Når forskere snakker om temperament, mener de ikke bare hissighet, men også hvordan barnet tilpasser seg omgivelsene sine og hvor regelmessig barnet sover og spiser. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Babyens temperament handler ikke bare om å være hissig

– Ikke alle tiltak fungerer like godt for alle spedbarn. Derfor trenger vi en skala for å kunne måle de minste barnas temperament, sier forsker.

Alle barn, uansett alder, er forskjellige. Og selv om alle barn blir påvirket av omgivelsene sine, er det ingen tvil om at barn fra naturens side har ulike behov for tilrettelegging, uten at det trenger å være noe galt med dem.

I dagligtale blir temperament ofte forbundet med hissighet, men når forskere snakker om temperament, handler det egentlig om noe annet.

– Et spedbarns temperament observeres blant annet ut ifra barnets utholdenhet. Det vil si iherdigheten barnet viser i ulike aktiviteter, i evnen til å tilpasse seg omgivelsene, og i hvor regelmessig barnet er når det gjelder søvn og måltider, forteller Kåre S. Olafsen.

Han er forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP), Helseregion Øst og Sør og har jobbet mye med temaet spedbarns temperament.

Gir bedre samspill mellom foreldre og baby

Samspillet med foreldrene er viktig for barnets utvikling. Men dersom barnets følelsesreaksjoner er spesielt intense, kan det bli stressende. Et barn kan for eksempel reagere spesielt sterkt av å bli lagt i badevann eller når det møter nye mennesker eller situasjoner.

– Å få kjennskap til barnets reaksjonsmønster tidlig kan bidra til å forebygge problemutvikling og gjøre samspillet mellom foreldre og barn enklere, ifølge Olafsen.

En forståelse av hvordan barnet reagerer i nye situasjoner kan bidra til gode tilrettelegginger, slik at barnet føler seg trygt.

Ved at helsestasjonen kartlegger barnets temperament, kan det bli enklere for foreldrene å forstå hvordan de best kan håndtere barnet, for eksempel i forbindelse med spise- og soverutiner, eller når barnet skal begynne i barnehagen.

Amerikansk spørreskjema

En skala for spedbarns temperament kan altså styrke forebyggende praksis og gjøre det enklere å sette i gang hensiktsmessige tiltak tidlig, mener Olafsen.

I en ny undersøkelse har Olafsen og kolleger vurdert om spørreskjemaet «Cameron-Rice Infant Temperament Questionnaire» (CRITQ) kan brukes for å kartlegge barns temperament.

Skjemaet, som brukes i en amerikansk helseforsikringsorganisasjon til forebygging, består av rundt 50 spørsmål. De dreier seg om spedbarnets sensitivitet, aktivitetsnivå, intensitet, utholdenhet, tilpasningsevne, tilnærming-tilbaketrekning, regelmessighet og trøstbarhet.

Skjemaet ble fylt ut av cirka 850 mødre og nesten 600 fedre da barna var seks og tolv måneder gamle som del av forskningsprosjektet «Liten i Norge», ledet av forsker Vibeke Moe og professor emeritus Lars Smith ved Universitetet i Oslo.

De norske foreldrene vurderte barna sine veldig likt med amerikanske foreldre som tidligere hadde besvart de samme spørsmålene.

Mer stress

Forskerne undersøkte om barnas temperament hadde sammenheng med hvor mye stress foreldrene opplevde i samspillet med dem. Det ble påvist at foreldrene hadde høyere stressnivå om barna sov eller spiste uregelmessig.

– Resultatene viser at det er relevant å ta barns temperament i betraktning ved vurdering på helsestasjonen, sier Olafsen.

– Ved å vurdere individuelle forskjeller i temperament blir det lettere å forstå betydningen av samspillet mellom foreldre og spedbarn. Ved å ta hensyn til barnas temperament kan man få mer utbytte av forebyggende tiltak på helsestasjonen, noe som igjen vil være til hjelp i å støtte barnas utvikling. Det kan dreie seg om enkle tiltak, som å sørge for at barnet får nok tid i en overgangssituasjon, eller at sansestimuleringen tilpasses individuelt.

Referanse:

Olafsen, K. S. m.fl:Temperamental adaptability, persistence, and regularity: Parental ratings of Norwegian infants aged 6 to 12 months, with some implications for preventive practice. Infant mental health journal (2018). (sammendrag) DOI: 10.1002/imhj.21697

«Liten i Norge»-studien

Studien til Olafsen og medarbeidere er en del av forskningsprosjektet «Liten i Norge». 

Prosjektet tar for seg over 1000 barns utvikling og mentale helse de første leveårene, og er ledet av førsteamanuensis Vibeke Moe ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

Powered by Labrador CMS