Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Det som klarer å forbedre kondisjonen sin – eller klarer å redusere sine depressive symptomer – har redusert risiko for tidlig død, viser en ny studie.

Aldri for sent å forbedre både psykisk og fysisk helse

De som forbedrer kondisen eller greier å redusere depressive symptomer, lever lenger.

12.4 2018 10:17

Fysisk og mental helse henger sannsynligvis sterkt sammen.

Tidligere forskning har funnet at personer med depresjon eller depressive symptomer, har økt risiko for utvikling av hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Begrepet «tidlig død» betyr i forskningssammenheng at man dør tidligere enn forventet levealder.

– Vi vet at depresjon er ødeleggende for helsa vår, og vi vet at god fysisk form reduserer risikoen mot en rekke sykdommer, som for eksempel hjerte- og karsykdommer og mentale lidelser som depresjon og angst. God fysisk form gir også lavere risiko for tidlig død, sammenlignet med personer i dårlig fysisk form, forteller Trude Carlsen. Hun er stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU – og Cardiac Exercise Research Group (CERG).

Håp for eldre?

Men kan vi, selv om vi nærmer oss 50 år, pensjonsalderen eller 80-årene, påvirke helsa positivt ved å forbedre kondisjon eller gjøre noe med de depressive symptomene? Dette ønsket forskerne å finne ut. 15 000 middelaldrende eller eldre personer ble studert. Personene deltok i den andre og tredje runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).

Forskerne fant naturlig nok størst redusert risiko for tidlig død hos de som både hadde høy kondisjon og lave depressive symptomer over tid. Det gledelige funnet er at de som klarer å forbedre kondisjonen sin – eller klarer å redusere sine depressive symptomer – også har redusert risiko for tidlig død. De lever lenger.

– Det er altså ikke for sent å gjøre tiltak for å forbedre det ene eller andre i høyere alder, sier Carlsen.

Slik fant forskerne resultatene

Deltakernes fysiske form ble beregnet ved hjelp av Kondiskalkulatoren som er utviklet ved CERG. Kondisjon er det beste målet på fysisk form og har vist seg å være nøkkelen til et langt og friskt liv.

– Depressive symptomer målte vi ved hjelp av spørreskjema som deltakerne selv fylte ut. Vi skaffet informasjon om hvem som døde i løpet av oppfølgingsperioden gjennom Dødsårsaksregisteret.

Carlsen ønsker å understreke at hun forsker på depressive symptomer, ikke på depresjon som diagnose. Eksempler på depressive symptomer kan være nedstemthet, du føler deg energiløs, gleder deg ikke like mye over ting du før har hatt glede og interesse for, søvnproblemer og dårlig selvfølelse og selvtillit.

Litt svett to ganger i uken er bra

Hva må til for å oppnå forbedring?

– Regelmessig fysisk aktivitet er et av tiltakene. Det er gratis medisin og påvirker helsa på så utrolig mange flere områder enn at du blir gladere og sprekere, sier forskeren.

–  For å opprettholde høy kondisjon, eller forbedre den, er regelmessig fysisk aktivitet det viktigste tiltaket. Regelmessig fysisk aktivitet er også vist å forbedre depressive symptomer. Det å bli andpusten og litt svett på ryggen to-tre ganger i uka kan gjøre underverker for helsa vår. 

– Resultatene våre illustrerer betydningen av at leger og annet helsepersonell regelmessig vurderer graden av depressive symptomer og beregner kondisjon hos sine pasienter, sier Carlsen.

Hun påpeker at det finnes enkle verktøy for å beregne kondisjon, og spørreskjema for å måle depressive symptomer.

– Ved hjelp av noen enkle spørsmål og målinger kan helsepersonell enkelt beregne kondisjon ved hjelp av Kondiskalkulatoren. Å forbedre det ene eller andre kan ha stor betydning for helsa.

Referanse: 

Carlsen, T. m.fl: Long-term Changes in Depressive Symptoms and Estimated Cardiorespiratory Fitness and Risk of All-Cause Mortality: The Nord-Trøndelag Health StudyMayo Clinic Proceedings. (2018) DOI: https://doi.org/10.1016/j.mayocp.2018.01.015

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse