Bokserne Nikolaj Valujev og Evander Holyfield noen dager før kamp i 2008. Som du ser har Valujev de karakteristiske buene på panna. De blir mindre og mindre vanlig hos moderne mennesker. Men hva var de egentlig godt for, og hvorfor har så få av oss disse buene nå?

Hvorfor har de fleste av oss fått så flat panne?

Store buer over øynene var vanlig hos mange tidligere menneskearter, men panna har blitt mye flatere hos de fleste av oss. Hvorfor er det sånn, og hvorfor var buen der opprinnelig?

14.4 2018 05:00

I bildet over ser du den russiske bokseren Nikolaj Valujev, som ble mester i tungvektsboksing to ganger på 2000-tallet. Han har veldig kraftig beinbygning over øynene, som kalles for øyebrynsbuer.

Alle mennesker har disse buene, men de er ofte mye mindre framtredende enn hos Valujev.

Men de fleste tidlige menneskearter hadde enda mer framtredende buer. De var også bredere, og du ser det klart og tydelig på skallene til både Homo Erectus og Homo heidelbergensis


En Homo heidelbergensis-skalle. (Foto: Dorieo/CC BY-SA 3.0)

Men hva var disse buene godt for, og hvorfor har vi ikke disse store buene lengre? Tre britiske og portugisiske forskere har sett nærmere på saken i en artikkel som er publisert i tidsskriftet Nature ecology & evolution.

Tygging og slag?

Mange har kommet med forklaringer på hvorfor disse pannene ser ut som de gjør. En av de foreslåtte forklaringene går ut på at ansiktet utviklet seg for å beskytte mot slag og vold, som du kan lese mer om i denne forskning.no-saken.

En annen teori bak hvorfor vi hadde så kraftige panner henger sammen med tygging og biting. Buene over øynene styrker nemlig skallen, og hodeskallen tåler mer tyggekraft når den er forsterket. 

Men likevel er disse øyenbrynsbuene mye større enn de trenger å være, ifølge forskerne.  

Dataskalle

Forskerne har laget en datasimulering av en skalle som kalles Kabwe-1. Den er av arten Homo heidelbergensis, og er datert til å være mellom 125 000 og 300 000 år gammel.

I datasimuleringen har de eksperimentert med forskjellige størrelser på øyebrynsbuene, og de mener at skallen er sterk nok for kraftig tygging selv om buene gjøres mye mindre kraftige enn de faktisk var.

Dette betyr at det må være en annen grunn til at de er så store. Forskerne mener det har å gjøre med sex.


Dette er hodeskalle fra en moderne kvinne. Her er øyehulebroen ganske liten, sammenlignet med tidlige mennesker. (foto: Falbygdens museum/CC BY-SA 1.0)

Størrelsen teller

Store øyenbrynsbuer kan ha blitt sett på som tiltrekkende, mener forskerne. Den kraftige panna kan utstråle aggresjon og dominanse, og størrelsen på øyenbrynshulene henger sannsynligvis sammen med kjønnshormoner, siden de er av forskjellig størrelse hos menn og kvinner, skriver forskerne.

Dermed kan store øyenbrynsbuer ha blitt forsterket gjennom seksuell seleksjon. Det betyr at de med store buer fikk flere barn.

Men utviklingen av moderne mennesker gikk en annen vei. Det ble viktigere med sosiale ferdigheter og det å kunne uttrykke følelser.

Forskerne argumenterer med at øyenbrynene blir mer uttrykksfulle og bevegelige med mindre øyenbrynsbuer. Dermed ble dette en egenskap som ble mer attraktivt. 

Og etter hvert ble buene mindre og mindre etter hvert som evolusjonen ledet fram til moderne mennesker.


Rekonstruert neandertal-skjellet og en neandertaler, slik de kan ha sett ut. Disse hadde også store øyebrynsbroer. (Foto: Photaro/CC BY-SA 3.0)

Dette er foreløpig bare en hypotese, og forskerne har noen problemer. Blant annet finnes det ikke et kjeveben som hører til Kabwe-1-skallen, så de kan ikke lage en fullstendig simulering av tyggingen.

Referanse:

Godinho mfl: Supraorbital morphology and social dynamics in human evolution. Nature e

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse