– Ved å innføre ambisiøs klimapolitikk kan det i prinsippet være mulig å få ned utslippene uten at den økonomiske veksten blir negativ. Det kan være at veksten blir svakere, men må ikke nødvendigvis gå ned, sier samfunnsøkonom. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Kan utslippskutt og økonomisk vekst gå hånd i hånd?
Byene skal vokse, investeringene skal øke og forbruket skal opp – samtidig skal klimautslippene ned. Er idéen om en grønt voksende økonomi for god til å være sann?
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Denne artikkelen er en del av en artikkelserie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Å utvikle byer og samfunn til å bli bærekraftige, inkluderende og trygge er et av FNs bærekraftmål. Gjennom å gjøre byene våre og samfunnene våre grønnere, smartere, åpnere og mer robuste, kan vi minimere vår påvirkning på miljøet og redusere våre avtrykk og vår belastning på naturen.
– Situasjonen i dag er at stadig flere byer markedsføres som grønne produkter som skal selges på det internasjonale markedet. Det overordnede målet er å tiltrekke seg kapital som skal sikre økonomisk vekst, sier førsteamanuensis i by- og regionplanlegging, Jin Xue.
Hun har i en årrekke forsket på hvorvidt det er mulig at økonomien fortsetter å vokse samtidig som at klimagassutslippene går ned.
– Jeg tror ikke det er mulig å nå målet om en bærekraftig utvikling så lenge idéen om evig vekst ikke blir utfordret, sier NMBU-forskeren.
Grønnvasket byutvikling
Hun viser til en studie som ser på hvordan den svenske byen Malmö, som siden 1970-tallet har gått igjennom en smertefull avindustrialiseringsprosess, har klart å snu opp-ned på kommuneøkonomien ved å markedsføre seg som verdens første bærekraftige by.
– Malmö har blitt et internasjonalt stjerneeksempel på bærekraftig byutvikling og hvert år strømmer titusenvis av arkitekter, byutviklere og andre fagpersoner til byen for å se den grønne, urbane veksten med egne øyne, forteller hun.
Men til tross for utallige priser for den grønne innsatsen, har strategien vist seg å ikke være like bærekraftig for klimaet og miljøet som den er for den økonomiske veksten, ifølge studien.
De nye områdene som har blitt utviklet, med Västra hamnen i front, har tiltrukket seg velstående innbyggere som tiltrekkes av idéen om å bo og leve miljøvennlig som en del av sin klasseidentitet, kommenterer forskerne bak studien.
Men med velstand kommer også forbruk. Samtidig som at Sveriges samlede forbruk doblet seg, ble det tredoblet i Malmö i samme periode. Innbyggerne på Västra hamnen eier også flere biler enn innbyggerne i resten av byen. Et nytt, fleretasjes parkeringshus har blitt bygget i området. Også energiforbruket i de nye byggene, som markedsføres som svært miljøvennlige, har vist seg å ikke være lavere enn i andre svenske standardbygg.
– Dette føyer seg inn i funn fra andre studier i Sverige og internasjonalt som viser en klar positiv sammenheng mellom økonomisk velstand og forbruk, kommenterer Xue.
Og selv om industrien har forlatt den sørsvenske byen, har den ikke forsvunnet. Kockumskranen, som fram til 2002 var et landemerke for Malmös industri, ble solgt til en verft i Sør-Korea hvor skipsbyggingen pågår for fullt.
– Utslippene som en gang stammet fra industriproduksjonen i Malmö slippes nå ut fra verft andre steder som har tatt over produksjonen. Det er jo ikke slik at det ikke lenger bygges skip, poengterer Xue.
Til tross for at Västra hamnen i Malmö har blitt internasjonalt anerkjent som miljøfyrtårn er det materielle forbruket blant innbyggerne i bydelen langt større enn i Sverige forøvrig. (Foto: Helena Nordh)
Mulig å finne balanse mellom vekst og utslippskutt
Er lærdommen for verden for øvrig at den økonomiske veksten ikke kan fortsette?
– Ved å innføre ambisiøs klimapolitikk kan det i prinsippet være mulig å få ned utslippene uten at den økonomiske veksten blir negativ. Det kan være at veksten blir svakere, men må ikke nødvendigvis gå ned, sier samfunnsøkonom og forsker på NMBU, Knut Einar Rosendahl.
At veksten blir svakere, forklarer økonomen ved at klimatiltak ofte er kostnadskrevende, i alle fall de første årene.
Annonse
– Det er klart at det avhenger av hvor raskt man skal redusere utslippene. Dersom de skal reduseres veldig mye, veldig raskt, så kan det bli vanskelig å forene dette med økonomisk vekst.
Ifølge FN må utslippene ned innen ti år, gitt at de holdes stabile i dag. Er ikke det rimelig raskt?
– Jo, det er for så vidt det. Det handler etter mitt syn om å finne den rette balansen mellom økonomisk vekst og det å ta vare på miljøet, som det legges for lite vekt på i dag. Det viktigste er at hele verdens utslipp begynner å falle.
– Umulig med fortsatt vekst og bærekraftig utvikling
Xue faller på sin side stadig tilbake på en 50 år gammel ligning som hun mener viser at bærekraftig utvikling er umulig med fortsatt økonomisk vekst.
Den gamle ligningen kalles eye-pat av de som kjenner den godt, etter den engelske uttalen av IPAT.
– I står for utslipp, p for befolkning, a for materielt forbruk, og t for teknologi, forklarer hun.
Målet er at utslippene skal ned og da må befolkningen, forbruket og teknologiutviklingen virke sammen for at det skal være mulig.
– Når det gjelder verdens befolkning så er det fortsatt slik at vi blir stadig flere mennesker, til tross for at fødselsraten har stabilisert seg i enkelte vestlige land. Spesielt i utviklingsland er befolkningsveksten fortsatt stor, sier Xue.
– Og samtidig som at vi blir flere, er det svært få som utfordrer den etablerte oppfatningen om at det materielle forbruket skal fortsette å øke.
Kun teknologiutviklingen gjenstår for å balansere de to andre oppovervendte grafene for at ikke utslippene skal øke i samme takt.
Annonse
Men de teknologiske nyvinningene er fortsatt langt fra å være effektive og avanserte nok for å kunne bøte for det voksende forbruket, mener Xue. I tillegg blir de mest avanserte teknologiene som er utviklet sjeldent i tatt i bruk i stor nok skala.
Men Rosendahl har på sin side større tro på at teknologiutviklingen for bygg og andre utslippskilder kan utgjøre en forskjell:
– Med andre miljøproblemer, som for eksempel svovelutslipp, har vi sett at utslippene har blitt redusert i perioder med økonomisk vekst. Det er ikke fordi veksten i seg selv fører til lavere utslipp, men fordi folk blir mer opptatt av miljø når de blir rikere, og at nye, grønne teknologier blir utviklet.
– I dag er det dessuten verdt å merke seg at klimagassutslippene i mange av verdens rike land har stabilisert seg.
Er ikke det takket være finanskrisen, som bremset den økonomiske veksten?
– Jo, det stemmer at finanskrisen og den påfølgende økonomiske nedgangen har hatt mye å si for utslippsreduksjonen i for eksempel EU. Men det skyldes også økt bruk av fornybar energi, betydelig energieffektivisering og ulike typer klimapolitikk. I USA har utslippene gått noe ned ved at kull har blitt erstattet med gass.
Svovelutslipp er en ting, men når det gjelder klimagassutslipp har den historiske sammenhengen mellom økt vekst og økte utslipp vist seg å være urokkelig, ifølge Xue:
– I beste fall har det vært perioder hvor vi har sett at vekstraten for utslippene har vært svakere enn den økonomiske veksten, men samlet har utslippene likevel økt.
Men samtidig som at ingeniørstanden jobber med å forbedre teknologiene, skal også miljøavgiftene gjøre sitt, mener Rosendahl:
– Det er bare å gjøre det dyrt nok å forurense, så vil utslippene gå ned. Det er riktignok utfordrende politisk å innføre såpass ambisiøs politikk. En ting er i Norge, hvor det er vanskelig, men tross alt enklere enn i veldig mange andre land. Norge har blant annet en av verdens høyeste CO2-priser.
I Norge gikk utslippene opp med 3,3 prosent mellom 1990 og 2016, mens de gikk ned med 22 prosent i EU i samme periode. Tyder det på at høye miljøavgifter ikke er effektivt nok?
– Vel, Norge er med i EUs klimakvotesystem og har felles mål med unionen hvor utslippene skal ned med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Norge skal gjøre en del på hjemmebane, men bidrar gjennom kvotehandelen til lavere utslipp i Europa.
– Hvis alle kineserne skal kjøpe like mye som nordmenn gjør, har vi tapt
Xue mener derimot at veien til å nå klimamålet om mindre enn to graders global oppvarming, som verdens ledere ble enige om i Parisavtalen, er en annen:
– Alternativet er sammensatt. Men veksten kan ikke fortsette som i dag, og vi må for det første leve et enklere liv materielt sett, sier Xue.
Hun peker på at de rike landene og spesielt Norge og Norden har gode forutsetninger for å være foregangsland for en mer nøktern materiell utvikling ettersom de materielle behovene som mennesket trenger allerede er nådd og mer enn det.
– I Europa og Nord-Amerika har vi tilfredsstilt våre materielle behov langt over det som er grunnleggende for oss. Forskningen viser at økt forbruk utover det vi har i dag ikke vil bidra til at vi blir lykkeligere.
De rike landene er også drivere for et høyere konsum i andre land, påpeker Xue.
– Utviklingslandene ser på de rike landene og tenker at de skal nå den materielle standarden som de ser der. Dersom vi fortsetter å øke den materielle standarden i rike land, istedenfor å bremse den, vil ingen land være fornøyde før de har nådd det øverste nivået.
– Hvis alle kineserne skal kjøpe like mye som nordmenn gjør, har vi tapt, sier hun.
Men for utviklingsland, for eksempel mange afrikanske land, vil veksten fortsatt være viktig, for de har ikke dekket sine grunnleggende materielle behov, påpeker Xue og understreker at fordeling bør være overordnet vekst for å kunne nå målet om en bærekraftig framtid.
Annonse
Referanse:
Holgersen, S. og Malm, A.: “green fix” as crisis management. or, in which world is malmö the world’s greenest city?Geografiske Annaler: Series B, Human Geography. (2016) https://doi.org/10.1111/geob.12081 (sammendrag)
