I flere tiår har Afrika blitt ansett som menneskehetens vugge: Her levde tidlige apearter som senere utviklet seg til mennesker og moderne aper.

Men en ny studie kommer med en kontroversiell teori. Forskerne foreslår at tidlige apearter utviklet seg i Europa i millioner av år før de spredte seg til Afrika, der de utviklet seg til mennesker, gorillaer, sjimpanser og andre aper.

Med andre ord: Apenes og menneskenes felles stamfar oppsto i Europa – og ikke i Afrika, ifølge teorien.

Studien er basert på funnet av et 8,7 millioner år gammelt apekranium i Nord-Tyrkia.

– Resultatene våre står i kontrast til oppfatningen om at afrikanske aper og mennesker utelukkende utviklet seg i Afrika, sier lederen for den nye studien, professor David Begun fra University of Toronto, i en pressemelding.

Afrika ikke ute av bildet

Han innrømmer imidlertid at det nye funnet ikke er noe «definitivt bevis» for teorien.

Flere andre forskere har nemlig også understreket at Afrika langt fra er utelukket som hjemsted for menneskehetens vugge.

– Selve funnet er spennende og godt beskrevet i studien, men når det kommer til tolkningen, er det mer usikkert. I bunn og grunn er det mer eller mindre gjetning. Det er mulig at denne apearten i Tyrkia bare døde ut og ikke hadde noe med den linjen som ble til mennesker å gjøre, sier Ole Høiris, som er lektor emeritus ved Institut for Antropologi ved Aarhus Universitet i Danmark og har forsket på teorier om menneskets evolusjon i en årrekke.

Følelsesladet debatt

Den nye studien blir en del av en allerede følelsesladet debatt om menneskets evolusjon.

Debatt er noen ganger er mer preget av politikk og nasjonale interesser enn av vitenskapelige fakta, påpeker Høiris.

– Det ligger mye prestisje i å kunne hevde at man har gjort avgjørende funn for forståelsen av menneskets evolusjon. Samtidig står det også store nasjonale interesser på spill. Kineserne går for eksempel langt i å hevde at utviklingen av det moderne mennesket er knyttet til Kina, sier Høiris.

Hovedpersonen i den nye studien var en ape som trolig var på størrelse med en stor hannsjimpanse, med en kroppsvekt på 50-60 kilo, anslår forskerne.

En ny apeart

Ifølge forskerne er det 8,7 millioner år gamle kraniet bemerkelsesverdig godt bevart, og de konkluderer med at det dreier seg om en hittil ukjent apeart, som de har gitt navnet Anadoluvius turkae.

Ifølge forskerne levde apen sannsynligvis i mer åpne landskap – ikke i skoger, som dagens menneskeaper.

– Kraftige kjever og store, tykt emaljerte tenner tyder på at apen har spist hard eller seig mat fra landbaserte kilder som røtter og jordstengler, sier professor Ayla Sevim Erol fra Ankara-universitetet i Tyrkia i en pressemelding.

Den nye studien er ikke den første som tar opp tanken om at forfedrene til afrikanske aper og mennesker kan ha utviklet seg i Europa.

Andre funn styrker Europa-teorien

Funn av andre fossiler av lignende aper i Hellas (Ouranopithecus) og Bulgaria (Graecopithecus) har også gitt næring til ideen.

– Det er gjort en rekke andre funn av 8-10 millioner år gamle aper fra Sør-Europa som har fått folk til å argumentere for at apene lærte å leve på bakken i Europa, sier Ole Høiris.

– Tanken er at når apene flytter ned på bakken, begynner de også å tilpasse seg til å ha to bein å gå på, og dette kan betraktes som en viktig del av prosessen fra ape til menneske.

Mennesket dukket opp i Afrika

Det er viktig å understreke at forskerne ikke argumenterer for at mer moderne mennesker oppstod i Europa. Professor Begun og hans tyrkiske kolleger er enige om at denne utviklingen skjedde i Afrika millioner av år etter den tyrkiske Anadoluvius turkae.

I stedet snakker de om den felles stamfaren til gruppen «homininer», som omfatter både mennesker og afrikanske aper som sjimpanser, bonoboer og gorillaer.

– Mens det finnes mange spor etter tidlige homininer i Europa og Anatolia (det sentrale Tyrkia), er de helt fraværende i Afrika inntil den første dukker opp i Afrika for rundt sju millioner år siden, sier professor David Begun i pressemeldingen.

– Våre nye funn støtter hypotesen om at homininene oppsto i Europa og spredte seg til Afrika sammen med mange andre pattedyr for rundt sju millioner år siden, legger han til.

Ingen funn av svært tidlige aper i Afrika

Ole Høiris bekrefter også at det ikke finnes noen funn av aper – homininer – i Afrika som er like tidlige som den tyrkiske apeskallen og andre europeiske funn.

Ifølge Høiris kan vi ikke utelukke at professor Begun har rett i at disse tidlige apene oppsto i Europa og først senere spredte seg til Afrika, der de utviklet seg til tidlige menneskearter.

– Historien gir mening, men vi vet ikke om den er riktig. Selv om vi ikke har funnet fossiler av like tidlige aper i Afrika, betyr ikke det at de ikke er der, sier Høiris.

– Det har nok vært lett mer etter fossiler i Europa enn noe annet sted, og et enkelt funn av en tidlig ape i Afrika kan plutselig endre bildet.

En amerikansk forsker, paleoantropologen Christopher Gilbert, er enda mer skeptisk til teorien og sier til LiveScience at andre studier med mer moderne og grundige teknikker ikke støtter argumentet om at homininene oppsto i Europa.

– Mer grundige analyser tyder på at det er like sannsynlig – eller mer sannsynlig – at aper som Anadoluvius nylig har innvandret til Middelhavet fra Afrika, sier Gilbert, som arbeider ved City University of New York, til LiveScience.

Menneskets opprinnelse er omstridt

Hele diskusjonen om opprinnelsen til mennesker og aper har vært et omstridt tema i årevis, ifølge Ole Høiris.

– Frem til andre verdenskrig var det ingen forskere som trodde at menneskets evolusjon kunne ha skjedd i Afrika. Men så ble det gjort noen funn i Afrika som førte til at man mente at «det zoologiske mennesket» kom fra Afrika, men at hjernen hadde utviklet seg i Europa og Asia, sier Høiris.

– Det var først på 1980-tallet DNA-analyser kunne fortelle oss at det ferdige mennesket kom fra Afrika. Det kom som et sjokk for mange.

Siden den gang har Afrikas status som menneskehetens vugge blitt mer og mer etablert av forskningen, men debattene kan fortsatt rase, også innad på kontinentet.

– Kenya har et seks millioner år gammelt fossilt apefunn, og Tsjad har et syv millioner år gammelt funn. Begge vil ha æren av å være det tidligste stadiet på veien mot mennesket, sier Høiris.

– Hele problemstillingen handler også om når man kan begynne å si at mennesket begynner. Er det når apene hopper ned fra trærne? Når de begynner å gå oppreist? Når de begynner å bruke verktøy? Når skjer den avgjørende evolusjonen som skiller oss fra apene? Dette kan være vanskelig å bli enige om.

Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Communications Biology.

Referanse:

Ayla Sevim-Erol,  D. R. Begun mfl.: A new ape from Türkiye and the radiation of late Miocene hominines. Communications Biology, 2023. Doi.org/10.1038/s42003-023-05210-5

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

les også

Ingen har sett denne apen på over 2000 år: Nå har den dukket opp i en gammel kinesisk grav

les også

Halshogd steinaldermann har fått nytt ansikt