Verden tar i bruk stadig flere elementer i det periodiske system.

Sjeldne jordartsmetaller blir brukt i de fleste produkter som er nødvendige for det grønne skiftet.

Etterspørselen øker, men så langt har Kina hatt tilnærmet monopol på utvinning og produksjon av de 17 metallene som regnes i denne klassen.

Men kanskje finnes de samme metallene her i Norge?

Fargerike spetter i kjerneprøver fra Fensfeltet i Telemark tyder nemlig på et variert innhold av sjeldne jordartsmetaller. 

Stor forekomst

– Vi undersøker ressurspotensialet og leter etter mineraler som kan inngå i moderne og framtidig elektronikk, som smarttelefoner, el- og hybridbiler, vindmøller, PCer og batterier, sier forsker og lagleder Henrik Schiellerup ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

I fjor regjeringen bevilget åtte millioner kroner til undersøkelser av det som kan være en av Europas største forekomster av sjeldne jordartsmetaller, i Fensfeltet i Nome kommune i Telemark.

• Les også: Laserteknologi avslører Trondheims ukjente skredhistorie

Fra gamle vulkaner

Sjeldne jordartsmetaller finnes først og fremst i fast fjell. De viktigste forekomstene i dag finnes imidlertid i karbonatitter i fjellet – en gruppe bergarter som mest består av det myke mineralet kalsiumkarbonat.

Bergartene i Fensfeltet ble presset opp i jordskorpa fra mantelen under vulkansk aktivitet for omtrent 580 millioner år siden. 

Og det er akkurat inn i et slik gammelt vulkansk område selskapet GeoDrilling i vinter borer to 1000 meter dype hull. Boreområdet er på hele fem kvadratkilometer. 

13 tonn med kjerner

Borer Kjell Johansen øker turtallet og presser den roterende borestrengen nye meter nedover i fjellet. Hullet som borekrona etterlater seg er vel 7,5 centimeter i diameter. Kjernene som blir trukket opp, måler 5,6 centimeter i diameter og har en lengde på tre meter. Til sammen handler det om fem måneders boring i 12 timer hver dag. Resultatet blir 13 tonn med kjernemateriale fra fjellet og 12 tonn med avfall, i form av boreslam.

– Hver kjerne blir undersøkt og beskrevet på stedet. Senere blir alle kjernene sendt til et finsk selskap for fotografering i en såkalt hyperspektral skanning, hvor et fargespekter avslører tilsynelatende usynlige detaljer i bergartsprøven, forteller Schiellerup.

– Tilbake på NGU i Trondheim skal bergarts- og mineralsammensetningen undersøkes og beskrives mer detaljert. Til sammen vil vi få et bilde på om forekomsten av sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet er egnet til framtidig drift, fortsetter han.

• Les også: Nidarosdomen mangler stein

Omfattende kartlegging

Prosjektleder Jan Steinar Rønning, forteller at det også skal gjennomføres en rekke målinger i borehullene, blant annet en kontinuerlig logging av konsentrasjonene av de naturlig radioaktive elementene uran, thorium og kalium.

– I tillegg skal vi regne ut temperaturen i dypet, undersøke varmeproduksjon og se på variasjoner i varmestrømmen i fjellet. Når vi først borer så mye, skal vi undersøke det vi kan, sier han.

Området har hatt gruvedrift siden 1650-årene. Her ble det utvunnet jernmalm fram til det ble økonomisk ulønnsomt på 1920-tallet. Senere ble grunnstoffet niob utvunnet, et stoff som blant annet blir brukt i stållegeringer for å gjøre stålprodukter smidige, støpbare og tåle høye temperaturer. Denne virksomheten ble nedlagt på 1960-tallet.

Måler radioaktivitet

Berggrunnen i Fensfeltet inneholder naturlig radioaktive elementer, noe som gjør at boringene som pågår, blir utført med nødvendige miljøtiltak, som oppfanging og deponering av boreslam og filtrering av borevann.

– Vi har målt det radioaktive innholdet både i lufta, i kjernekassene og i boreslammet. Ingenting tyder på at arbeidet innebærer noen helse- eller miljørisiko, forteller Rønning.

• Les også: Derfor trenger vi bedre kart over den norske berggrunnen