– Dette skaper turbulens, sier arkeolog ved Kulturhistorisk museum om forslaget til ny kulturminnelov.
På Sem i Eiker lå det en gang et maktsentrum i Norge. Det vet vi, fordi funn fra metalldetektorister førte til at jordet her måtte utgraves, før bonden fikk drenere.(Foto: Kulturhistorisk museum)
Det var funn fra metalldetektorister som pekte mot at det kunne ligge noe stort på jordet på Sem i Eiker. I 2014 leverte de inn mynter fra
vikingtiden og middelalderen og en særegen nål fra bronsealderen, rundt 600 f.Kr.
– Det som står, er ullent, og det er vanskelig å få grep om hva de har ment, sier Marte Spangen, arkeolog ved Kulturhistorisk museum.
Det utvalget skriver om metallsøking, kan nemlig tolkes som at steder som Sem
i framtida kan forbli uoppdaget, ifølge arkeologer forskning.no har snakket med.
Ikke mulig i praksis
Marte Spangen ved Kulturhistorisk museum i Oslo synes det er vanskelig å få tak på hva kulturmiljølovutvalget egentlig mener at metalldetektorister skal få lov til å gjøre.(Foto: Privat)
Den nye paragrafen om metallsøking slår fast at det ikke er
lov å søke etter løse kulturminner hvis søket kan skade dette løse
kulturminnet.
I teksten om paragrafen utdyper utvalget hva de mener med
dette.
Her står det at metallsøkerne må være sikre på at de ikke
graver opp eller tar med seg gjenstander som er vernet. I lovforslaget vil det si
alt som er fra før 1650.
Metalldetektoren sier jo ikke «pip, før 1650» eller «pip, dette er fra etter 1650».
Jes Martens, arkeolog
– I praksis er jo det veldig vanskelig å
gjennomføre. Hele poenget med metallsøk er at du ikke vet hva du graver opp. Og
da ser det jo ut som at du ikke kan grave, sier Spangen.
– Det som ligger i denne teksten, kan tolkes som at
de sikter mot et de facto forbud mot privat metallsøk, sier hun.
Hun skal effektivisere systemer for innlevering av og forskning på funn. Og det skulle lages en app.
– Arbeidet med appen setter vi litt på hold nå til vi skjønner hva dette innebærer. Blir det forbud, så er det jo ikke behov for den appen, sier Spangen.
Metallsøk i ny kulturmiljølov
Den nye paragrafen om metallsøk:
§ 36 Søk etter jordfaste
og lause kulturminne
Metallsøk og andre søk etter lause kulturminne som nemnt
i § 33 kan ikkje gjerast dersom søket kan skade det lause kulturminnet.
Like eins gjeld forbodet i § 18 mot tiltak og aktivitetar som kan skade
eller på annan måte påverke automatisk freda jordfaste kulturminne.
Under paragrafen skriver utvalget at dette ikke er et forbud
mot søkevirksomhet. Det står samtidig at «åtferdsnorma som lova legg opp til,
om ikkje å skade eller gjere inngrep som fører til fare for skade, inneber at
det ikkje er tillate å grave opp moglege funn.»
Tekst fra kapittel 27 i NOU-en, 27.6, regulering av søkjeverksemd:
Dei som driv privat
søkjeverksemd etter kulturminne, kan berre grave og ta opp kulturminne som
ikkje har vern etter lova som jordfaste eller lause kulturminne. Det inneber at
dei må vere trygge på at dei lause kulturminna dei finn og eventuelt tek med, ikkje
er gjenstandar fram til og med 1650, og at dei ikkje er del av eit jordfast
kulturminne.
– Dette skaper turbulens. Det er et forslag og noe som må vurderes nærmere før vi kommer med en skriftlig reaksjon og innspill til den videre prosessen med å utvikle loven.
Formuleringene i NOU-en overrasker, forteller Spangen. Hun har inntrykk av at samarbeidet med metalldetektorister er godt.
– Riksantikvaren har retningslinjer som regulerer dette, og det er en forståelse av at det er stort forskningspotensial i dette materialet.
Annonse
– Det kan jo ingen vite!
Arkeolog Jes Martens blir forbløffet av at NOU-en sier at metallsøkere må være helt trygge på at de ikke graver opp eller tar med seg noe som er fra før 1650.
– Det kan jo ingen vite! Metalldetektoren sier jo ikke «pip, før 1650» eller «pip, dette er fra etter 1650». Den sier «dette er gull, dette er metall». Å følge dette, er jo et forbud i så fall. Det er ikke bra, sier han.
– Vi har jo akkurat klart å få til en fredelig og god sameksistens mellom arkeologene og detektoristene, og Kulturhistorisk museum har i mange år hatt et godt samarbeid med dem i flere
konkrete prosjekter.
Også med dagens lov er det regler om graving etter gjenstander. Et lite spadestikk kan være nok til å
ødelegge bevaringsforholdene til for eksempel en grav. Metallsøkere skal holde seg unna områder som er fredet og registrerte kulturminner.
Det vanligste er å søke i pløyd mark, altså på jorder, før våronna og etter innhøsting. Det er ansett som greit, fordi ting som er å finne her, ellers ville blitt ødelagt av jordbruket.
– En bestemmelse som gjør at ting må bli liggende i pløyelaget, er det samme som å si at disse skal forsvinne, sier Martens.
Lovteksten kan forstås som at dagens praksis fortsetter, understreker han.
– Men teksten i NOU-en er mer vidtgående enn lovteksten. Hvis disse bemerkningene er med i tolkninger av loven fremover, så kan praksisen endre seg, sier Martens.
– Hvis noen oppfatter dette som en innstramming, så er det en misforståelse, sier utvalgsleder Gunnar O. Hæreid.
– Vi sier at det ikke er lov å skade kulturminner, og det er ikke lov etter dagens lov heller. Dette er tenkt som en presisering og videreføring av gjeldende rett.
Annonse
Hæreid, som til vanlig er assisterende statsforvalter i Vestland, ønsker ikke å kommentere innholdet i NOU-en ut over dette.
– Det er ikke ryddig å gå inn på en diskusjon om de formuleringene et samlet utvalg har kommet fram til i NOU-en. Det som står, er det som står, sier han.
– Så er det viktig at folk bruker retten til å fremme sine synspunkter og kommer med innspill videre i prosessen. Det er ikke i NOU-en at slaget står. Det er bra om alle synsmåter rundt dette spørsmålet og andre spørsmål kommer tydelig fram i høringsrunden.
– Alle som er engasjert, sprengleser dette for å
sette seg inn i og forstå hva forslaget innebærer, sier Morten Eek.
For snart 20 år siden var han med og startet opp Rygene Detektorklubb
i Stavanger. På Vestlandet gir været anledning til detektorsøk året rundt, og
Eek er ute og søker minst noen hundre timer i året.
Da Rygene Detektorklubb i Stavanger ble startet for 20 år siden, var interessen for metalldetektorsøk i Norge veldig beskjeden og relativt uorganisert, forteller Morten Eek.(Foto: Privat)
– I all hovedsak opplever vi at her søker en å
styrke kulturminnevernet og bygge på eksisterende beste praksis, som innebærer tett
og godt samarbeid mellom de som driver med metalldetekting og kulturminnevernet,
sier den erfarne metalldetektoristen.
– Vi ser oss som en frivillig instans som driver et viktig
redningsarbeid for metallobjekter som i dag ligger ubeskyttet i pløyelaget. Vi
er de siste som har sjans til å komme inn og berge disse før de er fortapt.
Eek påpeker at detektoristene ikke kan lastes for at det
ikke er penger eller systemer til å håndtere alle funn som kommer inn.
NOU-en tar opp at enkelte ikke leverer inn
spesielt dyrebare mynter. Det har vært enkelthendelser og enkeltpersoner som har
opptrådt useriøst, sier Eek. Men dette er ikke representativt eller utbredt på noen måte, mener han.
– De klubbene jeg har kjennskap til, driver veldig samvittighetsfullt og seriøst. Vi driver en hobby i fullt flomlys der mange følger nøye med på hvordan vi opptrer, og vi er avhengige av tillit.
Liberalt i Danmark, forbudt i Sverige
Danmark har vært mest liberale og tillatt privat metallsøkevirksomhet
over lang tid.
– De har fått frem et materiale der som er veldig
interessant, forteller Marte Spangen fra Kulturhistorisk museum i Oslo.
Arkeolog Jes Martens er selv dansk og forteller at metallsøkere har gitt Danmark en helt annen forståelse av sin forhistorie enn sine naboland. Metallsøkerne er i ferd med å gjøre det samme for Norge, mener han.
I Sverige er metallsøking forbudt hvis du ikke har fått tillatelse og betalt en avgift. Det er også forbudt å bære med seg metallsøker i kjente kulturminneområder.
– Hvis du sammenligner over grensa der, mellom
Skåne – som var dansk frem til midten av 1600-tallet – og Danmark, så får du helt
ulike bilder av historien. Fordi de ikke har samme typen materiale å basere seg
på, sier Spangen.
Også ellers i Europa er det ulike holdninger og ulike lovverk
for metallsøking, forteller Spangen. I Frankrike er det for eksempel forbudt, mens det i England
er veldig liberalt.