Ikke alle skoleelever liker nynorsk som fag i skolen. Hermundur Sigmundsson, professor ved NTNU, mener at man må slutte å tvinge ungdommer som sliter på skolen med å lære nynorsk. (Illustrasjonsfoto: Thinkstock)
– Nynorsk bør være valgfag
Det er ikke nødvendigvis det å beherske nynorsk og bokmål som gjør deg smartere, men å beherske flere språk. Det kunne med andre ord like gjerne ha vært kinesisk på timeplanen.
Debatten om nynorsk er i gang i norsk media etter at fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik, mente at karakteren i nynorsk bør fjernes. Både Adresseavisen og Harstad Tidende skriver i sine kommentarer at forskning fra blant annet NTNU viser at de som behersker bokmål og nynorsk, gjør det skarpt på flere andre områder.
Det stemmer, men nynorsk er ikke det eneste rette svaret. Det som gjør deg smartere, er flerspråklighet. Det kunne med andre ord like gjerne ha vært kinesisk som nynorsk på timeplanen.
Driver med mental vektløfting
– Tenk på hjernen som en datamaskin. Man får ikke større harddisk av flerspråklighet, men man får en større prosessor. Man får kort sagt en mer effektiv maskin å jobbe med. Flerspråklige driver med en form for mental vektløfting hele tiden, sier Kristin Melum Eide, professor i språk og litteratur ved NTNU.
Hun er kollega av professor Mila Vulchanova ved NTNU som for noen år siden publiserte en studie som viser at de som behersker nynorsk og bokmål, får samme effekt som de som behersker språk som er mer ulike. Det er denne rapporten media ofte refererer til, men noen ganger uten å nevne at det rapporten handler om er flerspråklighet og ikke nødvendigvis bare nynorsk og bokmål.
Flerspråklige mer kreative
Det Vulchanova og hennes medforskere gjorde, var å ettergå forskningen til en svært kjent språkforsker som heter Ellen Bialystok som er professor ved York University i Toronto. Hun har jobbet med flerspråklighet lenge og har funnet ut at flerspråklige viser større mental fleksibilitet, kognitiv kontroll, metaspråklig bevissthet og kreativitet.
Forskerne sjekket så om dette også var tilfelle for de som behersker bokmål og nynorsk, som er språk som er relativt like. Og det var det.
– Bokmål og nynorsk gir de samme fordelene som har vært observert ved andre språkpar, selv om disse to språkene kan anses å ligge ganske nær hverandre fra et språktypologisk og språkhistorisk perspektiv. Dessuten er det grunn til å tro at forskjellene som finnes på alle nivaåer, er nok til at hjernen håndterer de to målformene som to språk, skriver Vulchanova i rapporten.
Nynorsk som valgfag
Ikke alle barn og ungdommer liker nynorsk som fag i skolen. Hermundur Sigmundsson, professor i psykologi ved NTNU, mener at nynorsk bør være et valgfag.
– Nynorsk i skolen er et politisk valg. Min mening er at det bør være et valgfag slik at elevene kan velge hvilket språk de vil lære seg. Det er mye mer motiverende å lære noe du har lyst til å lære, sier Sigmundsson.
Forskning viser at to av ti norske gutter sliter med å lese. Sigmundsson mener at de som sliter med bokmål, heller må få trene mer på det, enn å måtte lære seg nynorsk i tillegg.
– Man må slutte å tvinge ungdommer som sliter på skolen med å lære seg nynorsk. Mange av dem har mer enn nok med å lære seg bokmål, sier Sigmundsson.
Vulchanova og hennes medforfattere konkluderer derimot i rapporten med at de ulike norske språkformene bør ivaretas.
– Med to offisielle skriftspråk og en rekke ulike dialekter omfatter den norske språksituasjonen flerspråklighet på to nivåer: skriftlig og muntlig. Det er vanlig for nordmenn å tilegne seg både nynorsk og bokmål som skriftspråk i tillegg til én eller flere dialekter, noe som gjør språksituasjonen i Norge helt unik. Norske barn blir eksponert for forskjellige språkformer i hverdagen, og tilegner seg på denne måten flerspråklig kompetanse.
