Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Resistent tuberkulose er sterkt knyttet til fattigdom. Etiopia er blant landene som er hardest rammet, sier forsker Kirubel Mussie.(Illustrasjonsfoto: Vladislav T. Jirousek / Shutterstock / NTB scanpix)
Resistent tuberkulose er et resultat av fattigdom
Resistent tuberkulose handler ikke bare om medisin. Også sosiale faktorer er viktig for å få bukt med problemet, hevder forskere.
Resistent tuberkulose er en form for tuberkulose hvor bakteriene er motstandsdyktige mot de vanligste behandlingene med antibiotika.
En slik resistensutvikling er en global helsetrussel.
Verdens helseorganisasjon (WHO) melder for 2018 om 558 000 nye tilfeller av resistent tuberkulose, hvor bare 55 prosent av pasientene har hatt en vellykket behandling.
Forskere må også se på sosiale forhold
For å kunne få kontroll over problemet må det overveldende fokuset forskningen har hatt på det rent medisinske endres. Det er på tide at forskere begynner å tenke kritisk på dette og ta innover seg sosiale og strukturelle krefter som også kan ha betydning for spredning av sykdommen.
Det viser en ny studie som forskere ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo har gjort sammen med kolleger ved Avdeling for mikrobiologi og Addis Ababa University. Resultatene har de publisert i en artikkel tidsskriftet PLOS ONE.
Med utgangspunkt i intervjuer forskerne har gjort med helsepersonell i Addis Ababa i Etiopia, finner de at helsearbeidere har særegne perspektiver og tilnærminger til resistent tuberkulose hvor nettopp de sosiale faktorene vektlegges i arbeidet med å forstå sykdomsutviklingen.
Gjennom intervjuer med helsepersonell i Addis Ababa i Etiopia finner forskerne at helsearbeidere har særegne perspektiver og tilnærminger til resistent tuberkulose hvor nettopp de sosiale faktorene som for eksempel kosthold, kultur og hygiene vektlegges i arbeidet med å forstå sykdomsutviklingen.
Førsteforfatter av artikkelen i PLOS ONE er graduert masterstudent Kirubel Manyazewal Mussie og studien er utført under veiledning av professor Christoph Gradmann og Solomon Yimer fra UiO.(Foto: Privat)
Tuberkulose er knyttet til fattigdom
– Resistent tuberkulose er sterkt knyttet til fattigdom og Etiopia er blant landene som er hardest rammet. Effekten av implementerte strategier for å bekjempe resistent tuberkulose i Sub-Sahara Afrika har vært kontroversiell i flere år. Sosiale faktorer og subjektive erfaringer og perspektiver fra blant annet helsearbeidere har knapt blitt utforsket, forklarer tidligere masterstudent Kirubel Mussie.
WHO har i senere år vektlagt behovet for å lære om helsearbeideres ulike perspektiver og erfaringer på området med resistent tuberkulose, men likevel finnes det lite kunnskap om de sosiale faktorene.
I stedet har ekspertene lagt mye vekt på innovasjon og produksjon av ny antibiotika, kjemoterapi og krevende behandlingsløp som ikke tar høyde for den sosiale virkeligheten som pasientene befinner seg i.
Det er dette informasjonsgapet den nye studien har hatt som ambisjon å tette.
Opplever en forverring av problemet
Til tross for medisinsk forskning, internasjonalt fokus gjennom mange år og WHOs uttalte mål om å utrydde tuberkulose, så er det lite optimisme å melde blant studie-deltakerne i Etiopia. Unisont melder de om en stadig forverring av problemet med resistent tuberkulose.
– Alle deltakerne i studien opplevde at problemet blir verre, en forverring forsterket av sosioøkonomiske faktorer. Kosthold blir trukket fram som en av flere årsaker, ettersom kost spiller en rolle både i å forhindre sykdom og i hvordan en syk person vil tåle behandlingen, forklarer Mussie.
Trange og dårlige boforhold, dårlige arbeidsforhold, overfylt offentlig transport, forflytning, dårlig helsekommunikasjon og manglende økonomi til å følge nødvendig behandling, er andre grunner som blir trukket fram som vesentlige i spredningen av sykdommen.
– Eksistensen av disse faktorene gjør at resistent tuberkulose bør sees på som en sykdom som kommer av fattigdom, argumenterer Mussie.
Annonse
– Fattigdom spiller ikke bare en rolle gjennom manglende kapasitet i helsesystemet, men er også en faktor i hvor sårbare mennesker er overfor sykdommen.
Mangler medisinsk kunnskap om sykdom og spredning
Helsearbeiderne som ble intervjuet i studien, fortalte at de opplever at kunnskapsnivået om resistent tuberkulose hos befolkningen er lavt. Dette gjaldt også i områder med stor utbredelse av sykdommen.
Det var vanlig å forveksle symptomene for tuberkulose med influensa og andre mildere sykdommer som det ikke er kultur for å oppsøke lege om.
Å oppsøke et helsesenter har også praktiske barrierer for pasientene da det ofte er langt å reise og innebærer tapt arbeidsinntekt.
Helsepersonell opplevde videre at pasientene hadde en skepsis til helsetjenesten og moderne medisin. Kulturelle verdier gjerne blir vektlagt fremfor vitenskapelig kunnskap.
– Helsearbeiderne opplevde at pasienter og pårørende ofte ikke tar nødvendige grep for å beskytte seg og sine for smitte, selv om de er informert om konsekvensene. Nærhet mellom mennesker er viktig i etiopisk kultur, men bidrar samtidig til å spre smitte raskere, særlig blant fattige som bor og lever tett, sier Mussie.
Spredning av sykdom kan forhindres gjennom forebyggende tiltak som at pasient og pårørende dekker seg til med maske og unngår ubeskyttet nærkontakt, men dette er råd som blir ignorert som et resultat av kultur og gjennom manglende kunnskap og forståelse for sykdommen.
– Mangelfull klinisk kunnskap og opplæring gjør det også krevende for helsepersonell å videreformidle konsekvens og nødvendige tiltak for å hindre spredning. Helsepersonell forklarer at de noen ganger føler seg ute av stand til å svare på behandlingsrelaterte spørsmål fra pasienten, forklarer Mussie.
Kontroversielt å snakke om fattigdom
Fattigdom som årsak til multiresistent tuberkulose er omstridt, men det bør det ikke være, ifølge forskerne.
Uregelmessig behandling og monoterapi – behandling hvor pasienten bare bruker ett legemiddel, er mindre sannsynlig i velstående samfunn. Det samme gjelder behandling med antibiotika som blir avbrutt av pasienten før den er ferdig. Ifølge WHO er dette de viktigste grunnene til at tuberkulose utvikler resistens.
Annonse
– Denne studien viser at det er umulig å overkomme resistent tuberkulose uten å peke på fattigdom som en årsak til sykdommen. Ved å ta et skritt tilbake fra det smale fokuset på biomedisinske faktorer, bør forskning og helseprogrammer anerkjenne at de sosiale og strukturelle barrierene er like viktige som det som foregår inni menneskekroppen, konkluderer Mussie.
