I knuseriet på laboratoriet til Norges geologiske undersøkelse (NGU) på Lade i Trondheim står forskere og steinhoggere bøyd over kjerneprøver fra steinbruddet Dalhaugen i Mosjøen.

Prøvene av kleberstein er tatt opp fra 80 meters dyp, og håpet er at de skal vise en stein som både kan la seg forme til flotte figurer på Nidarosdomens vegg og samtidig holde seg i mange hundre år.

– Steinen må ikke være for porøs. Da tåler den ikke tiden. Men samtidig vil den være umulig å jobbe med hvis den er for hard, forklarer NGU-forsker Gurli Meyer.

– Vi har også hatt dårlig erfaring med stein som forvitrer eller sementblanding som ikke slipper ut fukt og som gjør at dårlig stein blir stående og «sprenge» mot resten av murkonstruksjonen. Sånt blir det sprekker av, forklarer Rune Langås som er fagleder ved Nidraos Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).

Sammen med noen av NDRs steinhoggere har forskere fra NGU vært på befaring ved klebersteinsbruddet i Mosjøen. Når hoggerne peker ut stein som er perfekt, er det geologenes jobb å finne ut hva det er ved de naturlige omgivelsene som gjør akkurat den steinen anvendelig. Kjenner man egenskapene, er det mulig å «gjenskape» funnet.

Omfattende planer

I Nidarosdomen er behovet for restaurering åpenbart. Ekspertene i NDR har sett seg ut flere steder på kirken hvor vegger, konstruksjoner og figurer må utbedres.

Men da må det altså komme på plass ny stein.

– Korveggen mot nord er satt sammen av kleberstein fra Grytdalen ved Støren. Denne er helt rustet av forvitring. Rundt den såkalte «Kongeinngangen» mot Erkebispegården er vi allerede i gang med å bytte ut stein. Vi har med andre ord konkrete restaureringsplaner for mange år fremover, forteller Langås.

• Les også: Nidarosdomen ble bygd i 70 typer stein

I laboratoriet på NGU studerer han en skisse over steinbruddet i Mosjøen. Nå handler det om å finne ut hvor stort og dypt bruddet kan være. Hvis steinkvaliteten viser seg å være bra nok, kan det vise seg å være redningen. Iallfall for noen år framover.

Haster

Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider er landets eneste steinhogger-verkstedet i sitt slag. I tillegg til å sørge for at klebersteinskatedralen i Trondheim er i stand, har de et nasjonalt ansvar for verneverdige bygninger i stein.

– Vi snakker om en sterk tradisjon her. Skal vi opprettholde den, må vi ha stein å jobbe med, sier Langås.

– Hvor mye haster det?

– I dag har vi stein for én vintersesong til, så er det tomt. Det sier seg selv at vi har hastverk.

– Alternativet er å handle kleberstein fra kommersielle aktører, men da vet vi ikke hvordan steinen er tatt ut fra bruddet, og hvorvidt sprenging og hogging har påvirket kvaliteten. Vi ønsker å ha kontroll på hele prosessen fra brudd til kirke, sier Langås.

– Hvor aktuelt er det å importere kleberstein, fra for eksempel Brasil?

– For oss er ikke det et tema. Da vil vi ha enda mindre kontroll med kvaliteten på steinen og hvorvidt den tåler vær, vind og temperatur i Trøndelag.

I hardeste laget

Inne i knuseriet på NGU fortsetter diskusjonen og vurderingene mellom geologer og steinhoggere. Vil klebersteinen fra Mosjøen være bra nok? Er det Dalhaug-steinen som skal pryde katedralen i Trondheim i årene som kommer?

– Da vi var på stedet, så vi en meget vel bevart inskripsjon på en stein med årstallene 1762–1778. Det skulle borge for at den holder lenge. Men vi ser at den kan være i hardeste laget, og er spent på konklusjonen, sier Meyer.

Samtidig må logistikk og tillatelser undersøkes. Ved det aktuelle bruddet i Mosjøen er det allerede vei gjennom området, og både grunneier og kommune skal være positiv til at det hentes ut kleberstein til Nidarosdomen.