Noen blir sittende igjen med litt lettvinte løsninger etter å ha gått i terapi. De har for eksempel lært seg noen teknikker for å fokusere på det som er positivt, uten at det har blitt tatt tak i de store og bakenforliggende problemene deres, mener psykolog Vidar Blokhus Ekroll.  (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)
Noen blir sittende igjen med litt lettvinte løsninger etter å ha gått i terapi. De har for eksempel lært seg noen teknikker for å fokusere på det som er positivt, uten at det har blitt tatt tak i de store og bakenforliggende problemene deres, mener psykolog Vidar Blokhus Ekroll. (Foto: Shutterstock/NTB scanpix)

De som ble gladere av psykoterapi, ble ikke nødvendigvis friskere

Noen pasienter føler seg bedre av psykoterapi, men mister virkningen etter litt tid. Nå vet norske forskere litt mer om hvorfor.

Published

Det finnes lite forskning på hvordan det går med pasienter noen år etter endt psykoterapi. 

– Det er vanlig å studere hva som skjer med pasienter under terapi eller kort tid etter. Hva som skjer på lang sikt, vet vi derimot svært lite om, forteller psykolog Vidar Blokhus Ekroll. 

Han har forsøkt å fylle litt av dette kunnskapshullet. I forrige avla han en doktorgrad ved Universitetet i Oslo om langtidseffekter av psykoterapi. 

De fleste ble bedre

Ekroll har studert 32 pasienter som har gått til psykoterapi hos erfarne psykologer og psykiatere. Alle behandlerne var privatpraktiserende og hadde avtaler med de regionale helseforetakene, som henviste pasienter til dem. 

20 av de 32 pasientene Ekroll har undersøkt ble tydelig bedre av psykoterapien. 

Vidar Blokhus Ekroll sier at alle former for psykoterapi har ett felles element som kanskje er det aller viktigste for endring, nemlig hvilken relasjon pasienten får til behandleren. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Vidar Blokhus Ekroll sier at alle former for psykoterapi har ett felles element som kanskje er det aller viktigste for endring, nemlig hvilken relasjon pasienten får til behandleren. (Foto: Siw Ellen Jakobsen)

Rundt halvparten av disse følte at bedringen de hadde opplevd ved avsluttet terapi, holdt seg stabilt fram til forskeren snakket med dem tre til fire år etterpå. 

Rundt en av fire opplevde ytterligere bedring etter at behandlingen ble avsluttet. 

Men rundt hver fjerde av de som viste bedring rett etter at behandlingen var avsluttet opplevde å ha mistet den positive effekten tre år senere. 

Gladere men ikke friskere

Var noe felles med denne siste firedelen? undret Ekroll. 

Ja, det var det. Alle de siste som hadde mistet effekten av terapien, opplevde at behandlingen de hadde fått var ufullstendig. 

Enten kom de ikke i mål med det de jobbet med, eller så var det viktige temaer som ikke ble tatt opp i terapitimene. De endringene som terapien ga på kort sikt, opplevdes som overfladiske etter tre eller fire år.

Faktisk var det slik at de som følte seg mer glad og fornøyd etter at terapien var avsluttet, ofte ikke opplevde at bedringen vedvarte. 

Dette ser forskeren at kan virke paradoksalt. Han forklarer det slik:

– Noen blir sittende igjen med litt lettvinte løsninger etter å ha gått i terapi. De har for eksempel lært seg noen teknikker for å fokusere på det som er positivt, uten at det har blitt tatt tak i de store og bakenforliggende problemene deres. 

Lærte å se situasjonen sin fra utsiden

Psykolog Vidar Blokhus Ekroll fant også noe annet. Han oppdaget at flere av de som ble bedre og som følte at bedringen vedvarte, hadde lært seg mekanismer for å regulere følelser som de i utgangspunktet opplevde som ukontrollerbare.

– De hadde øvd opp evnen til refleksjon. Når de sto i en emosjonelt krevende situasjon, for eksempel når de ble veldig sint på barnet sitt, hadde de lært seg en teknikk for å få kontroll. 

– De tok et steg tilbake og så situasjonen utenfra, samtidig som de spurte seg selv: Hvorfor er jeg egentlig så sint nå? 

Flere av dem hadde opplevd bedring, men ble verre igjen, sa at de fortsatt hadde problemer med å regulere følelsene sine, forteller Ekroll. 

Andre som oppnådde vedvarende bedring etter terapien, rapporterte at de etterpå turte å hevde seg selv mer. Under behandlingen hadde de blant annet utfordret seg gjennom å våge å si sin mening til terapeuten. 

En del pasienter opplevde også at de for første gang klarte å åpne seg selv for en annen person. 

Andre fortalte at de oppnådde en innsikt i løpet av terapien som hjalp dem å akseptere uforanderlige livsvilkår. 

Har studert «den typiske pasient»

Lidelsene til de 32 pasientene som har vært med i studien er sammensatte. Men de fleste slet med angst, depresjon eller problemer med personligheten. 

Forskeren forteller at han har hatt et ønske om å studere pasienter som ligner på dem som går i terapi hos en terapeut med offentlig avtale. 

For å ha kontroll med om effekten skyldes samtaleterapien eller medisiner, har han unnlatt å ta med pasienter som hovedsakelig ble behandlet med medisiner. Derfor er det ingen med alvorlige lidelser som schizofreni eller alvorlig bipolar lidelse med i studien. 

Han har analysert data som terapeuter samlet om pasientenes problemer og utvikling under terapien. I tillegg har han spurt pasientene hva de selv har opplevd som viktig, både før, under og etter terapien. 

Tre ulike terapiformer 

Psykoterapi er en samlebetegnelse for ulike former for psykologisk behandling. 

Behandlerne i Ekrolls studie benytter seg hovedsakelig av tre forskjellige former for psykoterapi, psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi og en terapi med eksistensiell og humanistisk tilnærming.

Psykodynamisk terapi legger vekt på å avdekke destruktivt samspill mellom pasienten og andre, finne ut hvorfor disse oppsto og hvordan dette kan endres. 

Kognitiv atferdsterapi forsøker i hovedsak å kjenne igjen og endre fastlåste negative tankemønstre. 

I den eksistensielle og humanistiske tilnærmingen gis pasienten stor plass og terapeuten blir en som bidrar mer til å legge til rette for et utviklingspotensial.

Terapeutene bruker ofte metoder fra flere tilnærminger i behandlingen sin, forteller forskeren. 

Vet ikke hva som virker best

Det er i dag mye diskusjon om hvilke av disse terapiformene som virker best. 

– Vi er ikke der i dag at vi har en oppskrift på hvilken metodikk som passer best til hvilken pasientene innenfor ulike diagnoser. Dette foregår det en del forskning på, men det er ikke et avsluttet kapittel. 

Forskningen har så langt vist at de kommer ganske likt ut når du måler hvor mange pasienter blir friske, forteller Ekroll.

Det som er viktigst for endring

Det hører til sjeldenheten at én bestemt psykoterapimetode viser seg tydelig bedre enn andre, mener Ekroll.

En mulig forklaring på dette er at alle inneholder felles elementer. Et av disse, som kanskje er det viktigste for endring, er hvilket forhold pasienten får til behandleren.

– Vi fant i vår studie at pasienter satte stor pris på et trygt og godt bånd til terapeuten. De hadde også en tendens til å få bedre langtidsutfall. 

Dette er forenelig med mye teori som legger vekt på forholdet mellom behandler og pasient, mener Ekroll. 

Innenfor alle de tre nevnte terapiformene er det også viktig at pasienten utfordrer seg selv, og gjerne blir eksponert for noe han eller hun synes er ubehagelig eller skummelt. 

Det er også viktig for alle terapiformene at pasienten lærer noe om seg selv under terapien. 

Flere veier mot et godt resultat

Studien viser samtidig at det finnes flere veier til bedre psykisk helse gjennom terapi, mener Ekroll. 

– Pasientene setter også pris på et bredt spekter av endringer og prosesser. Dette står i kontrast til behandlingsmodeller som selektivt fokuserer kun på noen få endringsmekanismer.

Forskeren, som til daglig også er kliniker og selv behandler pasienter, sier at han etter denne studien sitter igjen med et inntrykk av at psykoterapi ikke bør standardiseres til én bestemt metode og et forhåndsdefinert timeantall. Dette har til en viss grad skjedd i Danmark og et press om å gjøre det samme dukker med jevne mellomrom opp også her i landet, mener han. 

– Noen pasienter trenger bare noen få timers terapi. Andre trenger en terapi som både er dyp, bred og lang nok. 

– Hvis den ikke blir det, er det større fare for at effekten kun blir midlertidig.

Psykologforeningen advarer

Helsedirektoratet arbeider med å utforme et pakkeforløp i psykisk helsevern. Dette skal sikre pasienter raskere hjelp, større forutsigbarhet og bedre kvalitet i tjenesten.

Inspirasjonen er hentet fra nyorganisering av kreftbehandling i Norge og pakkeforløp for psykiske lidelser i Danmark. 

Norsk Psykologforening er skeptisk til å løse dette ved å gi pasienter med samme diagnose den samme behandlingen eller samme antall timer. Andreas Høstmælingen, fagsjef i Norsk psykologforeninger, advarer i en kronikk mot at likebehandlingsprinsippet kan gå på bekostning av prinsippet om individualisering, altså at pasienter skal få den hjelpen de trenger.