Norsk - et idealspråk

Norsk språkutvikling etter dansketiden viser at det opprinnelige morsmålet kan få nytt liv for nye tider, sier den etiopiske lingvisten Kebede Hordofa Janko.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Oromo er Jankos eget morsmål. Før han kom til Norge for å fullføre sitt masterstudium, var han tilknyttet universitetet i Addis Abeba.

Han forteller at oromo i flerfoldige tiår har vært tilsidesatt og delvis forbudt i Etiopia.

Kun i de siste 10–15 årene er det blitt undervist i skolen og fortsatt bare ut ungdomsskolen.

Janko mener at det norske språkets utvikling etter dansketiden er et godt eksempel på at et undertrykket språk ikke trenger så lang tid på å vekkes til live igjen.

– Språk stopper i utvikling og krymper når det undertrykkes. Mange ord blir ikke brukt, glemmes og erstattes med låneord, sier Janko.

Denne uken disputerer Janko ved Universitetet i Oslo med avhandlingen “Towards the genetic classification of the afaan oromoo dialects”.

Avhandlingen er et viktig bidrag til normeringen av hans eget morsmål oromo, et språk som snakkes av nær trettifem prosent av befolkningen i Etiopia og tjuefem millioner mennesker i hele Øst-Afrika.

Må bestemmes fra toppen

Oromospråket brukes over hele det østlige Afrika. (Illustrasjon: Annica Thomsson)
Oromospråket brukes over hele det østlige Afrika. (Illustrasjon: Annica Thomsson)

– Å normere et språk og utvikle det skriftlig, er den eneste måten å redde det fra å dø ut. For at det skal bli mulig må mange prosedyrer settes i verk. Bestemmelsen må komme fra toppen – makthaverne – i samfunnet.

– Siden må det etableres som undervisningsspråk i skolen og på universitetene, byråkratiet og mediene må ta det i bruk, det samme må forfattere, musikere og andre kunstnere, sier Janko.

– I det øyeblikket du løfter språkets status, løftes også befolkningen. Det er en erfaring som har vist seg å være universell. At et norsk universitet er med på å gjøre dette mulig, er derfor et bidrag som tjener hele menneskeheten, sier han.

– Det er ingen i verden som hater språket sitt. Alle liker å kommunisere på det språket de kan best, sier han.

Motstand fra eliten

Janko forteller at blant oromo-befolkningen i dag bruker folk flest seg imellom oromo med selvfølgelighet. Det er først når den oromo-talende befolkningen skal bevege seg blant eliten i byene at det oppstår et problem.

Den etiopiske lingvisten Kebede Hordofa Janko har kartlagt dialekter og grammatikk i oromospråket. (Foto: Annica Thomsson)
Den etiopiske lingvisten Kebede Hordofa Janko har kartlagt dialekter og grammatikk i oromospråket. (Foto: Annica Thomsson)

Når oromo-opphavet avsløres gjennom karakteristiske ord og vendinger, støter mange på sosiale fordommer.

Mange utdannede mennesker synes fortsatt det er vanskelig å bruke oromo til mer formelt bruk.

– Om arbeidet med å normere oromo får fortsette, er jeg overbevist om at folk i nær fremtid både vil snakke og skrive oromo med samme selvfølgelighet som nordmenn i dag bruker norsk, sier Janko.