De slår på stortromma, forskerne som roper varsku om barns helse og kjemikalier.

I en kommentarartikkel i tidsskriftet The New England Journal of Medicine skriver de at barn lider og dør av sykdommer som nyere forskning kobler til kjemikalier.

Ikke-smittsomme sykdommer er den største årsaken til sykdom og dødsfall blant barn i dag, skriver de. Og forekomsten av disse sykdommene øker.

Det er snakk om kreft, fedme, diabetes 2 og astma. En dobling i medfødte feil i menns reproduktive system. Og autisme og andre forstyrrelser i utviklingen av adferd og tenkning.

– Sammenhenger mellom mye brukte kjemikalier og sykdom hos barn fortsetter å bli oppdaget bekymringsverdig ofte, og det er sannsynlig at det er flere – fortsatt ukjente – koblinger, skriver forskerne.

Skal vi beskytte barna våre mot farene ved disse kjemikaliene, må lovverket oppdateres, mener de. Og hele kjemikalieindustrien må omorganiseres på en måte som prioriterer barns helse.

Mer kjemikalier, men også mer forskning

Produksjonen av syntetiske kjemikalier har økt eksplosjonsartet siden 1950-tallet og er ventet å fortsette å vokse, skriver forskerne.

De viser til at det finnes rundt 350.000 kjemikalier, kjemikalieblandinger og plasttyper i globale oversikter. Mange av disse vet vi lite om. En stor del av dem vet vi ingenting om på grunn av lovverk som beskytter konkurransefortrinn.

Men forskningen på barn og effekter av kjemikalier har også tiltatt, i hvert fall de siste 25 årene. Det skjer etter at større skandaler har vist klart og tydelig at slike kjemikalier kan skade fostre og at barn er mye mer sårbare for effekten av skadelige kjemikalier enn voksne.

«Barn og voksne blir utsatt for miljøgifter og andre helseskadelige stoffer i mat og miljøet vi lever i. Foster og spedbarn er mest sårbare», slår også FHI fast på sine sider om miljøgifter og helse i Norge.

For dårlig regelverk

– Bevisene er så overveldende, og effektene av disse syntetiske kjemikaliene er så skadelige for barn, at det å ikke gjøre noe ikke lenger er et alternativ, sier Daniele Mandrioli til avisa the Guardian.

Mandrioli leder et kreftforskningssenter i Italia og er en av forskerne bak artikkelen.

– Vår artikkel understreker at et paradigmeskifte i hvordan vi tester og godkjenner kjemikalier, er helt nødvendig for å sikre barns helse, sier hun.

I USA godkjennes kjemikalier uten at produsenter må bevise at de ikke er skadelige, skriver forskerne. EUs kjemikalieregelverk, REACH, som også omfatter Norge, er noe bedre, men langt fra bra nok, mener de.

Godkjenningene av kjemikalier i EU hviler for sterkt på data fra industrien selv, og disse aksepteres uten særlig kontroll, hevder forskerne.

Bevise at de ikke er farlige, før godkjenning

I stedet for dagens system, der farene ved kjemikaliene og ulike typer plast oppdages gradvis – først etter at vi har tatt dem i bruk, ser forskerne for seg et system som ligner mer på godkjenning av legemidler.

Legemiddelindustrien må bevise at et nytt legemiddel ikke er skadelig, gjennom omfattende testing, før noe kan godkjennes for bruk i mennesker.

Forskerne ønsker også bindende globale avtaler gjennom FN og økonomiske investeringer på nivå med det verden satser på fornybar energi.

– Forurensning fra syntetiske kjemikalier og plast er en stor global utfordring som forverres raskt. Fortsatt ukontrollert økning i produksjonen av fossil-karbonbaserte kjemikalier setter verdens barn i fare og truer menneskehetens evne til reproduksjon, skriver de.

Koblingen miljøgifter og kreft

I artikkelen i NEJM skriver forskerne at kreftforekomsten hos barn har økt med 35 prosent, med henvisning til amerikansk statistikk.

Kreftregisteret i Norge opplyser at de har hatt en liten økning i kreftforekomst blant barn og unge, spesielt like før tusenårsskiftet. Forskerne tror dette kan skyldes at flere svulster ble oppdaget i takt med økt tilgang på MR-maskiner.

– Men vi kjenner godt til koblingen mellom miljøgifter og kreft, og dette er absolutt noe som må høyere opp på dagsordenen, sier Ingrid Stenstavold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

– Vi trenger flere tester og å se på langtidskonsekvensene av produktene. I dag er det en del kjemikalier som merkes som ufarlige, men som har vist seg å være skadelige etter flere tiår med bruk.

Kreftforeningen er enige i at det trengs bedre regulering og oppfølging, både i Norge, EU og globalt.

– Kreftforeningen er opptatt av å være føre var i denne sammenhengen, særlig når det gjelder barn og unge. Vi oppfordrer derfor både myndigheter, tilsynsorganer og produsenter til å gjøre det de kan for å redusere utslipp og eksponering fra miljøgifter. Vi ønsker også mer forskning på feltet og bidrar selv til en studie hos Kreftregisteret om fluorstoffer, forteller Stenstavold.

Advarte mot å spise fisk

Overlege Anne-Lise Bjørke-Monsen er en av forskerne som gikk ut i media i fjor sommer og advarte om at særlig barn og gravide måtte spise mindre fisk.

Hun er med i interessegruppen Miljøgifter og folkehelse.

– Dette med hvorvidt vi bør spise mer eller mindre fet fisk er et slående eksempel på det denne kommentaren i NEJM handler om, sier Bjørke-Monsen.

Hun peker på at Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en rapport konkluderer med at nivået av miljøgifter hos den norske befolkningen er altfor høyt og at fet fisk, etterfulgt av meieriprodukter, er hovedkilden. I en VKM-rapport fra 2022 anbefales det likevel å spise mer av maten som inneholder mest miljøgifter.

Økt inntak av fisk vil føre til at nesten alle aldersgrupper vil overskride tålegrensen for miljøgiftene som er vurdert, skriver VKM. De nevner at effekter av dette er dårligere sædkvalitet hos menn og lavere effekt av vaksiner hos barn.

«VKM har ikke beregnet i hvilken grad disse helseutfallene bidrar til sykdomsbyrden i Norge», skriver komiteen.

– Hva med føre var?

Det er dette Monsen og kollegaene tok et oppgjør med i fjor sommer.

– Forskerne i NEJM sier at disse tingene ikke blir tatt tak i, at de blir bagatellisert, glemt. Og jeg føler jo at det var det som skjedde etter vår artikkel. Den burde blitt skikkelig debattert, ikke bare avvist ved å henvise til at det er miljøgifter i all mat og det å spise fisk er kjempebra, sier Bjørke-Monsen.

– Dessverre er det slik i dag at mange nordmenn, særlig barn, har et inntak av farlige miljøgifter som er over de anbefalte tålegrensene. Det burde følgelig være naturlig å fokusere på hvordan vi kan redusere inntaket av disse miljøgiftene. Men advarsler om at inntak av fet fisk kan være skadelig, tones ned. Hvor ble det av føre-var-prinsippet? spør hun.

VKM mener at deres budskap om at fisken er trygg å spise, har druknet i mediesakene som heller har fokusert på farer. Det skriver de i en kronikk fra oktober 2024, der de også slår fast at:

«Vi mener at grunnlaget for å fraråde noen å spise de vanligste fiskesortene på grunn av miljøgifter er tynt, og vi står trygt i vår hovedkonklusjon: Fordelene ved å spise fisk er større enn ulempene.»

Norge vil ha strengere system

Norge er et av landene bak et forslag om å forby miljøgiftene PFAS. Denne gruppen på over 10.000 kjemikalier er knyttet til flere helserisikoer. De omtales som evighetskjemikalier, fordi det tar så lang tid før de er ute av kroppen vår og naturen.

– Vi trenger strengere regelverk for å beskytte barn og voksne mot farlige miljøgifter, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til forskning.no og viser til at Norge er på ballen.

I fjor sommer skrev blant annet Norge brev til EU-parlamentet og ba om «fortgang i arbeidet med å forby miljøgifter i Europa». «Slike kjemikalier kan gi kreft, skade forplantningsevnen og forstyrre hormonsystemet», skrev departementet i en pressemelding. Det er særlig barn, gravide og andre sårbare grupper som rammes.

– Norge jobber med at det europeiske regelverket og hvordan vi følger opp dette i Norge, skal ivareta folks trygghet mot helsefarlige produkter. Man skal være trygg på at produktene man kjøper i Norge, ikke er helsefarlige, sier Eriksen.

Vil jevnlig overvåke miljøgifter i kroppene våre

Line Småstuen Haug har forsket på helseeffekter av miljøgifter og deltatt i risikovurderinger i EFSA, EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet.

– Det er bra at det settes fokus på kjemikalier vi omgir oss med og hvordan de reguleres, sier Småstuen Haug, om artikkelen i NEJM.

FHI-forskeren er også prosjektleder for Miljøbiobanken, som skal måle og overvåke folks eksponering for miljøgifter i Norge. De samlet inn blodprøver i 2016 og 2017, og en ny innsamling er i gang i år. Men helst vil forskerne samle inn prøver hvert tredje år.

Haug har tidligere sagt til forskning.no at det er urovekkende at vi ikke jevnlig samler inn prøver som gjør at vi kan overvåke miljøgifter i kroppene våre.

– Artikkelen påpeker at det kan være nyttig å overvåke den generelle befolkningens eksponering ved biomonitorering, altså målinger av kjemikalier i prøver fra mennesker. Det er noe jeg støtter, og på Folkehelseinstituttet jobber vi med å skaffe finansiering til jevnlig overvåkning av den norske befolkningens eksponering for blant annet miljøgifter, sier hun.

LES OGSÅ

Disse miljøgiftene er overalt – og de gjør noe med gutters pubertet

Forsker: – Vi er forsøkskaniner for den kjemiske industrien

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev