Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer

Slik staker du riktig

Her gir langrenns-forskeren deg de beste tipsene for god staketeknikk. Flere av utøverne han har forsket på, er med i OL i Pyeongchang.

10.2 2018 05:00

– Det er masse tid å hente på å stake riktig. En del pallplasser i OL vil definitivt bli avgjort med staking, sier Jørgen Danielsen, stipendiat ved NTNUs Senter for toppidrettsforskning.

Han skriver på Norges første doktorgradsavhandling om staking i langrenn.

Mange ivrige mosjonister vil også ha mye å hente på mer kunnskap om når de skal stake eller gå diagonalgang.

Det er bare å glemme lange drag og gammeldags bukking over skiene.

Nå gjelder det å hoppe opp med beina og aktivt falle på stavene. Riktig teknikk er å stive av store deler av overkroppen i kjappe hugg fremover. Hele kroppen må brukes for å skape et trykk som skaper fremdrift. Se Danielsen demonstrere ulike teknikker i videoen ovenfor.

Staker seg til pallplass

– Da bruker man tyngdekraften for å komme seg effektivt fremover, sier Danielsen.

Staking har de siste årene vært gjennom stor utvikling. Antall løpere som staker seg til pallplass har økt så mye at den internasjonale langrennskomiteen FIS i 2017 innførte stakefrie soner under enkelte klassiske skirenn.

Frykten er at hvis klassisk utvikler seg til ren staking, vil stilarten dø ut. FIS har også innført makslengde på staver i klassisk – av samme årsak.

– Personlig synes jeg nok ikke at det skal være forbudssoner mot staking. Det er store forskjeller på den enkelte eliteløper. Noen er så godt trent i overkroppen, og teknisk gode i staking, at de kan stake hele eller en større del av løp. Andre igjen er mindre sterk i overkroppen og kanskje mer teknisk gode i diagonalgang og går dermed mer diagonalgang.

– Hvis løypene legges slik at det er bratte og lange nok bakker, vil utøverne helt naturlig velge diagonalgang. Det gjelder å kjenne seg selv, sier Danielsen.

Stakeski i butikkene

I enkelte sportsbutikker selges det nå spesialiserte stakeski til bruk for folk flest. Det finnes også egne stakeergometer man kan kjøpe.

Danielsen har studert hvordan eliteutøvere staker på flat mark, lett oppoverbakke og bratt oppoverbakke – alle på ulik intensitet. Han så blant annet på den totale effekten i energi som ble skapt, hvordan arbeidet ble fordelt mellom ulike ledd i over- og underkropp, og oksygenopptak.

– Cirka 60 prosent av arbeidet i staking på lav intensitet sitter i overkroppen. Med økende intensitet, og hvis det går mer oppover, kommer mer og mer av arbeidet fra beina. Arbeidet i beina utgjør da godt over 50 prosent, sier Danielsen. 

Resultatene har han nylig publisert i Frontiers of Physiology.

Kanskje viktigst med god kondis

I studien ble staking sammenlignet med diagonalgang i oppoverbakkene.

Stilt foran et valg ville eliteløperne valgt diagonalgang i bratt oppoverbakke og staking i lettere oppoverbakke. Valgene stemte overens med lavere oksygenopptak ved valgt teknikk, sammenlignet med den andre teknikken, selv om utøverne skapte like stor total effekt i begge bakkene og med begge teknikkene.

For det er en lite hake her når det gjelder folk flest. Det krever en viss kondis å kunne hugge seg fremover med å falle på stavene – gjerne i høy takt i oppoverbakkene.

– Blir bakken bratt og lang nok, er det nok mer økonomisk med tanke på bruk av energi å gå diagonalgang. Men avhengig av føret og hvordan terrenget ser ut etter bakken, kan det være betydelig med tid å hente på å ikke gå med festesmurning ettersom gliden ofte er mye bedre, sier Danielsen. 

Stak deg sterkere

Han understreker at selv om bruk av beina i staking er viktig, må man være godt trent i overkroppen – blant annet for å stå imot høy kraft når stavene treffer bakken.

– For mange vil nok den største fremgangen når det gjelder fart være å få bedre kondis. Hvis man trener for å forbedre kondis på ski, kan man velge å stake mer under trening. Med mer staking blir overkroppen bedre trent. Ved å samtidig etterligne teknikken til OL-utøverne, kan man tjene mye tid i lett terreng, sier Danielsen. 

Referanse:

Dahl, C. m.fl: The Role of Power Fluctuations in the Preference of Diagonal vs. Double Poling Sub-Technique at Different Incline-Speed Combinations in Elite Cross-Country Skiers. Frontiers of Physiology. (2017) (sammendrag)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse