Svenske og amerikanske forskere har fulgt over 16.000 barn født i Sverige fra fødsel og opp i 20-årene.
De fant flere biomarkører som kan være koblet til utviklingsforstyrrelser som autisme, ADHD og intellektuelle funksjonsnedsettelser.
Ifølge forskerne selv er dette den første studien som har undersøkt tarmfloraens sammensetning ved spedbarnsalder og utviklingen av nervesystemet senere i livet.
Lenge før diagnose
– Det er bemerkelsesverdig at det er mulig å finne biomarkører i navlestrengsblod eller i barnets avføring mer enn ti år før en diagnose blir satt.
Han forteller at de finner et tydelig skille i tarmbakteriene til de barna som utviklet autisme og ADHD og de som ikke gjorde det.
Flere ørebetennelser
Ludvigsson forteller i intervjuet med Linköpings universitet at de har funnet assosiasjoner til noen faktorer som påvirker tarmbakterier.
Dette gjelder for eksempel antibiotikabehandling i løpet av barnets første leveår.
Særlig barn som hadde hatt flere ørebetennelser i sitt første leveår, hadde økt risiko.
Forskerne mistenker at det kan kobles til antibiotikabehandlingen, ikke til selve infeksjonen. En mulig forklaring er at antibiotika forstyrrer sammensetningen i tarmfloraen, mener de.
Studien tyder også på at risikoen for utviklingsforstyrrelser øker om foreldrene røyker. Omvendt har amming en beskyttende effekt.
Høyere nivåer av PFNAS
Det viste seg også at barn som senere fikk diagnosen hadde lavere nivåer av flere viktige fettstoffer i blodet fra navlestrengen.
En av disse var linolensyre, som er nødvendig for å danne Omega 3-fettsyrer i kroppen. Disse er betennelsesdempende og har flere effekter på hjernen.
Annonse
Den samme gruppen hadde også høyere nivåer av et PFNAS-stoff.
Dette er en gruppe stoffer som brukes som flammehemmere og som har vist seg å påvirke immunsystemet negativt. Dette kommer inn i kroppen gjennom drikkevann, mat og luften vi puster i.
– En flott studie
Rasmus Goll er overlege og professor institutt for klinisk medisin ved UiT Norges arktiske universitet. Han har lest studien.
– Dette er en veldig flott studie der forskerne har samlet masse data over tid og dermed klart å skaffe både klinisk informasjon og biologiske prøver lenge før diagnosene blir stilt.
De største styrken til studien er designet og det store antallet personer som er studert, mener Goll.
Også noen svakheter
Men det er også noen svakheter ved studien, påpeker han.
Et av flere problemer er at de kliniske opplysningene, som diett, røyking og antibiotikabruk, er basert på spørreskjema til foreldrene. De skal svare på hva som skjedde de siste to til fem årene.
– Å svare retrospektivt kan gi en del støy og mangelfull registrering. Bare en ting som diett er uhyre vanskelig å få gode data på. Husker du hva du spiste til middag forrige tirsdag?
Litt vel entusiastisk
Forskerne har her et omfattende datasett, og dette er et uhyre komplekst problem. Forskernes konklusjoner, for eksempel når det gjelder rollen antibiotika kan ha, kan virke litt entusiastiske, mener Goll.
Annonse
– De argumenterer med at de ser endringer i tarmfloraen før diagnosen blir stilt. Dette styrker avgjort observasjonen.
Årsak eller virkning?
Det er imidlertid fortsatt et stykke vei til å si at antibiotika er årsaken til utviklingsforstyrrelsene, mener han.
– Vi vet ikke om endringene er en årsak eller en virkning. Det kan like gjerne være påvirket av en tredje prosess som er i gang lenge før diagnosen settes.
Observasjonene må følges opp med nye studier der man kan målrette analysene mot det som så interessant ut i dette første materialet, mener Goll.