Mange synes at spedbarn har en besnærende duft, særlig i hodebunnen.

Vil kurere depresjon med lukten av baby

Mange synes at hodebunnen til spebarn lukter beroligende godt. Det har fått svenske forskere til å undersøke om det er mulig å bruke babyduft i nesespray for å lindre depresjoner.

11.2 2018 05:00

Spebarnshoder har en helt spesiell, god duft. Det synes i hvert fall nybakte mødre og fedre.

Og det er ikke uten grunn at nybakte foreldre snuser på babyens hodebunn hele tiden. Det er ikke bare koselig, duften har en også positiv effekt på hjernens belønningssystem og gjør oss glade og harmoniske, viser forskning.

Biologen Johan Lundström syntes det var så vidunderlig å lukte på sin datters hode da hun ble født, at han bestemte seg for å undersøke nøyaktig hvordan babyers kroppslukt påvirker mennesker, melder forskning.se.

Lundström er luktforsker og leder et eget sanseforskningsprosjekt ved institutt for klinisk nevrovitenskap ved Karolinska institutet i Stockholm.

Ligner psykofarmaka

Forskerne gjennomførte forsøk med 30 kvinner som skulle lukte på innsiden av luer som nyfødte hadde brukt. Samtidig studerte forskerne hjernene deres med magnetkamera.

Kvinnene fikk også snuse inn andre lukter. Da forskerne sammenlignet de ulike bildene av hjernen, viste det seg at babylukten hadde en lignende effekt på hjernen som medisiner mot psykiske lidelser har.

Forskerne håper nå det er mulig å utvikle en nesespray som inneholder lukten av baby, og som kan brukes som ny, ufarlig behandling mot lidelser som depresjon. 

150 kjemikalier

Forskningen er ennå på et veldig tidlig stadium. For forskerne har ennå ikke lyktes med å identifisere nøyaktig hvilke kjemikalier som finnes i babyduften.


Johan Lundström er i gang med å forske videre på babyduft ved Karolinska Institutet i Sverige. (Foto: Karolinska institutet)

– Et spedbarns kroppslukt inneholder i snitt 150 kjemikalier. Og vi har ennå ikke identifisert hvilke av disse som gir de positive effektene på menneskehjernen, sier Lundström.

De har funnet noen indisier og mønstre, men det er komplekst.

Det er derfor langt frem til de eventuelt kan begynne å teste en kjemisk fremstilt babyduft-medisin på mennesker.

Likt på kvinner og menn?

Det er også ennå uklart om virkningen er den samme hos menn som hos kvinner.

– Så langt er alle forsøkene hittil gjort bare på kvinner, understreker Lundström.

Forskerne har nå fått finansiering for å gjøre forsøk også på menn. Men Lundströms teori er at det ikke er noen forskjell.

Færre bivirkninger

Skulle forskerne lykkes med å lage en nesespray med virksom babyduft, kan dette bli en revolusjonerende måte å behandle psykiske lidelser på.

For da vil pasienter med psykiske lidelser kunne slippe bivirkninger som dagens psykofarmaka kan påføre dem.

Problemet med alle kjemikalier som skal inn i hjernen er at de må passere blod-hjernebarrieren som beskytter hjernen. Derfor kreves det ganske høye doser, som igjen kan gi mange bivirkninger. 

– Luktnerven går derimot rett inn i hjernen og kan derfor transportere kjemikalier den veien, sier Lundström.

En mulig ulempe med å innta lukt i form av nesespray, kan være at vi ikke merker lukten etter en stund. Dette kalles adapsjon eller tilvenning, og kan skyldes en utmatting av både luktecellene og av de luktoppfattende cellene i hjernen.

Luktecellene kan ha stor påvirkning på helsen vår.

For eksempel kan man få følelsen av at maten ikke smaker hvis man mister luktesansen enten forbigående på grunn av forkjølelse eller varig på grunn av alderdom. 

Det er også kjent at tap av luktesans og mindre evne til å skille mellom ulike lukter kan være et symptom på Alzheimer.

Vaksine som nesespray

Nesen og slimhinnene er i det hele tatt blitt mer interessante for legemiddelbransjen i det siste.

Vaksinering ved hjelp av nesespray kan erstatte vaksiner med sprøyter for visse sykdommer.

Spray-vaksine mot influensa har for eksempel vist seg effektiv ifølge en studie ved Universitetet i Bergen. 

Kjønnssykdommen klamydia er en av sykdommene som forskere nå holder på å utvikle en vaksine mot, som skal inntas gjennom nesen ved hjelp av nesespray.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse