Saken er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - Les mer
Dypt nede i bakken kan det skjule seg sjeldne verdifulle metaller. Forskere gjør nå omfattende undersøkelser i Fensfeltet på jakt etter disse metallene.

Jakter på sjeldne mineraler i norsk fjell

Forskere leter etter sjeldne metaller dypt nede i fjellet. Metallene kan brukes i alt fra smarttelefoner til vindmøller.

10.2 2018 05:00

Verden tar i bruk stadig flere elementer i det periodiske system.

Sjeldne jordartsmetaller blir brukt i de fleste produkter som er nødvendige for det grønne skiftet.

Etterspørselen øker, men så langt har Kina hatt tilnærmet monopol på utvinning og produksjon av de 17 metallene som regnes i denne klassen.

Men kanskje finnes de samme metallene her i Norge?

Fargerike spetter i kjerneprøver fra Fensfeltet i Telemark tyder nemlig på et variert innhold av sjeldne jordartsmetaller. 

Stor forekomst


Boringene skjer ved den nå nedlagte Fen skole og øst for den videregående skolen på Søve ved Ulefoss. Her er borer Kjell Johansen (t.v.) og hjelpemann Leif Anders Grue ved riggen. (Foto: NGU)

– Vi undersøker ressurspotensialet og leter etter mineraler som kan inngå i moderne og framtidig elektronikk, som smarttelefoner, el- og hybridbiler, vindmøller, PCer og batterier, sier forsker og lagleder Henrik Schiellerup ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

I fjor regjeringen bevilget åtte millioner kroner til undersøkelser av det som kan være en av Europas største forekomster av sjeldne jordartsmetaller, i Fensfeltet i Nome kommune i Telemark.

Fra gamle vulkaner

Sjeldne jordartsmetaller finnes først og fremst i fast fjell. De viktigste forekomstene i dag finnes imidlertid i karbonatitter i fjellet – en gruppe bergarter som mest består av det myke mineralet kalsiumkarbonat.

Bergartene i Fensfeltet ble presset opp i jordskorpa fra mantelen under vulkansk aktivitet for omtrent 580 millioner år siden. 

Og det er akkurat inn i et slik gammelt vulkansk område selskapet GeoDrilling i vinter borer to 1000 meter dype hull. Boreområdet er på hele fem kvadratkilometer. 

13 tonn med kjerner

Borer Kjell Johansen øker turtallet og presser den roterende borestrengen nye meter nedover i fjellet. Hullet som borekrona etterlater seg er vel 7,5 centimeter i diameter. Kjernene som blir trukket opp, måler 5,6 centimeter i diameter og har en lengde på tre meter. Til sammen handler det om fem måneders boring i 12 timer hver dag. Resultatet blir 13 tonn med kjernemateriale fra fjellet og 12 tonn med avfall, i form av boreslam.

– Hver kjerne blir undersøkt og beskrevet på stedet. Senere blir alle kjernene sendt til et finsk selskap for fotografering i en såkalt hyperspektral skanning, hvor et fargespekter avslører tilsynelatende usynlige detaljer i bergartsprøven, forteller Schiellerup.

– Tilbake på NGU i Trondheim skal bergarts- og mineralsammensetningen undersøkes og beskrives mer detaljert. Til sammen vil vi få et bilde på om forekomsten av sjeldne jordartsmetaller i Fensfeltet er egnet til framtidig drift, fortsetter han.

Omfattende kartlegging

Prosjektleder Jan Steinar Rønning, forteller at det også skal gjennomføres en rekke målinger i borehullene, blant annet en kontinuerlig logging av konsentrasjonene av de naturlig radioaktive elementene uran, thorium og kalium.

– I tillegg skal vi regne ut temperaturen i dypet, undersøke varmeproduksjon og se på variasjoner i varmestrømmen i fjellet. Når vi først borer så mye, skal vi undersøke det vi kan, sier han.

Området har hatt gruvedrift siden 1650-årene. Her ble det utvunnet jernmalm fram til det ble økonomisk ulønnsomt på 1920-tallet. Senere ble grunnstoffet niob utvunnet, et stoff som blant annet blir brukt i stållegeringer for å gjøre stålprodukter smidige, støpbare og tåle høye temperaturer. Denne virksomheten ble nedlagt på 1960-tallet.


Forsker Jan Steinar Rønning viser fram en kjerneprøve med fargerike innslag av sjeldne jordartsmetaller. (Foto: NGU)

Måler radioaktivitet

Berggrunnen i Fensfeltet inneholder naturlig radioaktive elementer, noe som gjør at boringene som pågår, blir utført med nødvendige miljøtiltak, som oppfanging og deponering av boreslam og filtrering av borevann.

– Vi har målt det radioaktive innholdet både i lufta, i kjernekassene og i boreslammet. Ingenting tyder på at arbeidet innebærer noen helse- eller miljørisiko, forteller Rønning.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Eksempler på bruk av sjeldne jordartsmetaller

  • Yttrium: I lasere, TV- og dataskjermer
  • Lanthan: I batterier til hybridbiler
  • Promethium: I selvlysende maling
  • Europium: Gjør euro-sedlene fluoriserende
  • Samarium: Fanger nøytroner i atomreaktorer
  • Gadolinium: I kontrastvæske for MR-røntgen
  • Neodym: I supermagneter til vindmøller
  • Cerium: I katalysatorer
  • Dysprosium: Gjør at supermagneter kan tåle varme

Om prosjektet

Pengene til prosjektet ble bevilget på bakgrunn av omfattende kartleggingsarbeid på overflaten ledet av Regiongeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold -  støttet av NGU - og etter en iherdig politisk innsats fra regionale og lokale politikere i Telemark.

Prosjektet blir gjort på oppdrag fra NGU og Regionsgeologen for Buskerud, Telemark og Vestfold.

Emneord

Annonse

Annonse