1. desember er ikke bare første luke i julekalenderen, men også verdens aids-dag.

Det britiske Economic and Social Research Council (ECRC) peker nå på en problemstilling de mener er en skjult følge av hiv- og aids.

Barn med ansvar for å pleie aidssyke foreldre har mer psykiske lidelser enn andre barn og unge, viser de første funnene fra en ny kartlegging som er gjort i Sør-Afrika.

- For barna med aidssyke foreldre er ikke det å bli foreldreløse en enkeltstående akutt hendelse, men en prosess som drives fram av foreldrenes kroniske og gradvis svekkende sykdom, heter det i en pressemelding fra ECRC.

Forskere har intervjuet 5500 barn og ungdom; både de som pleier foreldre med aids, de som pleier foreldre med andre sykdommer, og de som bor med friske foreldre.

I tillegg til å snakke med barna, har forskerne også intervjuet 2500 voksne, blant dem både foreldre og verger som bor med barn.

Studien er et samarbeidsprosjekt hvor både Unicef, Cape Town Child Welfare og Redd Barna på stedet er involvert, med penger fra blant annet ECRC.

Sørger for foreldrene

Blant Sør-Afrikas omtrent 49 millioner mennesker er det cirka 5,6 millioner hiv-positive. Bare omtrent 22 prosent av disse har tilgang til medisinene de trenger, ifølge ESRC.

Fordi det er stort trykk på helsevesenet i landet, ender mange av de syke opp med å være hjemme, ofte med barna som pleiere.

En fjerdedel av barna som pleier en aidssyk forelder gjør mer enn tre timer av dette omsorgsarbeidet i løpet av dagen, og de kan gå glipp av over 40 prosent av skolegangen sin, ifølge studien.

En av tre barn skifter bandasjer på sår, kroppsvasker og hjelper foreldrene med å gå på do.

- Mange får hjelp fra frivillige

- De psykiske lidelsene som barna og ungdommene viser, har klar forbindelse til depresjonen og angsten som foreldrene opplever, skriver ECRC i pressemeldingen.

Kartleggingen viser at mange av barna også opplever mobbing og stigmatisering på skolen og i lokalsamfunnet, samtidig som det er et problem at de blir fysisk og psykisk mishandlet i den vanskelige hjemmesituasjonen.

- Det er ikke overraskende at det er tøft å være barn i en sånn situasjon, og studien sier noe om hvilke enorme utfordringer disse barna står i.

Det sier Guro Nesbakken, som er seniorrådgiver i hiv-og aidsproblematikk for Redd Barna Norge.

Hun mener samtidig at situasjonen i Sør-Afrika er ekstrem fordi landet er så stort, har mange innbyggere, og er blant de afrikanske landene med høyest antall hiv-positive.

Mobiliserer frivillige i lokalmiljøet

Selv om det internasjonale Redd Barna jobber med hiv- og aidsproblematikk i Sør-Afrika, gjør ikke Redd Barna Norge det.

Derimot forteller Nesbakken at de jobber for å hjelpe barn i liknende situasjon, for eksempel i nabolandet Zimbabwe.

- Det vi og andre gjør er å være med på å gi barna et nettverk der vi mobiliserer frivillige lokalt. Det kan være mennesker som ikke selv har barn – ofte enker eller bestemødre.

- De bidrar med både praktisk og omsorgsmessig hjelp, og oppfølging av både barn og voksne, sier Nesbakken.

Hun mener funnene i studien uttrykker at det er et enormt behov for hjelp til barn som har ansvaret for å pleie aidssyke foreldre.

- Vi ser at de familiene der foreldrene er blitt aidssyke rammes på så mange flere måter enn akkurat det som dreier seg om sykdom og død.

- Det får en langtidseffekt; man mister inntekt og skolegang for familiens medlemmer, og de settes ofte noen generasjoner tilbake, sier Nesbakken.

Mindre stigma – flere frivillige

- Er de psykiske problemene hos disse barna en skjult effekt av hiv og aids, slik Economic and Social Research Council hevder?

- Ja, jeg tror nok at det er lettere å sette fokus på de umiddelbare fysiske tiltakene, og det psykiske er kanskje ikke tvingende nødvendig å ta tak i først, sier hun.

- Men vi i jobber bevisst med det som kalles psykososial støtte, og jeg tror også at den psykiske situasjonen blir lettere når man får på plass trygge voksenpersoner, og i tillegg kommer inn i barnegrupper på skolen, der barna støtter hverandre, sier Nesbakken.

Hun mener det også er også naturlig å tro at den tunge situasjonen som barna opplever også henger sammen med stigmaet og skamfølelsen som er knyttet til hiv og aids.

- Stigmaet som hiv-smittede har varierer fra land til land, og med hvilke kulturer de tilhører, sier hun.

Nesbakken tror det er blitt mer åpenhet og mindre tabu knyttet til til hiv i Sør-Afrika i årenes løp. I nabolandet Zimbabwe er det mange som engasjerer seg som frivillige, kan Nesbakken fortelle.

- De frivillige er kanskje også berørt av sykdommen, så flere sier at det har gitt dem en ny stolthet å være med. Det er også mange som selv er hiv-positive som er med i våre programmer, sier hun til forskning.no

Kilde:

The hidden impact of aids on South African children. Pressemelding fra Economic & Social Research Council, 1. desember 2010