Studentene var bekymret for at barna ikke skulle forstå alle ordene i de nynorske bøkene. Men det viste seg at det ikke var så problematisk som de først hadde trodd. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mener det bør være nynorske bøker i barnehagen
Studenter som har arbeidet med nynorske barnebøker, blir mer positive til å lese nynorsk barnelitteratur i barnehagen senere.
Det viser en undersøkelse som høgskolelektor i norsk Hilde Dybvik ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjort blant barnehagelærerstudenter.
I løpet av barnehagelærerstudiet skal studentene gjennomføre et arbeidskrav som kombinerer barnelitteratur, medskapende fortelling og tekstproduksjon ved hjelp av digitale verktøy. Arbeidet starter med at studentene velger en nynorsk bildebok som de leser høyt for barna i barnehagen.
I etterkant skal barna lage sin egen fortelling med inspirasjon fra boka som er lest. Her kan barna tegne, bruke plastilina eller annet som studentene fotograferer. Sluttproduktet blir digital fortelling som barna selv har fått være med å lage.
Gjennom Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning er man pålagt å prøve studentene i nynorsk. Dette kan gjøres på mange måter, men dette arbeidskravet skiller seg fra tradisjonell nynorskopplæring ved å tilby andre og mer kreative arbeidsmetoder sammen med barna.
– Å ferdigstille den digitale fortellingen handler om langt mer enn å skrive korrekt nynorsk, sier Dybvik.
Dybvik ønsket å kartlegge barnehagelærerstudenters holdninger til å lese nynorsk barnelitteratur. To klasser var med i undersøkelsen hennes.
Hilde Dybvik er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)
– Flere av studentene sier at de kunne tenke seg å fortsette med å lese bildebøker på nynorsk for barn i barnehagen, sier Dybvik. – Dette var ikke så problematisk som de først hadde trodd.
I undersøkelsen sier et flertall av studentene at de mener at nynorsk litteratur bør være en del av det som leses i barnehagen.
– De erfarer at nynorsken neppe har stått i veien for barnas opplevelse av boka, sier Dybvik, som mener det er interessant dersom studentene gjennomgår en holdningsendring i løpet av arbeidet med den nynorske barneboka i barnehagen.
– Men studentene knytter fremdeles stor usikkerhet til hvorvidt det er heldig å lese på nynorsk for barn og voksne med et annet morsmål enn norsk.
Studentene argumenterer med at det kan være vanskeligere for barna å forstå når boka leses på nynorsk, fordi det kan være ord de ikke forstår.
– Men samtidig tror de fleste studentene at barna fikk like mye ut av lesestunden som om den hadde vært på bokmål, sier Dybvik.
Studentene trekker også fram at nynorsk er en viktig del av språkmangfoldet i Norge. Synliggjøring av flere språk, inkludert det nynorske skriftspråket, vil kunne bidra til toleranse ved å øke aksepten for språklig annerledeshet.
Ser man på Brageprisen for barnelitteratur, har nynorske barnebøker vunnet åtte ganger i løpet av de 15 første årene i dette århundret.
– Det kan bety at det utgis mange gode bøker på nynorsk, og det er synd hvis studentene velger bort disse bøkene fordi de er skrevet på nynorsk, sier Dybvik.
– Dersom studentene er mer positive til å lese nynorsk barnelitteratur i barnehagen, vil dette gi dem flere bøker å velge blant, sier Dybvik.
– Dette vil også føre til at barna tidlig møter nynorsk som en språklig variant gjennom høytlesning, som er frivillig og lystbetont.
Referanse:
Hilde Dybvik: Nynorsk i barnehagelærerutdanningen: fra nynorsk bildebok til digital fortelling, i boka Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen (red.): Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale, Novus forlag, 2017
