Nylig fortalte arkeologer ved Kulturhistorisk museum at de har gravd ut det som kanskje var Nordens største bygg på 200-tallet. 

Det var funn fra metalldetektorister som pekte mot at det kunne ligge noe stort på jordet på Sem i Eiker. I 2014 leverte de inn mynter fra vikingtiden og middelalderen og en særegen nål fra bronsealderen, rundt 600 f.Kr.

Nå skaper forslaget til ny kulturmiljølov uro, nettopp på grunn av en formulering om metallsøkere. 

– Det som står, er ullent, og det er vanskelig å få grep om hva de har ment, sier Marte Spangen, arkeolog ved Kulturhistorisk museum.

Det utvalget skriver om metallsøking, kan nemlig tolkes som at steder som Sem i framtida kan forbli uoppdaget, ifølge arkeologer forskning.no har snakket med.

Ikke mulig i praksis

Den nye paragrafen om metallsøking slår fast at det ikke er lov å søke etter løse kulturminner hvis søket kan skade dette løse kulturminnet.

I teksten om paragrafen utdyper utvalget hva de mener med dette.

Her står det at metallsøkerne må være sikre på at de ikke graver opp eller tar med seg gjenstander som er vernet. I lovforslaget vil det si alt som er fra før 1650.

– I praksis er jo det veldig vanskelig å gjennomføre. Hele poenget med metallsøk er at du ikke vet hva du graver opp. Og da ser det jo ut som at du ikke kan grave, sier Spangen.

– Det som ligger i denne teksten, kan tolkes som at de sikter mot et de facto forbud mot privat metallsøk, sier hun.

Setter arbeid på hold

Spangen jobber spesielt med metallsøkerfunn. Mengden funn fra metalldetektorister har eksplodert de siste ti årene.  

Hun skal effektivisere systemer for innlevering av og forskning på funn. Og det skulle lages en app.

– Arbeidet med appen setter vi litt på hold nå til vi skjønner hva dette innebærer. Blir det forbud, så er det jo ikke behov for den appen, sier Spangen.

– Dette skaper turbulens. Det er et forslag og noe som må vurderes nærmere før vi kommer med en skriftlig reaksjon og innspill til den videre prosessen med å utvikle loven. 

Formuleringene i NOU-en overrasker, forteller Spangen. Hun har inntrykk av at samarbeidet med metalldetektorister er godt.

– Riksantikvaren har retningslinjer som regulerer dette, og det er en forståelse av at det er stort forskningspotensial i dette materialet.

– Det kan jo ingen vite!

Arkeolog Jes Martens blir forbløffet av at NOU-en sier at metallsøkere må være helt trygge på at de ikke graver opp eller tar med seg noe som er fra før 1650.

– Det kan jo ingen vite! Metalldetektoren sier jo ikke «pip, før 1650» eller «pip, dette er fra etter 1650». Den sier «dette er gull, dette er metall». Å følge dette, er jo et forbud i så fall. Det er ikke bra, sier han.

– Vi har jo akkurat klart å få til en fredelig og god sameksistens mellom arkeologene og detektoristene, og Kulturhistorisk museum har i mange år hatt et godt samarbeid med dem i flere konkrete prosjekter.

Også med dagens lov er det regler om graving etter gjenstander. Et lite spadestikk kan være nok til å ødelegge bevaringsforholdene til for eksempel en grav. Metallsøkere skal holde seg unna områder som er fredet og registrerte kulturminner. 

Det vanligste er å søke i pløyd mark, altså på jorder, før våronna og etter innhøsting. Det er ansett som greit, fordi ting som er å finne her, ellers ville blitt ødelagt av jordbruket.

– En bestemmelse som gjør at ting må bli liggende i pløyelaget, er det samme som å si at disse skal forsvinne, sier Martens.

Lovteksten kan forstås som at dagens praksis fortsetter, understreker han. 

– Men teksten i NOU-en er mer vidtgående enn lovteksten. Hvis disse bemerkningene er med i tolkninger av loven fremover, så kan praksisen endre seg, sier Martens.

Utvalgsleder: – En misforståelse

– Hvis noen oppfatter dette som en innstramming, så er det en misforståelse, sier utvalgsleder Gunnar O. Hæreid.

– Vi sier at det ikke er lov å skade kulturminner, og det er ikke lov etter dagens lov heller. Dette er tenkt som en presisering og videreføring av gjeldende rett.

Hæreid, som til vanlig er assisterende statsforvalter i Vestland, ønsker ikke å kommentere innholdet i NOU-en ut over dette.

– Det er ikke ryddig å gå inn på en diskusjon om de formuleringene et samlet utvalg har kommet fram til i NOU-en. Det som står, er det som står, sier han.

– Så er det viktig at folk bruker retten til å fremme sine synspunkter og kommer med innspill videre i prosessen. Det er ikke i NOU-en at slaget står. Det er bra om alle synsmåter rundt dette spørsmålet og andre spørsmål kommer tydelig fram i høringsrunden.

Sprengleser for å forstå

– Alle som er engasjert, sprengleser dette for å sette seg inn i og forstå hva forslaget innebærer, sier Morten Eek.

For snart 20 år siden var han med og startet opp Rygene Detektorklubb i Stavanger. På Vestlandet gir været anledning til detektorsøk året rundt, og Eek er ute og søker minst noen hundre timer i året.

– I all hovedsak opplever vi at her søker en å styrke kulturminnevernet og bygge på eksisterende beste praksis, som innebærer tett og godt samarbeid mellom de som driver med metalldetekting og kulturminnevernet, sier den erfarne metalldetektoristen.

– Vi ser oss som en frivillig instans som driver et viktig redningsarbeid for metallobjekter som i dag ligger ubeskyttet i pløyelaget. Vi er de siste som har sjans til å komme inn og berge disse før de er fortapt.

Eek påpeker at detektoristene ikke kan lastes for at det ikke er penger eller systemer til å håndtere alle funn som kommer inn.

NOU-en tar opp at enkelte ikke leverer inn spesielt dyrebare mynter. Det har vært enkelthendelser og enkeltpersoner som har opptrådt useriøst, sier Eek. Men dette er ikke representativt eller utbredt på noen måte, mener han. 

– De klubbene jeg har kjennskap til, driver veldig samvittighetsfullt og seriøst. Vi driver en hobby i fullt flomlys der mange følger nøye med på hvordan vi opptrer, og vi er avhengige av tillit. 

LES OGSÅ

1.500 år gammelt mysterium: Første gullgubbe funnet i Østfold

Terje fant gull – i fylket som er på metalldetektor-toppen

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev