Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Det er store forskjeller mellom nasjoner når det kommer til hvor mange som vil kjempe for landet sitt. Norge ligger helt i topp.

(Foto: Johanne Søstuen, Forsvaret)

Nesten 9 av 10 nordmenn er villige til å kjempe for landet sitt

Andelen er den aller høyeste blant vestlige land.

Marte Dæhlen Journalist

Publisert tirsdag 22. oktober 2024 - 00:01

Det er krig i Ukraina, Midtøsten og Afrika.

Sannsynligheten for krig i Norge er fremdeles lav. Likevel mener Forsvarskommisjonen at Norges forsvar er for lite og for sårbart.

For hva om det rett og slett blir krig? Hvor mange av oss er villige til å kjempe for landet vårt?

Ni av ti nordmenn vil slåss

Nesten 9 av 10 nordmenn, ifølge en internasjonal undersøkelse fra 2022.

Dette er et høyt tall i forhold til resten av verden.

I Sverige er 80 prosent villige til å kjempe for landet sitt, i Finland og Danmark er tallet 75 prosent.

Helt på bunn i verden ligger Japan med 13 prosent, Spania med 33 prosent og Italia med 37 prosent.

Figuren inkluderer de ti øverste og de ti nederste landene når det gjelder forsvarsvilje i befolkningen.

Hvorfor vil noen slåss?

– Det er vanskelig å si hva som er forklaringen på dette, sier Ruben Mathisen. Han er forsker ved Institutt for sammenliknende politikk på Universitetet i Bergen.

Det er Mathisen som har laget figuren over. Han har likevel en teori:

Nordmenns assosiasjoner til krig handler om den forrige store krigen Norge var en del av.

Nemlig den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig.

Ruben Mathisen er forsker ved Universitetet i Bergen.

Motstandsbevegelsen gir gode assosiasjoner

– Andre verdenskrig kan gi assosiasjoner til motstandsbevegelsen, som sees på som noe positivt, sier Mathisen.

Selv om krigen brøt ut for over 80 år siden, blir vi fremdeles minnet om den. Det finnes utallige bøker og filmer om krigen, og nye kommer til.

Vietnam, som ligger på topp i figuren, hadde sin egen motstandskamp mot amerikanerne på 60- og 70-tallet, under Vietnamkrigen.

– Ser vi nederst på figuren, kan vi finne en liknende tendens, sier Mathisen.

De som ligger nederst

Nederst ligger nemlig landene som tapte andre verdenskrig, Japan, Italia og Tyskland.

Der er andelen som er villige til å kjempe for landet sitt betydelig lavere.

I Tyskland er det 45 prosent, Italia 37 prosent og Japan bare 13 prosent.

– Så det handler kanskje om hvilke assosiasjoner som vekkes når man stiller dette spørsmålet til et representativt utvalg, sier Mathisen.

Om undersøkelsen:

Folkene bak World Value Survey spurte 1.123 personer i Norge om de er villige til å slåss for landet sitt. Personene utgjør et såkalt representativt utvalg, noe som betyr at den speiler befolkningen i Norge. Undersøkelsen har tatt hensyn til alder, kjønn, bosted, utdanningsnivå og inntekt for å reflektere variasjonen i befolkningen.

Spørsmålet var formulert slik: Selvfølgelig håper vi at det ikke blir en ny krig, men hvis det skulle skje, er du villig til å slåss for landet ditt?

Rundt 88 prosent svarte altså ja, 10 prosent svarte nei og 2 prosent svarte vet ikke.

De måtte også svare på andre spørsmål om alt fra arbeid, religion og politikk til familie og toleranse.

– World Value Survey er et stort internasjonalt spørreundersøkelses-prosjekt der forskere måler folks verdier. Spørreskjemaet går ut til mange land over hele verden – og til alle kontinentene, sier Ruben Berge Mathisen, forsker ved Universitetet i Bergen.

Han har selv brukt World Value Survey i forskningen sin.

Om nordmenn fremdeles er villig til å kjempe for landet sitt etter at krigen i Ukraina og Midtøsten brøt ut, får vi vite når World Value Survey avslutter den nyeste spørreundersøkelsen sin i 2026.

Blant norske soldater

Én som har forsket på nordmenns forsvars- og kampvilje, er FFI-forsker Nina Hellum. Hun har sett spesielt på forsvarsviljen blant norske soldater.

Dette er folk som skiller seg fra den representative nordmannen fra World Value Service-undersøkelsen. De er allerede inne i det militære systemet og har måttet reflektere rundt kampviljen sin og at de skal være villige til å ta og ofre livet sitt.

Hellum tror likevel Marthinsen er inne på noe når han mener folk i Norge har positive assosiasjoner til krig.

Hun har stilt soldatene spørsmål om hva som motiverer dem, og hva som gjør dem villige til å ofre og ta et liv.

«Hvem gjør du det for, og hva er det som gjør det verdt det for deg?»

Mamma og makker

Mamma, øvrige familie, venner og kjæreste. Dette var svarene hun fikk da hun startet med forskningen sin 2009.

Soldatene kjempet også spesielt for kompisen i skyttergrava. I dag kalles dette en makker. I førstegangstjenesten har soldatene alltid en makker, en de skal ofre alt for og vice versa.

Men rundt 2014 og 2015 begynte hun å få litt andre svar.

Frihet og demokrati

Da handlet svarene mer om Norge og de norske verdiene – om den friheten vi har, forteller Hellum.

– De svarte fremdeles at de kjemper for familien. Men nå dreide flere av svarene seg om samfunnet vårt, og hva de verdsetter ved det og ønsker å ta vare på, sier hun til forskning.no.

Hellum tror kanskje noen av endringene kan ha en sammenheng med den russiske annekteringen av Krym i 2014. I tillegg var det andre ting som skjedde i verden, blant annet den store flyktningkrisen i 2015 og 2016 og en mer usikker global sikkerhetssituasjon med USAs president Trump i spissen.

Hellum peker også på en omdømmekampanje som Forsvaret hadde på denne tiden: «For alt vi har. Og alt vi er». Den handlet om å verne våre viktigste verdier, som for eksempel natur, rettigheter, likeverd, demokrati og ytringsfrihet.

Målet var å sette Forsvaret i nytt lys, og ifølge Hellum, var kampanjen vellykket.

– Det kan også hende soldatene svarer det de tror jeg ville høre, sier Hellum, eller ting de er lært opp til å si.

Kartet viser ulikhetene i forsvarsvilje i Europa.

Forstår de egentlig hva krig er?

Hellum er usikker på om soldatene helt skjønner rekkevidden av å ofre seg selv for landet sitt og hva det egentlig betyr.

– Dette kan ha å gjøre med den glorifiserte idéen om hva krig er og at de ikke selv har konkret erfaring.

Hun har prøvd å tyde om svarene hun får, kan være påvirket av andre verdenskrig. Noen av soldatene forteller helt spesifikt at de er det.

– Flere av dem forteller om bestefar eller oldefar som har vært med i krigen. De har blitt fortalt historier rundt dette, noe som har vært inspirerende, sier Hellum.