Den russiske arbeiderklassen har sannsynligvis tjent mest på Russlands invasjon av Ukraina.(Foto: EPA/ANATOLY MALTSEV/ NTB)
Det er tegn til at krigen begynner å tære på Russlands økonomi, mener forskere
Den russiske befolkningen har fått det mye bedre økonomisk etter invasjonen av Ukraina. Men i det russiske statsbudsjettet for 2025 ser forskere tegn til at krigen begynner å tære på økonomien.
Cecilie Sendstad og Julie Helseth Udal har forsket på russisk økonomi siden lenge før Russland gikk til fullskala invasjon av Ukraina i 2022.
Det er viktig å følge med på den økonomiske utviklingen i Russland, mener de.
Både for å si noe om hvor lenge Russland har råd til å fortsette krigføringen i dagens tempo, men også hvordan det påvirker den jevne russer.
– Det kan igjen si noe om folks vilje til å støtte Putin-regimet, sier Udal.
Russlands-ekspert Julie Helseth Udal graver seg ned i ulike kilder for å få et innblikk i økonomien i Russland. Det blir stadig mer krevende.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Høyere lønn og lavere ledighet
Da de økonomiske sanksjonene, slik som forbudet mot å importere russisk olje og gass, kom, var det mange som trodde at den russiske økonomien sto for fall.
Slik ble det ikke. Russisk økonomi har bydd på mange overraskelser, mener forskerne.
Samfunnsøkonomen Sendstad har regnet seg fram til at krigen i Ukraina koster russerne to milliarder kroner daglig. Likevel har den russiske befolkningen fått det mye bedre økonomisk.
Ifølge Russlands offisielle statistikkbyrå, Rosstat, økte reallønnen i Russland med nesten 8 prosent i 2023. Veksten har fortsatt i 2024.
Arbeidsledigheten er den laveste siden Sovjetunionens fall.
Også de som står utenfor arbeidsstyrken, har fått det bedre økonomisk. Pensjonen økte med 3,3 prosent i 2023.
Nedgang i sosiale utgifter
På statsbudsjettene i 2022, 2023 og 2024 ble ingenting nedprioritert, forteller forskerne.
I statsbudsjettet for 2025 ser forskerne for første gang siden 2022 at noe nedprioriteres. Her legges det opp til en reell nedgang i sosiale utgifter på rundt 20 prosent.
– Dette kan tyde på at Russland har kommet til et punkt hvor de må kutte i enkelte utgifter for å finansiere krigen, sier Udal.
Det kan ramme velferdsordninger og gå ut over den russiske befolkningen på sikt, tror forskerne.
Er dette bare propaganda?
Forskerne må hele tiden stille seg spørsmålet: Kan det virkelig stemme at det bare har gått bedre i russisk økonomi etter at de gikk til krig? Eller er det propaganda for at vi skal se at det går bra i Russland, til tross for sanksjonene?
Annonse
For å kunne svare på dette, må de sette sammen mange ulike kilder.
– Vi bruker for eksempel informasjon fra det som skal være uavhengige meningsmålinger som sier noe om hvordan folk opplever at de har det. Dette er selvsagt informasjon vi må være kritiske til i dagens Russland, sier Udal.
Når de studerer statistikk og meningsmålinger blant private næringsdrivende, ser de for eksempel at de sliter med å få tak i arbeidskraft.
– Det gir oss mer tro på at vi kan stole på den offisielle sysselsettingsstatistikken, selv om vi fortsatt må ta forbehold.
Samfunnsøkonomen Cecilie Sendstad mener at Russlands økonomi har bydd på mange overraskelser.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Arbeiderklassen tjener mest på krigen
Forskere fra det finske forskningsinstituttet BOFIT gjorde tidligere i år en studie av endringer i bankinnskudd i ulike russiske regioner.
De fant uvanlig høy vekst i flere lavinntektsregioner og peker på at disse innskuddene kan brukes til å si noe om hvor soldatene som er rekruttert til krigen, kommer fra.
Når forskerne bryter ned de offisielle russiske tallene for lønnsvekst på ulike føderasjoner, ser de noe av det samme.
Lønnsveksten varierer mellom ulike regioner. I 2023 var den særlig sterk i flere lavinntektsområder.
– Dette kan blant annet skyldes økte lønninger i forsvarsindustrien og at et høyt antall personer fra de aktuelle områdene er rekruttert til krigen i Ukraina. Middelklassen i de store byene har hatt lavere lønnsvekst, forteller Udal.
Det kan altså se ut som om det er den russiske arbeiderklassen som har tjent mest på krigen. De som driver private bedrifter i Russland, har det ikke like enkelt. De har fått høyere kostnader og fra 2025 vil skattenivået også øke, mener Sendstad.
Et signal til Vesten?
Annonse
I statsbudsjettet for 2025 varsler Russland enda en kraftig økning av forsvarsbudsjettet. Nærmere en tredel av statsbudsjettet skal neste år gå til landets væpnede styrker.
Hittil i krigen har Russland bare budsjettert med et forhøyet forsvarsbudsjett i ett år, mens de påfølgende årene har vist nedtrapping til normalnivået. En endring i årets budsjett er at de har lagt inn veldig høye forsvarsutgifter for hele den treårige planperioden.
– Dette kan være et signal til Vesten om at de ikke har tenkt å gi seg med det første, mener Sendstad.
Hvor kommer pengene fra?
Etter at Russland invaderte Ukraina i 2022, har russiske myndigheter brukt mer statlige penger på det meste, ikke bare på forsvar.
Det russiske statsbudsjettet går med dundrende underskudd, mener forskerne. Dette finansieres gjennom å ta opp statsgjeld, øke skatter og tappe midler fra landets «oljefond», i Russland kalt det nasjonale velferdsfondet.
Dette er blant annet penger som skulle gått til pensjoner i framtida.
Den russiske sentralbanksjefen, Elvira Nabiullina, har uttrykt sin bekymring for den økonomiske utviklingen i landet.
Sentralbanken har økt styringsrenten til 19 prosent, og inflasjonen er nå på 9 prosent. Finanspolitikken må strammes enda mer inn for å få ned prisstigningen og inflasjonen, mener hun.
Men statsgjelden forfaller ikke før sent på 2030-tallet. Derfor kan de russiske myndighetene fortsette å bruke penger slik i mange år framover og skyve problemer foran seg, mener forskerne ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).
Jo mindre russerne kjenner krigen på lommeboka, jo mindre grunn er det til å opponere. Den lave arbeidsledigheten og økningen i lønninger og pensjoner bidrar til innenrikspolitisk stabilitet, skrev de i en kronikk tidligere i år.
Annonse
Har snodd seg unna sanksjoner
De russiske økonomene har vært flinke til å sno seg unna sanksjonene, mener Sendstad.
– De har brukt alle verktøyene i verktøykassa for å omstille økonomien. Det mest overraskende er hvordan de har klart å få tak i fartøyer og få fart på eksporten av petroleum, sånn at de kan selge olje og gass i like store kvanta som de gjorde før.
Spesielt India har kommet inn som en viktig importør av petroleum.
Også Kina kjøper nå mye mer olje og gass fra landet, og Russland handler også mer fra Kina.
Fra den internasjonal handelsstatistikken ser forskerne at Kina fyller tomrommet som Vesten etterlater seg.
Teknologi som tidligere kom fra Vesten, kommer nå fra Kina.
– Bedriftseiere sier i spørreundersøkelser fra den russiske sentralbanken at kvaliteten er dårligere og varene dyrere. Dette gjelder blant annet for maskineringsverktøy, som er veldig viktig i forsvarsindustrien. Det er disse verktøyene som gjør at materiell blir masseprodusert, forteller Udal.
Mye mer er gradert
Til tross for at Russland har klart å dreie import og eksport mot andre handelspartnere, har sanksjonene hatt stor betydning, mener Sendstad.
– Russland har, i likhet med Norge, hatt enorme inntektsøkninger fra olje og gass de siste årene. Hadde det ikke vært for sanksjonene, ville den russiske økonomien gått betraktelig bedre, mener Sendstad.
De to forskerne vil fortsette å følge med på utviklingen i russisk økonomi, men innrømmer at det kan bli mer utfordrende framover.
I det siste statsbudsjettet har myndighetene gradert, altså hemmeligholdt, langt mer informasjon enn tidligere år. Og det som er ugradert, inneholder mindre relevant informasjon enn før, forteller Udal.
Annonse
Russiske myndigheter har også holdt tilbake flere andre typer økonomisk statistikk etter fullskalainvasjonen i 2022.
– Økt gradering og hemmelighold gjør jobben vår vanskeligere, og vi må bruke flere kilder til informasjon enn før, sier hun.
