Først handlet det bare om diabetes type 2.

I sprøytene med Wegovy og Ozempic fra det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk er semaglutid virkestoffet.

Semaglutid virker på diabetes ved å etterligne et naturlig hormon i kroppen kalt GLP-1. Dette hormonet spiller nemlig en viktig rolle i reguleringen av blodsukkernivået i kroppen.

Medisinen Ozempic har vist seg svært nyttig for personer med type 2-diabetes.

Men leger la også merke til noe helt annet da diabetespasientene fikk semaglutid. Veldig mange av pasientene fortalte om en interessant bivirkning: 

De gikk mye ned i vekt.

Vekttapet skyldtes ikke bare bedre regulering av blodsukkeret. Pasientene kjente seg rett og slett mer mette og fikk mindre appetitt.

Studier bekreftet etter hvert at det pasientene fortalte, i høy grad var riktig. 

Selges under to ulike navn

Semaglutid selges under to ulike navn. Det kalles Ozempic når det selges til diabetikere. Det kalles Wegovy når det selges for vektreduksjon. 

Akkurat som Novo Nordisk, har den amerikanske produsenten Eli Lily valgt å bruke to ulike navn på medisinen sin avhengig av om den gis for diabetes type 2 (Mounjaro) eller vektreduksjon (Zepbound).

Rusavhengighet, Alzheimers, nyresykdom, snorking …

Mindre fedme eller overvekt bringer med seg flere positive helsegevinster hos en pasient: Fra økt bevegelighet og mindre leddsmerter, til bedre mental helse og lavere risiko for visse krefttyper.

Men kanskje er medisinene som etterligner det naturlige GLP-1-hormonet, i stand til enda mye mer. Nye studier har så langt vist lovende resultater for blant annet: 

• Hjerteinnfarkt og slag
• Nyresykdom
• Rusavhengighet
• Søvnapné
• Alzheimers

Er det riktig?

Kan det virkelig stemme at forekomsten av alle disse svært utbredte lidelsene skal kunne reduseres til dels kraftig med det vi trodde var en diabetesmedisin?

Geir Selbæk er forskningssjef hos Nasjonalt senter for aldring og helse og en person norske medier stadig kontakter om Alzheimers og demens.

Han forteller at han har vurdert å tipse norske medier om hva som nå holder på å skje på Alzheimers-fronten. 

Men Selbæk har holdt litt igjen.

– Det er en voldsom hype omkring GLP-legemidlene nå, og i sånne perioder oppstår det gjerne indikasjoner som senere viser seg å ikke holde mål.

– Men dette er gode studier og svært interessante funn, understreker Selbæk.

– Sammenhengen med redusert risiko for demens eller Alzheimers er relativt sterk, og det finnes mulige mekanismer som kan forklare en slik sammenheng.

Tror vektreduksjon er det viktigste

Jøran Hjelmesæth er seksjonsoverlege ved hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold og professor ved Universitetet i Oslo. 

Han følger svært interessert med på denne forskningen. Men helt overbevist er han ikke.

– Studier kan ennå ikke fortelle oss noe sikkert om at disse medisinene har en egeneffekt, ut over effekten som kommer av vektreduksjonen hos pasientene, sier Hjelmesæth til forskning.no.

– Inntil jeg ser gode studier som forteller meg noe annet, så tror jeg at vektreduksjonen er det viktigste. Det gjelder for eksempel ved hjerte- og karlidelser og ved søvnapné.

Også Selbæk vedkjenner at det er for tidlig å si.

– Så langt har vi bare resultater fra observasjonsbaserte studier blant personer med diabetes. For å anbefale å bruke disse medisinene på Alzheimers-pasienter, trenger vi flere studier som viser samme resultat. Helst bør studiene være på grupper som ikke har diabetes.

Mindre demens og mindre reduksjon av hjernevolum

Likevel er det flere studier som er interessante for demensforskerne. 

Geir Selbæk trekker fram en ny svensk studie publisert i tidsskriftet The Lancet. Den har sett på 88.000 personer over 65 år med type 2-diabetes. 

Deltagerne hadde fått tre ulike diabetesmedisiner.

Forskerne i Sverige fant at de som fikk GLP-legemidler, hadde lavere risiko for å utvikle demens enn deltagerne som fikk de to andre diabetesmedisinene. 

Risikoen var henholdsvis 32 prosent og 23 prosent lavere. 

Forskerne konkluderer derfor med at GLP-legemiddelet viste seg å kunne redusere risikoen for demens hos eldre.

En annen studie ved Imperial College London fant at pasienter med mild Alzheimers som fikk et GLP-legemiddel i ett år, fikk nesten 50 prosent mindre reduksjon i hjernevolum i områder som er viktige for hukommelse, læring, språk og beslutningstaking, sammenlignet med dem som fikk placebo. Redusert hjernevolum er vanlig ved Alzheimers.

Hundre pasienter i studie ved norsk sykehus

Per Selnes er overlege ved Akershus universitetssykehus og leder nå en norsk studie hvor rundt hundre deltagere i et tidlig stadium av Alzheimers sykdom får semaglutid i tablettform. 

Studien som kalles EVOKE, har rundt 3.000 deltagere internasjonalt og er finansiert av Novo Nordisk.

– Vi vet at det er registrert mye mindre demens hos pasienter som har fått GLP-legemidler, sier Selnes til forskning.no.

– Vi vet ikke sikkert hvorfor disse legemidlene skulle virke. Men det er flere teorier.

– I dyreforsøk har man vist at medisinen bremser avleiringen av proteiner i hjernebarken. Disse plakkene er den grunnleggende forandringen ved Alzheimers sykdom. Man har i dyreforsøk også sett at medikamentet fører til mindre betennelse både i nervesystemet og i kroppen, samt at hukommelsen bedres.

– Noen mindre studier på mennesker har også antydet lignende effekter.

Diabetes i hjernen?

Per Selnes nevner også en annen teori. 

Den går ut på at Alzheimers er en slags diabetes i hjernen.

– Noen snakker nå om Alzheimers som «diabetes type 3». Denne teorien handler om at det kan være en kobling mellom insulinresistens i hjernen og utviklingen av Alzheimers.

– Kanskje vil vi finne at det er en kombinasjon av disse effektene som bremser utviklingen av Alzheimers sykdom, sier Selnes.

Han peker på at GLP-legemidlene nå er blitt brukt av mange og at de anses for å være et forholdsvis sikkert legemiddel.

– Det er veldig gode grunner til å prøve ut dette, mener han.

Handler det om betennelser i kroppen?

Skulle alt, eller iallfall vesentlige deler av de foreløpige resultatene, vise seg å stemme – så blir altså det store spørsmålet: 

Hva er det med de nye medisinene som skaper de gunstige effektene?

Et mulig stikkord i sammenheng med Alzheimers og kanskje også andre lidelser er – som både Selbæk og Selnes nevner – betennelser i kroppen.

Betennelser er en del av kroppens naturlige immunrespons på skader eller infeksjoner. 

Men kroniske betennelser skader vev i kroppen. Betennelser er en kjent driver bak sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer, og det som kalles autoimmune sykdommer.

Kanskje aktiverer disse legemidlene grunnleggende beskyttelsesmekanismer i cellene. 

Mekanismer som reduserer betennelser og fjerner avfallsstoffer.

Forskerne vet at tarmen vår ofte er utsatt for infeksjoner etter et måltid. Og GLP-legemidlene er allerede kjent for å kunne dempe slike betennelser.

GLP-1 er altså et hormon – et kjemisk signalstoff som sender beskjeder rundt i kroppen. Det vanlige er at dette hormonet frigjøres etter at du har spist. Når hormonet kommer inn i blodet, bidrar det til å regulere glukosenivået. GLP-1 gjør også at du føler deg mett.

Handler det egentlig om vektreduksjonen?

– Hypotesen om at GLP-legemidlene har en egeneffekt utover vektreduksjonen, er selvfølgelig interessant, sier Jøran Hjelmesæth.

Hjelmesæth har selv nylig vært med og publisert en studie der forskerne har sett på effekten av slankelegemidler på smerter ved kneartrose. Effekten var tydelig og god. Men effekten var ikke mulig å skille fra effekten av pasientenes vektreduksjon, forteller han.

– Skal vi klare å teste dette og si noe sikkert, så er vi nødt til å sette opp studier der to grupper deltagere går like mye ned i vekt. Den ene gruppen ved hjelp av slankemedisiner. Den andre gruppen uten medisinsk hjelp. Men noen slik studie er ikke gjort ennå.

Sannsynlig effekt på rusavhengighet

Hjelmesæth synes det virker mest sannsynlig at GLP-legemidlene også kan ha en uavhengig effekt på avhengighet av alkohol og kanskje også andre rusmidler.

– Vi vet at et stoff som semaglutid ikke bare øker metthetsfølelsen av mat. Det demper også belønningsmekanismene i hjernen knyttet til god mat og god drikke.

– Derfor virker det sannsynlig at det også kan dempe virkningen i hjernens belønningssenter av alkohol og kanskje andre rusmidler.

– Men også her mangler vi de gode studiene som må til, før vi kan trekke noen endelige konklusjoner.

Hva med bivirkningene – for folk og for økonomien?

Rapporterte bivirkninger av GLP-legemidler er blant annet kvalme, diaré, oppkast og forstoppelse. Bivirkningene varierer i hyppighet og alvorlighetsgrad.

Så langt er det rapportert at de fleste bivirkningene er milde, og mer alvorlige bivirkninger er sjeldne.

Effektene for samfunnet og økonomien kan samtidig være kraftige.

To argumenter mot GLP-legemidlene som du kanskje har hørt, handler om at de er dyre og at du kanskje må ta dem resten av livet.

Iallfall det første kan vise seg å være midlertidig.

Kopier av de dyre legemidlene er så smått i salg. I India venter en stor legemiddelindustri på at patenter snart vil gå ut. I Kina står også mange legemiddelprodusenter klare. 

I tillegg er flere titalls nye GLP-legemidler og andre lignende medisiner nå på vei gjennom kliniske tester. Ett anslag er ifølge tidsskriftet The Economist at så mange som 300 varianter av legemidlene nå er under utprøving.

For forbrukerne betyr det høyst sannsynlig bedre og billigere legemidler. Og for helsemyndigheter i mange land vil det bli et spørsmål om prisen for medisinene kan lønne seg om man sparer penger på en friskere befolkning.

Mindre salg av mat. Mer salg av kosmetikk

Selskapene bak tjener samtidig enorme summer. 

Selskapene Novo Nordisk og Eli Lily har nå, takket være GLP-legemidlene sine, en børsverdi på til sammen mer enn 14.000 milliarder norske kroner. Novo Nordisk er alene verdt fem ganger så mye som Equinor, Norges klart mest verdifulle selskap.

Men ikke alle gleder seg: Deler av den globale matindustrien følger skremt med på utviklingen, rapporterer tidsskriftet The Economist.

Spesielt de delene av matindustrien som selger usunne og kaloririke matvarer med mye sukker og fett, kan få merke konsekvensene.

Det amerikanske finansselskapet Morgan Stanley fant i en undersøkelse ut at pasienter reduserer kaloriinntaket sitt med mellom 20 og 30 prosent etter å ha brukt slankemedisiner.

Andre analytikere varsler økt etterspørsel etter sportsutstyr, og ikke minst skjønnhetsprodukter, når folk opplever at de går mye ned i vekt og kanskje får bedre generell helse. 

Dersom den gjennomsnittlige flypassasjeren i USA går ned 4,5 kilo, så kan det bare for flyselskapet United Airlines sin del kunne føre til at selskapet får mulighet til å spare hele 80 millioner dollar i årlige utgifter til flydrivstoff. 

På grunn av lettere flypassasjerer.

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev

Kilder og referanser:

UCL News: «‘Weight loss’ drug semaglutide linked to better heart health», mai 2024.

John Deanfield m.fl: «Semaglutide and cardiovascular outcomes in patients with obesity and prevalent heart failure: a prespecified analysis of the SELECT trial», The Lancet, august 2024

Vlado Perkovic m.fl: «Effects of Semaglutide on Chronic Kidney Disease in Patients with Type 2 Diabetes», , The New England Journal of Medicine, mai 2024.

Fatima Quddos m.fl: «Semaglutide and Tirzepatide reduce alcohol consumption in individuals with obesity», Nature, mai 2024.

Fares Qeadan m.fl: «The association between glucose-dependent insulinotropic polypeptide and/or glucagon-like peptide-1 receptor agonist prescriptions and substance-related outcomes in patients with opioid and alcohol use disorders: A real-world data analysis», Addiction, oktober 2024.

William Wang m.fl: «Associations of semaglutide with incidence and recurrence of alcohol use disorder in real-world population», Nature communications, mai 2024.

M. R. Atul m.fl: «Tirzepatide for the Treatment of Obstructive Sleep Apnea and Obesity», New England Journal of Medicine, 2024

W. Wang m.fl: «Associations of semaglutide with first-time diagnosis of Alzheimer’s disease in patients with type 2 diabetes: Target trial emulation using nationwide real-world data in the US», Alzheimer’s and Dementia, 2024

«Competition will make weight-loss drugs better, cheaper and bigger», artikkel I The Economist, oktober 2024

«GLP-1s like Ozempic are among the most important drug breakthroughs ever», artikkel I The Economist, oktober 2024