del av «det gode livet» for eldre arbeidstakere.

Ledere bør våge å snakke om det

– Ledere bør våge å snakke med medarbeider om avgangsplaner, og hva som skal til for å fortsette i jobben litt lenger, oppfordret Moen under Kristiania-arrangementet og la til:

– I dag er det heller ikke lenger farlig å snakke med arbeidstakere om sykefravær på jobben. Det var det for noen år siden. Men dette har forandret seg.

Ledere bør snakke med eldre arbeidstakere om hvordan de tenker seg en senkarriere i arbeidslivet? Hvordan ser de for seg å jobbe 5, 10 eller kanskje 15 år til?

For mange kan dette bli de beste årene de har på jobben. Det kan bli et sterkt alternativ til å «leve det gode livet» som pensjonist.

Det kan også bli år der arbeidsgiver nyter godt av en erfaren eldre arbeidstaker.

Sjefen kan ha sikret seg en ansatt som vet når man har innhentet nok kunnskap til å fatte en god beslutning. En ansatt som vet hvordan man behandler de litt vanskelige kundene. En som kanskje ikke mestrer digital teknologi like godt som de unge i virksomheten, men som kan fungere som mentor for dem på flere andre områder.

Referanser:

Andreas Norgår Thon og Göran Roos: «Politikk, strategier og praksis for ledelse av en aldrende arbeidsstyrke, i et multigenerasjons arbeidsliv i Norge», Kristiania rapportserie, 2024

Katharina Herlofson m.fl: «Veier ut av arbeidslivet. Senkarrierer og yrkesavgang», NOVA-Rapport, 2023

«Norsk seniorpolitisk barometer 2024», utarbeidet av Ipsos for Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv, oktober 2024.

LES OGSÅ

Hvordan kan vi få ned sykefraværet i Norge? Her er ekspertenes råd

34 prosent av senior­befolkningen er i jobb