Når mennesker sloss med knyttnevene, er det gjerne ansiktet det går hardest utover. Ifølge en ny studie er det beina i ansiktet som knekker oftest under slåsskamper i vår tid.

De samme ansiktsbeina ble mer og mer robuste gjennom menneskehetens tidlige evolusjon, og det kan være fordi ansiktet tilpasset seg voldelige slåsskamper.

Mennesker og våre forfedre har blant annet veldig kraftige kjeveben. Tidligere teorier har gått på at hominidene utviklet et robust og solid ansikt fordi vi har måttet tygge hard mat som frø og røtter.

Men nå mener amerikanske forskere at også øyehulen, kinnbeina og kjevemuskulaturen ble kraftigere for å kunne beskytte ansiktene til våre stamfedre.

De mener også det er en klar kjønnsforskjell når det kommer til disse ansiktstrekkene.

• Les også: Tidlige mennesker kan være samme art

For eksempel har både tidlige og moderne menn mye kraftigere kjeve enn kvinner. Hypotesen om ansiktsbeskyttelse kan forklare denne forskjellen, siden det først og fremst er menn som sloss.

– Det er en kjempeinteressant og godt gjennomarbeidet hypotese, men det er ikke sikkert den forklarer hele historien, sier zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum til forskning.no.

• Les også: Vold formet hendene våre

Hånden som klubbe

De samme forskerne har tidligere lansert en hypotese om at evolusjonen har gjort knyttneven vår til et farlig våpen. Når hånden er knyttet, blir det ømfintlige systemet av sener, muskler og små bein til en effektiv klubbe.

Forskerne peker også på at knyttneven blir svært hard, og ansiktsbein knekker lettere enn bein i hånda.

Dermed er gode knyttnever en vellykket egenskap, og evolusjonen har sørget for at den har utviklet seg videre.

– Hvis dette stemmer, er det også naturlig å tenke at slagets hovedmål, nemlig ansiktet, har utviklet seg i takt med knyttneven for å gi bedre beskyttelse, sier David Carrier ved Universitetet i Utah, en av hovedforfatteren bak studie i en pressemelding.

Forskerne har sett nøye på førmennesket Australopithecus, og mener ansiktsfasongen utviklet seg for å minimere skader fra slag. 

Det eldste eksemplaret av Australopithecus er rundt fire millioner år gammelt, og ble funnet i Kenya.

Noe av grunnlaget for hypotesen er at forskerne tror Australopithecus kunne lage en effektiv knyttneve, men Petter Bøckman er usikker på om det var mulig.

– De kunne nok knytte neven, men spørsmålet er om beina i hånden var harde nok til at de kunne gi et ordentlig slag. Sjimpanser kan ikke slå som oss, på grunn av myke bein i hånden.

• Les også: Tidlige mennesker brukte tannpirker

– Jeg vil gjerne se flere bevis før jeg kan si meg enig i at hånda til Australopithecus kan slås med, sier Bøckman.

Forskerne regner med Australopithecus var stamfaren til vår forfader Homo Habilis, som til slutt førte til det anatomisk moderne mennesket, for rundt 200 000 år siden.

Det pysete moderne mennesket

For en million år siden begynte mennesket å bli mer slik vi kjenner det i dag. Vi har fått mindre styrke i overkroppen og spedere trekk. Forskerne mener hypotesen også reflekteres i de mer finbygde ansiktene våre.

Petter Bøckman forklarer at det er mange faktorer som ligger bak at vi har blitt mer puslete med tiden.

– En av grunnene er seksuell seleksjon. Våre forfedre hadde mye grovere trekk, og de så egentlig eldre ut enn det vi gjør.

– Nå har vi et yngre utseende, og noen ansiktstrekk har blitt mer eller mindre fremtredende fordi det har blitt mer attraktivt.

– Hvis vi hadde møtt noen som levde for 100 000 år siden, hadde vi nok synes personen var ganske stygg.

Menn har heller ikke behov for å være så sterke som forgjengerne våre, som levde i en mye mindre gjestmild verden.

– Vi trenger ikke den store styrken i overkroppen. De måtte slåss for maten sin, mens ingen i dag trenger å utkjempe en kamp med torskefileten i frossendisken.

Beskyttelse eller pynt?

Et bredt, firkantet ansikt med dyptsittende øyne kan gi god fysisk beskyttelse, men det kan også ha blitt slik fordi det ser tøft ut.

– Spørsmålet er om mennesker, og spesielt menn, er bygget for vold eller pynt, sier Petter Bøckman.

Forskerne bak hypotesen har også undersøkt hvordan moderne mennesker bedømmer kampferdighetene til en annen mann, og mener at dette blir gjort på bakgrunn av ansiktsform og stemmen til motstanderen.

– For eksempel ansiktet til 80-talls-actionhelten Dolph Lundgren er ganske brei og firkantet, men er det på grunn av fysisk beskyttelse, eller skal det skremme motstanderen, spekulerer Bøckman.

– Hvis du ser på sjimpansen, er den bygget for vold i større grad enn det vi er.

– De har en lang, kraftig snute med kraftige hjørnetenner som kan bite hardt, og er tilpasset fruktspising. Vi har flatere tenner som skal male opp harde røtter og frø.

Referanse:

D. Carrier og M. H. Morgan: Protective buttressing of the hominin face, Biological Reviews.