Ved denne sjøen på Grønland bodde det nordboere. Hvorfor forlot de gården?(Foto: Sascha Krüger/Nationalmuseet)
Plutselig forsvant vikingenes etterkommere – studie gir ny ledetråd i mysteriet
Gåten om nordboerne på Grønland har forundret forskere i årevis. En ny studie avviser nå teorien om at tørke drev dem bort.
Mads HjermindJustesenJournalist i Videnskab.dk
Publisert
Det er fortsatt et mysterium hva som skjedde med vikingenes etterkommere, nordboerne, på Grønland. Rundt år 1400 forsvant de plutselig.
En dansk studie kommer nå med en ny ledetråd, forteller Sascha Krüger, som er miljøarkeolog ved Nationalmuseet i København.
Hvem var nordboerne?
Nordboerne var et nordisk folk som bodde sørvest på Grønland fra år 985 (hvis sagaene stemmer) til siste halvdel av 1400-tallet.
Det var Eirik Raude fra Jæren (født ca. 950) som grunnla den første bosetningen på det landet han kalte Grønland, ifølge skriftlige islandske kilder fra middelalderen. Han slo seg ned på Austerbygd, mens andre nybyggere dro lenger mot nord til Vesterbygd.
Arkeologene kan se at de to bygdene ble forlatt med cirka 100 års mellomrum. Hvor de ble av, er et mysterium.
I studien har forskere fra Nationalmuseet foretatt pollenanalyser av sedimentavleiringer fra en innsjø på Grønland hvor noen nordboere slo seg ned og bygde en gård.
Jordbruket utarmet jorda
Pollenanalysene viser at nordboerne utarmet jorda gjennom jordbruket sitt. Det skjedde i så stor grad at arbeidsinnsatsen de måtte legge i å gjødsle jorda for å holde den fruktbar, til slutt ble ekstrem.
Renée Enevold, som ikke selv har bidratt til studien, kaller den «stor og grundig». Palynologen fra Moesgaard Museum jobber med analyse av mikrofossiler som blant annet pollen.
Hun har lest studien og er imponert. Men hun påpeker også at studien ikke konkluderer entydig om nordboernes forsvinning.
– Det er som i en rettssak der vi finner indisier. Forskerne her har funnet en del indisier for påstanden sin. Men om det var akkurat derfor de forlot stedet, er det vanskelig å si, sier hun.
Det Renée Enevold synes spesielt interessant ved studien, er at den har relevans for oss i dag fordi den viser hva som kan skje når jordbruk tærer på naturen.
Forlot gården
De danske forskerne er langt fra de eneste som har prøvd å finne ut hva som skjedde med nordboerne på Grønland. Forskerne bak en amerikansk studie i 2022 argumenterte for at nordboernes forsvinning skyldtes tørke.
Men gjennom pollenanalyser fra sedimentavleiringer i den samme innsjøen som de amerikanske forskerne undersøkte, kunne Sascha Krüger og hans kolleger se at tørkeperioden først fant sted 400 år senere.
– Sedimentavleiringer fra innsjøer er som et arkiv. Pollen fra de ulike lagene i innsjøen vitner om hva som skjedde hvert år, sier Krüger.
Forskerne kunne se hvordan næringsstoffene fra jorda falt gjennom årene.
For ved å dyrke marka, tærte nordboerne på jordas næringsstoffer. Det skjedde samtidig som klimaet ble kaldere. Til sammen førte dette til at innhøstingsperioden ble kortere og dårligere.
Nordboerne prøvde å motvirke tapet av næringsstoffer ved å gjødsle jorden, og det hjalp. Men etter hvert ble arbeidsbyrden for stor, ifølge forskerne.
Dette var altså en av hovedårsakene til at nordboerne i 1330 måtte forlate gården som forskerne fant sedimentavleiringer i nærheten av. Nordboerne flyttet bort, før de forsvant helt fra Grønland rundt år 1400.
Krüger mener at studien fungerer som en viktig brikke i mysteriet om hva som skjedde med nordboerne. Det er likevel ikke den avgjørende brikken, vedgår han:
Annonse
– Vi vet fortsatt ikke hva som skjedde med nordboerne til slutt.
Studien forteller likevel en historie som er relevant i dag, mener Krüger. For da nordboerne kom til Grønland fra Island, kom de også til et annet klima.
– De kom til Grønland med sitt jordbrukssystem fra Island og Norge. Men dette landbruket passet ikke på Grønland, sier han.
De prøvde å få systemet til å fungere, men lyktes ikke. Det mener han er sammenlignbart med hvordan vi i dag driver jordbruk i Nord-Europa.
– Vårt europeiske jordbruk stammer opprinnelig fra området i Midtøsten som vi kaller den «fruktbare halvmåne». Men dette jordbrukssystemet egner seg ikke helt i Nord-Europa, som for eksempel Nord-Tyskland og Danmark.
Derfor mener Sascha Krüger at studien indirekte tjener som en advarsel for vår tid. Nordboernes kamp med jorden er et varsel om at det har sin pris når mennesker prøver å underlegge seg naturen i stedet for å tilpasse seg klimaet.
– Det gir kanskje ikke økonomisk mening i starten. Men med tiden kan regningen bli mye større hvis en ikke tilpasser seg, sier han.