Annonse
Forskere har studert forskjellen i demensrisiko hos personer som fikk to typer vaksiner mot helvetesild.

Vaksine mot helvetesild ser ut til å utsette demens

Det er verdt å undersøke videre, mener forsker. 

Publisert

Kort fortalt

  • En ny studie viser at personer vaksinert mot helvetesild med en ny vaksine har noe lavere risiko for demens.
  • Forskere ved University of Oxford brukte data fra 200.000 amerikanere for å sammenligne effekten av en ny og en gammel vaksine mot helvetesild.
  • Den nye vaksinen viste seg å redusere risikoen for demens med 17 prosent sammenlignet med den eldre vaksinen.
  • Den lavere risikoen innebærer at personene i snitt fikk flere friske dager uten demens enn gruppen som ikke hadde fått denne vaksinen.  
  • Det er fra før kjent at flere vaksiner ser ut til å ha en beskyttende effekt mot demens. Men den nye helvetesildvaksinen beskyttet bedre. 
  • Forskerne oppfordrer ikke til bruk av vaksinen mot demens før det er forsket mer på den. 

Forskning har tidligere antydet at eldre som vaksineres mot helvetesild, har noe lavere risiko for å få demens. 

En studie fra 2023, som inkluderte nesten 300.000 personer, viste for eksempel at vaksinerte hadde lavere risiko. 

Effekten var imidlertid bare tydelig hos kvinner. Studien ga ikke et klart svar på om det var vaksineringen som gjorde utslaget, ifølge en tidligere nyhetsartikkel hos Nature

For noen år siden kom det en ny og mer effektiv vaksine.

I en ny studie har forskere ved University of Oxford i England brukt data fra rundt 200.000 amerikanere. 

Halvparten fikk den gamle vaksinen mot helvetesild, og halvparten fikk den nye. 

Resultatene viser at den nye vaksinen ga til sammen 17 prosent flere friske dager. Det tilsvarer 164 ekstra dager uten en demensdiagnose hos de som etter hvert ble rammet. 

– Bør motivere videre forskning

Studien tyder altså på at vaksine mot helvetesild hadde en viss beskyttende effekt mot demens. 

– Størrelsen og arten av denne studien gjør disse funnene overbevisende, og bør motivere videre forskning, mener Maxime Taquet, som ledet studien i en pressemelding

– Funnene støtter hypotesen om at vaksinasjon mot helvetesild kan forhindre demens. Hvis dette valideres i kliniske studier, kan funnene ha betydelige implikasjoner for eldre, helsetjenester og folkehelse, fortsetter hun. 

Det trengs likevel mer forskning for å bevise at vaksineringen har en effekt og hva som eventuelt er virkningsmekanismen. 

Helvetesild er en sykdom som skyldes at vannkoppevirus blusser opp igjen. 

Etter at man har hatt vannkopper, blir viruset værende i kroppen og trekker seg tilbake i nerveceller, ifølge Helsenorge.no

Immunsystemet holder viruset nede. Men det kan blusse opp igjen senere i livet når immunforsvaret er svekket. Da får man helvetesild som kjennetegnes av smerte, rødhet og små blemmer på noen områder i huden. 

Skifte fra gammel til ny vaksine

Den nye studien er basert på datasett fra USA. 

Den eldre vaksinen mot helvetesild var i bruk i USA frem til 2017. Den heter Zostavax og er basert på svekkede, levende virus. 

Etter 2017 ble vaksinen byttet ut med Shingrix som er mer effektiv og som ikke inneholder levende virus. 

Begge vaksinene er også godkjent i Norge, og den eldre versjonen kan tas av personer over 50 år. Shingrix kan også tas av personer over 18 år og personer med nedsatt immunforsvar. Vaksinene inngår ikke i vaksineprogrammer i Norge. 

Forskerne undersøkte om amerikanere som fikk den mer effektive vaksinen hadde lavere risiko for demens opp til seks år etterpå. 

De så på datasett med 100.000 personer som fikk Zostavax før 2017, og rundt 100.000 som fikk Shingrix etter 2017.

Fem til ni måneder utsettelse 

Personer som tok den nye vaksinen mot helvetesild hadde altså 17 prosent lavere risiko for å få demens enn de som tok den gamle vaksinen mot helvetesild. De fikk altså i snitt flere friske dager. 

Forskerne gjorde også en sammenligning med grupper som hadde fått andre vaksiner: Vaksine mot influensa, difteri og kikhoste. 

Det er fra før kjent at flere vaksiner ser ut til å ha en beskyttende effekt mot demens. Men den nye helvetesildvaksinen beskyttet bedre. 

De som hadde tatt den nye helvetesildvaksinen hadde 23 til 27 prosent lavere risiko enn personer som ikke hadde tatt noen helvetesildvaksine, men som hadde tatt andre vaksiner. Det tilsvarte 5 til 9 flere måneder uten en demensdiagnose.  Vaksinen mot helvetesild så altså ut til å utsette demens over lengre tid enn det andre vaksiner gjorde.

Effekten var tydeligst hos kvinner, men var også til stede hos menn. 

– Studien er svært godt gjennomført og bidrar til tidligere data som indikerer at vaksinering mot helvetesild er assosiert med lavere risiko for demens, sier Tara Spires-Jones, leder for British Neuroscience Association, i en uttalelse hos Science Media Center

– Mer forskning er nødvendig i fremtiden for å fastslå hvorfor denne vaksinen er forbundet med lavere risiko for demens, sier Spires-Jones. 

Paul Harrison, som deltok i studien, sier til The Guardian at flere grupper jobber med spørsmålet om vaksinen mot helvetesild utsetter demens. Han understreker også at det trengs mer kunnskap om dette før folk begynner å agere. 

– Jeg vil absolutt ikke anbefale at folk begynner å kreve vaksinen bare fordi de tror det vil redusere risikoen for demens. 

Har sett samme tendens tidligere

Vaksiner generelt er, som nevnt, funnet i tidligere studier å gi noe redusert risiko for demens. Blant annet er det observert lavere risiko blant personer som har tatt BCG-vaksine i forbindelse med behandling av blærekreft. 

– I noen studier finner man at nesten alle medikamenter er forbundet med økt risiko for demens, med unntak av vaksiner. Vaksiner ser generelt ut til å være assosiert med redusert risiko for demens, sa Håvard Kjesbu Skjellegrind, førsteamanuensis ved NTNU, til forskning.no tidligere i år

Ofte er det vanskelig å si om det er vaksinen som gjorde utslaget, eller om personer som tar vaksiner er mer opptatt av helsa, og dermed kanskje også lever sunnere. 

Alternativt kan det være at vaksiner styrker immunsystemet, eller hjelper kroppen med å slå ned virus og at dette har en positiv effekt.  

Mistanke mot herpesvirus

Det har spesielt vært rettet mistanke mot herpesvirus. Vannkoppevirus er et type herpesvirus. 

DNA fra herpesvirus som gir munnsår er tidligere funnet i ni av ti proteinavleiringer, såkalt plakk i hjernen, som er et av kjennetegnene på Alzheimers sykdom. 

– En av hypotesene på dette området er at herpesvirus-familien er involvert. Det er virus som gir forkjølelsessår, vannkopper, kyssesyke og andre relativt vanlige infeksjoner, sa Skjellegrind. 

– Det spesielle med herpesvirusene er at de gir en livslang infeksjon. Selv om man blir syk av det bare en gang, er viruset fortsatt i kroppen. 

En kobling mellom herpes og demens har vært foreslått i tiår, skriver forskerne i den nye studien, og legger til at denne koblingen fortsatt debatteres. 

Hvis det er en kobling kan det forklare hvorfor den nye vaksinen ga bedre beskyttelse mot demens, og hvorfor beskyttelsen avtok etter hvert. 

Referanse: 

Maxime Taquet, Quentin Dercon, John A. Todd & Paul J. Harrison: «The recombinant shingles vaccine is associated with lower risk of dementia», Nature Medicine, 25. juli 2024. Sammendrag

Få med deg ny forskning om helse:

Powered by Labrador CMS