Saken er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - Les mer
De som tar mange selfies og /eller følger rosabloggere, skaffer seg dyre merkeklær, designvesker, tatoveringer og kosmetiske inngrep oftere enn andre, viser ny forskning.

Selfies får deg til å kjøpe enda mer

Ungdom er utsatt for et enormt kommersielt press, og gjennom selfies påvirker de hverandre til å kjøpe enda mer.

12.4 2018 05:00

Den såkalte selfie-effekten handler om at mange tenåringer og unge voksne – uten å tenke over det – bidrar til økt kjøpepress gjennom å poste selfies på sosiale medier.

Kanskje kledt i sine nye kule merkeklær, eller med sin nye designveske, hjelper de butikker og produsenter av dyre forbruksvarer med gratis markedsføring som de sprer til store vennekretser. De unge tenker neppe over at denne praksisen i neste omgang gjør dem selv sårbare for de kommersielle kreftene.   

For tenåringer og unge voksne er venner den viktigste kilden til kommersielle ønsker og lyster. I en landsrepresentativ undersøkelse med 1700 respondenter i aldersgruppen 16–60, var det omtrent dobbelt så mange av de yngre som sa seg enige i at venners påvirkning betydde mye for hvilke ting de fikk lyst til å kjøpe.

De unge, som er mest på sosiale medier, oppga rimeligvis også langt oftere enn de eldre at hva de ønsket seg ble påvirket av markedsføring på nett.   

– Det var unge deltakere i en intervjustudie om hvordan det er å være ung forbruker i en kommersialisert hverdag, som først satte oss på sporet av selfie-effekten, sier forbruksforsker Lisbet Berg ved SIFO, OsloMet.

Tar bilder av seg selv hver dag

Flere av informantene påpekte at selfier bidro til mer fokus på klær, kropp og utseende:

Man tar jo bilder av seg selv hver dag. Bilder med venner som legges ut på Facebook og Instagram.


Forsker Lisbet Berg ved SIFO, OsloMet. (Foto: Thea Grav Rosenberg / SIFO)

Alle bildene man tar, hele tiden. Sammenlikner seg med andre. Man blir veldig selvfokusert.

Kanskje har det [kommersielle presset] noe med sosiale medier å gjøre? Man tar masse bilder av seg selv, kanskje begynner å studere seg selv litt, alt blir feil, og alt kan man endre på. Jeg tror man gransker seg selv mye, ikke bare ansiktet, men hele kroppen. Jeg tror ikke det var sånn i generasjonen til foreldrene mine. De kan jo umulig ha sett på seg selv så mye som vår generasjon.

Jo flere selfies, jo mer kjøper du

I den etterfølgende landsrepresentative studien viste det seg ganske riktig at hele 69 prosent av jentene og 49 prosent av guttene mellom 16 og 19 år sa at de tok selfies minst én gang i uken, mot bare to prosent av 50–60-åringene.

Rosabloggere, designere og modeller er også noe som appellerer først og fremst til jentene, 38 prosent av de yngste jentene fulgte noen av disse på nett minst en gang i uken. Blant guttene var bare fem prosent opptatt av samme type aktører.

– Våre analyser viser at de som tar mange selfies og/eller følger rosabloggere, skaffer seg dyre merkeklær, designvesker, tatoveringer og kosmetiske inngrep oftere enn andre, uavhengig av kjønn, alder og økonomi, sier forbruksforsker Berg.

– Jo flere selfies, jo mer kjøper du, og jo større sannsynlighet er det for at du kjøper mer enn du selv mener du trenger.

Enormt kommersielt press

De unge skaffer seg mer enten gjennom egne kjøp eller gjennom gaver fra foreldre. Hele 65 prosent av tenåringer og unge voksne mot 33 prosent av de eldre, sa de hadde anskaffet seg dyre merkeklær i løpet av det siste året.

– Tilbydersidens bruk av algoritmer for å tilpasse reklamen til den enkelte forbruker, kombinert med de unges hyppige bruk av sosiale medier, betyr sannsynligvis at dagens unge er utsatt for et enormt kommersielt press, sier Lisbet Berg.

– Smart-telefonen er en meget sterk kommersiell kanal. Det er særlig unge forbrukere som er sårbare i forbrukerrollen.

Referanse:

Lisbet Berg: Young consumers in the digital era: The selfie-effect. International Journal of Consumer Studies. 2018. Sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse