Saken er produsert og finansiert av RBUP Øst og Sør - Les mer
– Kartleggingen gir ikke bare et bilde på hva barnet forventes å mestre på det spesifikke alderstrinnet, men det gir også foreldrene informasjon om hva som er barnets neste utviklingstrinn og hva det kan begynne å strekke seg etter, forteller forsker.

Slik kan helsesøster oppdage utviklingsvansker hos småbarn

Ved å bruke et eget spørreskjema kan helsesøster sammen med foreldrene oppdage om barnet har utviklingsvansker. 

 

30.1 2018 05:00

Frem til toårsalderen skjer det en enormt rask utvikling hos barn. De lærer seg å gå, si sine første ord og spise selv.

Barn utvikler seg imidlertid i ulikt tempo, noen raskt innen et område og sent innen et annet. For foreldre kan det derfor være vanskelig å vite om barnet følger forventet utvikling.

I en norsk studie viste det seg at mellom fem og syv prosent av barna viste tegn på utviklingsforsinkelser innen et eller flere utviklingsområder det første leveåret. Andre norske og utenlandske studier har vist enda høyere tall.

Men hvordan kan vi oppdage barn som sliter?

Helsesøster er viktig

Her kan helsestasjoner spille en viktig rolle. Alle norske kommuner er lovpålagt å ha en helsestasjon. Ett av hovedmålene med denne tjenesten er å fange opp fysiske og psykiske utviklingsavvik hos barn på et tidlig stadium.

Helsesøster ved disse stasjonene kan oppdage de barna som har forsinket eller avvikende utvikling, slik at de kan få den avgjørende hjelpen de trenger.

Likevel finnes det ingen krav om at helsesøstre skal foreta en standardisert og systematisk observasjon og vurdering av alle barn fra null til to år. Dermed blir oppfølgingen av familier ulik, avhengig av den enkelte helsesøsters kompetanse, erfaring og faglige interessefelt.

Derfor foreslår forskere nå å innføre et kartleggingsverktøy som gir helsesøstre og foreldre oversikt over barnas generelle utvikling.

Omfattende spørreskjema

1550 spedbarn og deres familier, ved ni helsestasjoner, har prøvd ut spørreskjemaet Ages and Stages Questionnares (ASQ). Skjemaet kartlegger barnets motoriske, språklige og kognitive utvikling. Foreldrene fyller ut skjemaet hjemme før de drar til kontroll på helsestasjonen. Informasjonen blir deretter brukt som en del av den totale vurderingen og samtalen om barnets utvikling.

– En fordel med skjemaet er at foreldrene blir mer aktivt deltagende i samtalen med helsesøster. Skjemaet fordrer nemlig at foreldrene observerer barnets ferdigheter innen flere utviklingsområder. Dette gjør at de blir positivt overrasket over hva de mestrer på enkelte områder, men noen kan også bli bekymret for om barnet burde ha mestret mer, sier Lisbeth Valla.

Sammen med kollega Kari Slinning har hun undersøkt hvordan skjemaet kan brukes på helsestasjoner. Begge er forskere ved Spedbarnsnettverket ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst og Sør.

– Det er helsesøsters oppgave å få frem både glede og uro ved barnets utvikling i konsultasjonen og sammen med foreldrene få et helhetlig syn på barnets nåværende utviklingsnivå, fortsetter hun.

Helsesøstre har en lang rekke punkter de helst skal innom i løpet av konsultasjonene som varer cirka en halv time. Da er det ingen garanti for at de kommer innom alle punktene som kan si noe om mulige utviklingsforsinkelser hos barnet. Skjemaet er derfor både til hjelp for helsesøster og bidrar til mer likeverdige tjenester for brukerne, ifølge forskerne.

– ASQ er et godt utprøvd verktøy som vi mener det er hensiktsmessig å benytte på alle helsestasjoner, sier Slinning.

Gjør foreldrene bevisste

Forskerne gjennomførte prosjektet i fem østlandskommuner fra 2011 til 2015. Helsesøstre, jordmødre og psykologer fikk grundig opplæring i et utvalg av kartleggingsverktøy hvor foreldres rolle som samarbeidspartner ble fremhevet. Dermed prøvde de systematisk ut verktøyene på de ordinære kontrollene på helsestasjonen gjennom barnets to første leveår.

Ifølge tidligere forskning er det relativt god overensstemmelse mellom fagfolk og foreldres vurdering av barnets ulike ferdigheter når de benytter ASQ, forteller Valla. Å bruke spørreskjemaet kan bidra til at foreldrene blir mer bevisste på sitt barns utvikling, og hva som er det neste steget i utviklingen, sier hun.

– Kartleggingen gir ikke bare et bilde på hva barnet forventes å mestre på det spesifikke alderstrinnet, men det gir også foreldrene informasjon om hva som er barnets neste utviklingstrinn og hva det kan begynne å strekke seg etter. Foreldre flest vil spontant få idéer om hvordan de kan støtte og tilrettelegge for nye stadier av mestring og utvikling, og helsesøster vil supplere med forslag, legger Slinning til.

Spørreskjemaet er blant annet testet ut i USA og i Norge tidligere og tar høyde for at det er stor variasjon i utviklingen hos små barn. Norske helsemyndigheter anbefaler at ASQ brukes på premature barn, men har foreløpig ikke gitt nasjonale anbefalinger om at helsesøstre skal bruke det i sitt arbeid med alle barn mellom null til to år.

Kritisert for sykeliggjøring

En del fagpersoner er generelt kritiske til bruk av kartleggingsverktøy under oppfølgingen på helsestasjonen. Kritikerne mener blant annet at det er fare for «sykeliggjøring», overbehandling, at skjemaene kommer i veien for «den gode samtalen» og at foreldre vil bekymre seg unødig om sitt barns utvikling dersom det har en ujevn utviklingsprofil.

Slinning påpeker at det er helt essensielt at verktøyet som brukes, er grundig utprøvd og at det brukes på en fornuftig og riktig måte for å unngå dette.

– Det enkelte barns skårer på ASQ kan vurderes opp mot hva norske barn flest mestrer på ulike alderstrinn, noe som gir kvalitetssikring. Det er enkelt å lære og bruke verktøyet, men det er likevel viktig at de som tar det i bruk har fått grundig opplæring i det og ikke bare laster det ned på nett, sier Slinning.

Ingen formelle krav til opplæring

I dag er det ingen formelle krav til opplæring i skjemaet, men det finnes en manual som redegjør for hvordan helsesøster kan bruke det i samarbeid med foreldre og hvordan tolke resultatene. Verktøyet er ikke et diagnoseverktøy, kun et kartleggingsverktøy. Både Valla og Slinning ser flere fordeler enn ulemper ved å standardisere og kvalitetssikre undersøkelsene på helsestasjonene.

– En av styrkene ved å bruke kartleggingsverktøy som ASQ er at foreldrenes omfattende kunnskap om barnets kompetanse og utfordringer kombineres med helsesøsters kliniske blikk, sier Slinning.

Foreldrene kjenner sitt barn best, understreker forskerne. De mener foreldrene får mer brukermedvirkning ved å bruke spørreskjemaet. De blir inkludert før konsultasjonene gjennom å fylle ut skjemaene og under konsultasjonene får de pratet om hvordan det har vært å fylle de ut og stilt spørsmål omkring det de har sett og erfart.

Færre utviklingsforsinkelser

I forskningsprosjektet fant forskerne at grovmotoriske forsinkelser forekom oftest hos barn mellom fire og tolv måneder.

Andelen av barn med utviklingsforsinkelser var lavere enn i andre norske og internasjonale studier. Grunnen til dette er ikke forsket på.

Forskerne ønsker å få undersøkt dette, og de har en hypotese om at det kan komme av en mild intervensjonseffekt. Det vil si at utfylling av skjemaet skapte en bevisstgjøring hos foreldre og at de, gjennom egen refleksjon og påfølgende samtaler med helsesøstre, ble bedre på å tilrettelegge for utviklingsfremmende situasjoner i hverdagen.

Referanser:

Valla, L. m.fl: Prevalence of suspected developmental delays in early infancy: results from a regional population-based longitudinal studyBMC Pediatrics. (2015)

Valla, L. m.fl: Analysing four Norweigian population-based samples using the six-month version of the Ages and Stages Questionnaire showed few relevant clinical differences. Acta Pædiatrica. (2016) (sammendrag)

Valla, L. m.fl: Developmental pathways in infants from 4 to 24 months. Child: care, health and development. (2017) (sammendrag)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Tilgang til spørreskjema

Skjemaer med manual kan bestilles hos RBUP Øst og Sør.

De tilbyr også dagskurs og erfaringsdager for helsesøstre og andre som ønsker å bruke ASQ.

Emneord

Annonse

Annonse