Stadig mer av maten vi spiser er ultra-prosessert.  (Foto: Ekaterina Markelova / Shutterstock / NTB scanpix)
Stadig mer av maten vi spiser er ultra-prosessert. (Foto: Ekaterina Markelova / Shutterstock / NTB scanpix)

Forskere kobler ultra-prosessert mat til kreft

Folk som spiste mye svært bearbeidet mat -  som poseretter og plastpakkede muffins – fikk oftere kreft, ifølge en fransk undersøkelse. Andre forskere er skeptiske.

Published

NOVA-klassifiseringen av mat

  1. Uprosessert eller minimalt prosessert mat. Eksempler: Ubehandlede grønnsaker og frukter, ferskt kjøtt, egg og melk. Eller slike varer som er fryst, varmebehandlet eller vakuumpakket, men uten at andre ingredienser er tilsatt.
  2. Prosesserte kulinariske ingredienser. Disse varene er lagd direkte fra varer i gruppe 1, og brukes i matlaging hjemme eller i restauranter. Eksempler: Salt, sukker, honning, matoljer, smør og stivelse.
  3. Prosessert mat. Relativt enkle produkter lagd av ingredienser fra gruppe 1 og 2. Disse produktene kan inneholde tilsetningsstoffer som antioksidanter og konserveringsmidler. Eksempler: Hermetiserte frukter og grønnsaker, saltede nøtter, saltet eller røkt kjøtt, ost, brød, øl og vin.
  4. Ultra-prosessert mat. Industriproduserte varer som ofte inneholder mange ingredienser, deriblant stoffer som ikke finnes i et vanlig kjøkken. Dette inkluderer tilsetningsstoffer stabilisatorer, emulgatorer, konserveringsmidler, fargestoffer, smaksforsterkere og kunstige søtstoffer. Typisk for ultra-prosessert mat er også ingredienser som er ekstrahert fra den opprinnelige varen og kanskje bearbeidet videre, som hydrolysert soyaprotein eller hydrogenert plantefett. Eksempler: Leskedrikker, iskrem, potetgull, masseproduserte og plastpakkede bakevarer, kjeks, søtede frokostblandinger, frossenpizza, posesupper, pølser, kyllingnuggets, energibarer og godteri.

NOVA-klassifiseringen er lagd av en gruppe forskere ledet av Carlos Monteiro, professor i ernæring ved University of Sao Paulo, Brazil. 

 

Det er ikke lenge siden begrepet ultra-prosessert mat dukket opp i forskningsmiljøene.

Ordet er hentet fra NOVA, et nylig introdusert klassifiseringssystem som deler opp matvarer i fire kategorier:

  1. Uprosessert eller minimalt prosessert mat
  2. Prosesserte kulinariske ingredienser
  3. Prosessert mat
  4. Ultra-prosessert mat

Studier fra flere land peker mot at vi spiser stadig mer av den aller mest bearbeidede maten. Og nå har altså franske forskere undersøkt om det er noen sammenheng mellom innslaget av ultra-prosessert mat i kostholdet og risiko for ulike typer kreft.

Fant svak kobling til kreft

Thibault Fiolet og kollegaene hans brukte data fra den franske NutriNet-Santé-studien. Her har over 100 000 franskmenn ved flere anledninger registrert sitt eget kosthold over 24 timer, i tillegg til en hel rekke andre detaljer om livsstilen.

Forskerne har sammenlignet disse dataene med informasjon om tilfeller av kreft blant deltagerne.

Det viste seg at risikoen for kreft økte i takt med andelen ultra-prosessert mat i kostholdet. Dette gjaldt kreft generelt og brystkreft.

Men effekten var ikke veldig stor. Og forskerne kunne ikke finne noen sammenheng med kreft i tarmen eller prostata.

Ikke bare fett, sukker og salt

Undersøkelsen kan ikke si om det er maten i seg selv som gi økt risiko for kreft. Fiolet og co har heller ikke noe sikkert svar på hvilke mekanismer som eventuelt er i sving. Men de har noen hypoteser.

Den ultra-prosesserte maten inneholder ofte tilsetningsstoffer. Disse stoffene er ansett som trygge i den mengden som finnes i matvarene. Men hva skjer når man spiser mange varer med tilsetningsstoffer? Kan det blir for mye, eller kan det oppstå cocktaileffekter når ulike varer blandes?

Kan varmebehandlingen av produktene skape kreftfremkallende stoffer, som akrylamid? Eller kanskje det lekker uheldige stoffer, som bisfenol A, over fra plastemballasjen?

Fiolet og kollegaene mener at lite tyder på at resultatene skyldes at ultra-prosessert mat ofte inneholder lite fiber og mye fett, sukker og salt.

Bare et lite skritt

Resultatene støtter ideen om at stadig større bruk av ultra-prosessert mat kan være noe av årsaken til at ikke-smittsomme sykdommer som kreft blir vanligere, skriver forskerne Adriana Monge og Martin Lajous i en kommentar til den nye studien. De var ikke med på undersøkelsen selv.

Monge og Lajous påpeker imidlertid at resultatene bare bør anses et lite skritt mot ny kunnskap om hvordan disse tingene henger sammen.

Foreløpig er det vanskelig å utelukke at tendensen Fiolet og co fant kan skyldes andre ting.

Vi vet at mennesker som spiser mer ultra-prosessert mat også oftere røyker, trener mindre, har lavere utdannelse og spiser flere kalorier, skriver britiske National Health Service i sin gjennomgang av studien.

Fiolet og kollegaene har gjort hva de kan for å justere for slike faktorer i resultatene sine, men det er alltid en mulighet for at de ikke har fått med alt.

Uklar kategori

Marie-Ann Ha fra Anglia Ruskin University mener det også er andre svakheter ved studien. For eksempel at forskerne går ut fra at deltagerne fortsetter å spise den samme kosten i årevis etter at de først ble med i studien.

En annen sak er at NOVA-klassifiseringen ikke er helt ukontroversiell.

Ha mener kategorien ultra-prosessert mat er uklar i kantene. Alle kan være enige om at cola og ostepop oppfyller kriteriene. Men et industriprodusert brød trenger ikke være så veldig forskjellig fra det du lager selv eller kjøper hos bakeren, skriver hun i The Conversation.

Samme kritikk kommer fra Tom Sanders, professor emeritus ved King’s College London, ifølge The Guardian.

Flere av kommentatorene konkluderer som følger:

Dette er interessante resultater, men det må mye mer forskning til før vi vet noe sikkert om sammenhengen mellom svært bearbeidet mat og kreft.

Referanse:

Thibault Fiolet m.fl., Consumption of ultra-processed foods and cancer risk: results from NutriNet-Santé prospective cohort, BMJ, februar 2018.