Får du ofte lyst på noe søtt? Dulter du stadig borti ting? Eller hører du på den samme sangen om og om igjen?

Slik er det å ha ADHD, skal vi tro videoer på TikTok.

Men disse opplevelsene er helt vanlige for mange mennesker, ifølge to psykologer.

De gikk gjennom nesten 100 TikTok-videoer om den nevrologiske forstyrrelsen for å vurdere kvaliteten på innholdet.

Dommen? Halvparten av symptomene som ble beskrevet, er ikke offisielle ADHD-symptomer.

Det viser en ny studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Plos One.

Menneskelige opplevelser

Videoene om ADHD som forskerne plukket ut, var de 100 mest sette den dagen.

I gjennomsnitt hadde hver video blitt sett rundt 5 millioner ganger. Noen mye mindre, andre mye mer.

Flertallet av beskrivelsene som ikke var et offisielt ADHD-symptom, hadde noe til felles.

Nemlig at de skildret normale menneskelige opplevelser.

– Kan bidra til å vaske ut diagnosen

Det kan være uheldig, mener Stian Orm. Han forsker på ADHD ved Universitetet i Innlandet.

Hvis folk kjenner seg igjen, kan de sette på seg en merkelapp de ikke har.

– Det kan bidra til å vaske ut hva diagnosen er og bidra til å tenne litt opp under stigma eller fordommer som finnes, sier Orm.

Slike fordommer kan være at ADHD ikke er en ekte diagnose.

Overspising og nedstemthet

Tiktokerne beskrev også ting som er vanligst for andre psykiske lidelser.

Det kunne være å overspise, som ofte er tegn på en spiseforstyrrelse. Eller å kjenne seg nedstemt, som er typisk for depresjon.

I tillegg beskrev innholdsskaperne erfaringer som er utbredt blant folk med ADHD.

Men de er ikke kjernesymptomer, skriver Vasileia Karasavva til forskning.no. 

Forskeren ved University of British Columbia, Canada, er en av dem som står bak den nye studien.

Noen av tiktokerne beskrev for eksempel problemer med å skape bånd til andre.

– Det er sant at mange med ADHD sliter med sosiale relasjoner. Men samtidig er det flere andre faktorer som spiller inn, som personlighet, temperament, oppdragelse og verdiene dine, som også spiller en enorm rolle, påpeker Karasavva.

Mener forskerne har brukt strenge kriterier

Forskerne har brukt de offisielle amerikanske kriteriene for å få en ADHD-diagnose som fasit.

Dette er strengt, mener Stian Orm.

At mye faller utenfor en slik definisjon, er ikke så overraskende, synes den norske forskeren.

– Jeg tenker kanskje at diagnosekriteriene ikke fanger den fulle erfaringen ved det å leve med en diagnose eller en tilstand, sier Orm.

Depresjon og angst er for eksempel vanligere blant de som har ADHD enn ellers i befolkningen, ifølge Orms forskning.

Advarer mot å støte vekk enn gruppe

Eva Mayerhöffer synes heller ikke informasjonen i videoene er spesielt grell, uttaler hun til videnskab.dk. 

Hun forsker på desinformasjon i sosiale medier ved Roskilde Universitet i Danmark.

– Vi skal passe oss for å bruke begrepet desinformasjon for mye, sier Mayerhöffer til den danske nettavisen. 

Forskeren advarer mot å støte fra seg en gruppe av befolkningen.

Hun minner om hvordan mange følte seg stemplet som konspirasjonsteoretikere under covid-19-pandemien.

– Selv erfarne fagfolk vil være uenige

Stian Orm trekker også frem en annen svakhet ved den nye studien.

De to psykologene vurderte ikke innholdet i videoene helt likt.

Da hadde det vært naturlig å hente inn flere eksperter til å vurdere påstandene, mener forskeren ved Universitetet i Innlandet.

Uenighetene mellom psykologene tyder også på at fasiten ikke er så enkel.

– Selv erfarne fagfolk vil være litt uenige om hva som kan karakteriseres som et ADHD-symptom, sier Orm.

Vanlige erfaringer kan bikke over

Noen vanlige opplevelser kan jo også bikke over til å bli et symptom, påpeker Orm.

Vi kan alle slite med konsentrasjonen eller gjøre noe impulsivt. Begge eksempler på kjernesymptomer på ADHD.

Men for en som faktisk har diagnosen, oppleves det mye mer intenst.

– Det er jo mange ting som kan gjelde mange av oss, men når det når en hyppighet eller alvorlighetsgrad som gir utfordringer i hverdagen, det er da det tipper over grensa til å bli et diagnostisk symptom, sier Orm.

Halvparten solgte produkter eller ba om penger

Vasileia Karasavva trekker frem et annet poeng fra studien.

Nemlig at alle tiktokerne kanskje ikke bare er opptatt av å spre kunnskap.

– Det som overrasket meg mest, var at halvparten av innholdsskaperne enten solgte et produkt de hevdet kunne hjelpe mot ADHD-symptomer eller rett og slett ba om penger, skriver Karasavva.

I tillegg til de som tjener penger på salg og donasjoner, får flere også betalt indirekte.

Tiktok lønner folk som har en stor følgeskare. Og dess flere som ser videoene deres, dess mer betaler de. 

Derfor er det lurt å være litt kritisk når du ser videoer om ADHD på sosiale medier, påpeker Karasavva.

– Jeg ville vært på vakt mot folk som virker veldig selvsikre, snakker i store ord og prøver å selge meg noe. Dessverre er det kanskje viktigere for noen å gå viralt enn å være vitenskapelig korrekt, sier forskeren ved University of British Columbia.

Kan være fint å se andre med samme diagnose

Samtidig understreker forskerne i studien at en del av videoene har høy faglig kvalitet.

Informasjon om ADHD på sosiale medier kan absolutt være positivt, mener også Orm.

Så lenge innholdet er riktig, kan slike videoer spre kunnskap og være en støtte for dem som har denne tilstanden.

– For en nydiagnostisert tenåring som har fått en ADHD-diagnose, så kan det jo være noe fint i å se at en person som er litt kjent eller har fått mange likes, også har det, sier forskeren ved Universitetet i Innlandet.

Referanse

V. Karasavva mfl.: A double-edged hashtag: Evaluation of #ADHD-related TikTok content and its associations with perceptions of ADHD, PLoS ONE, mars 2025.

LES OGSÅ

Stadig flere unge jenter får ADHD-diagnose

Forskere mistenker at autisme og ADHD kan kobles til forstyrrelser i tarmbakteriene

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev