Selv om flere pensjonister mener de har er en moralsk forpliktelse til å lære seg spansk og bli integrert i lokalsamfunnet, er det få som faktisk gjør det. Det er det ulike årsaker til, viser en ny studie. (Foto: Reuters / Heino Kalis)
Selv om flere pensjonister mener de har er en moralsk forpliktelse til å lære seg spansk og bli integrert i lokalsamfunnet, er det få som faktisk gjør det. Det er det ulike årsaker til, viser en ny studie. (Foto: Reuters / Heino Kalis)

Er det greit å bo i Spania uten å kunne spansk?

Ikke uventet fant forskerne at mangel på språkkunnskaper har konsekvenser for pensjonistenes integrering i Spania. Men gjør det noe?

Published

Nesten alle som flytter til Spania, har som mål å lære spansk, forteller Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo ved Universitetet i Stavanger.

– Mange viser til holdninger i hjemlandet om at utlendinger der bør lære språket. Derfor er det ofte forbundet med skam å ikke kunne snakke spansk. Flere fortalte at de følte det som å møte seg selv i døra, sier Cardozo.

Sammen med Per Gustafson fra Uppsala universitet har hun forsket på fastboende og skandinaver i provinsen Alicante på Costa Blanca-kysten. De skulle finne ut av hvordan språkkulturen har utviklet seg siden turistene begynte å strømme til området på 1960-tallet.

Den største gruppen nordeuropeiske utlendinger i Alicante er pensjonister. Flertallet av disse bor både i Spania og deler av året i hjemlandet.

Svarer på engelsk

Forskerne oppdaget at mange gir opp å lære spansk. Flere fortalte at de opplevde at spanjoler de traff i butikker og andre steder snakket veldig fort, med en ukjent dialekt eller et regionalt språk. Og spanjolene var raske til å slå om til engelsk overfor utlendinger.

Noen hevdet de var «for gamle til å lære». Andre tok et spanskkurs om vinteren, for så å være hele sommeren i Norge. Når de returnerte til Spania om høsten, måtte de begynne på nytt hver gang. 

Mye grammatikk

Med 14 verbtider og verb som bøyes etter hver person utgjør verbalsystemet en stor utfordring.

– Mange hadde ikke tenkt over at det ville bli krevende å lære et nytt språk og mistet motet i møte med verbalsystemet. Forventningene om en avslappende tilværelse lot seg ikke kombinere med pugging, sier Cardozo.

Siden mange har begrensede muligheter til å kommunisere på spansk, tyr de skandinaviske pensjonistene ofte til sitt eget språk eller engelsk.

Risiko i nødssituasjoner

Og det går greit i det daglige, men kan bli et problem når det oppstår nødssituasjoner.

– Bare det å oppgi gateadressen slik at mottakeren skjønner hvor det er, kan være vanskelig, sier den norske forskeren som selv opplevde å havne på feil sted da hun skulle følge en adresse hun hadde fått oppgitt.

– Informanten oppga en gate som ikke eksisterte, men jeg fant til slutt frem ved å snakke med naboer og gjette med til hva hun måtte ha ment, forklarer hun.

Bor ofte i egne boligområder

Alicante er den spanske provinsen med flest personer bosatt som ikke er født i Spania, og hovedstaden med samme navn er en av de raskest voksende byene i Spania. Turisme er den viktigste inntektskilden.

Mange av kystkommunene i provinsen har så stor andel utenlandske innbyggere at de er i flertall. Disse bor ofte i egne boligområder.

Cardozo intervjuet 34 personer i den norske kolonien i kommunen Alfaz del Pi og i den svenske kolonien i byen Torrevieja, vel halvannen times kjøring lenger sør.

14 av dem var skandinaviske pensjonister som bodde enten permanent eller deler av året i Alicante, og de resterende 20 var lokale nøkkelpersoner. De lokale var representanter for spanske myndigheter, lokale representanter for skandinaviske organisasjoner og institusjoner, og skandinaviske og spanske næringsdrivende.

Hindrer integrering

Ikke uventet fant forskerne at mangel på språkkunnskaper har konsekvenser for pensjonistenes integrering i Spania.

Men både blant pensjonistene og blant de lokale representantene mente mange at det ikke kunne ventes at utenlandske pensjonister skulle bli integrert i det spanske samfunnet. De mente heller ikke det var de lokale myndighetenes oppgave å tilby oversettelse eller tolk.

Moralsk forpliktelse

Andre, både pensjonister og lokale nøkkelpersoner, mente det var en moralsk forpliktelse å lære spansk og bli integrert i lokalsamfunnet.

Flere klaget over utenlandske pensjonisters isolering og uvilje mot å lære spansk. Noen av de lokale mente også spanske myndigheter burde kreve en større språklig innsats av pensjonistene.

Inkluderende multikulturelle miljø

Andre igjen understreket fordelene med kulturelt mangfold og var mer opptatt av det enn av om folk snakket spansk eller ikke.

Lokale myndigheter beskrev for eksempel Alfaz del Pi og Torrevieja som «levende og inkluderende multikulturelle miljø som blir beriket av folk fra ulike land».

På grunn av turismens økonomiske betydning er myndighetene opptatt av å legge til rette ved for eksempel å tilby tjenester på turistenes språk eller på engelsk.

Men ikke alle er like positive til at servicen skjer på turistenes premisser: 

Vi skulle bestille en kopp kaffe og kelneren skjønte ikke spansk. Når jeg ikke kan bestille en kopp kaffe i mitt eget land fordi kelneren ikke forstår meg, da har vi et problem.  (Lokal rådgiver)

De skandinaviske klubbene

I tillegg hadde de skandinaviske klubbene enkelte tiltak for å fremme møter og kontakt mellom lokale og utlendinger. Men disse klubbenes rolle er delt.

På den ene siden gjør de det lettere for pensjonistene å føle seg hjemme og kan tilby hjelp med rettigheter og plikter. På den andre siden hindrer deres store tilbud av aktiviteter og sosialt fellesskap integrering i det spanske samfunnet.

Pensjonistene føler dermed ikke behov for å lære spansk,og de holder seg mest med sin egen nasjonale eller språklige gruppe.

Det er mange norske som har bodd her i mange år, men som knapt greier å bestille et glass øl på spansk fordi hele samfunnet er så godt organisert, ikke minst takket være den norske klubben på Costa Blanca. De har gjort en fantastisk jobb gjennom årene slik at folk ikke trenger å lære spansk. (Tolk på internasjonalt sykehus)

Ingen åpenlys kritikk

Likevel fant ikke forskerne tegn til fremmedfrykt, fiendskap eller åpenlys kritikk av pensjonistene. Tvert imot var den gjengse oppfatningen at utenlandske innbyggere, sammen med turistene – var bra for lokaløkonomien.

– Turistkonteksten er nok nøkkelen til å skjønne denne holdningen. I tillegg til den store økonomiske betydning, har turismen nok gjort at lokalbefolkningen ser utlendinger som midlertidige besøkende. Det forventes ikke at de skal integrere seg eller ta del i samfunnet, sier Laksfoss Cardozo. 

– Slike holdninger kan utelukke integrering, men reduserer samtidig risikoen for at mangel på integrering får negative politiske konsekvenser.

Hvem lærer seg spansk?

De som faktisk lærer seg spansk, har ofte en egeninteresse i det utover at de bor i Spania.

De har gjerne behov for å komme i kontakt med storsamfunnet, for eksempel fordi de driver sin egen virksomhet. Noen av pensjonistene arbeider også fortsatt. Andre har spansktalende familie og barnebarn som de vil kommunisere med.

De kan dessuten ofte flere språk fra før, og har gjerne kjennskap til andre latinske språk.

Forskerens språktips

Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo har følgende tips til de som ønsker å jobbe med spansken og holde den ved like under opphold i Norge:

– Oppsøk spansk språk hver dag. Film og medier er glimrende måter å lære språk på. Se for eksempel spansk tv eller hør på spansk radio. Spanskkurset til britiske BBC, der man leker inn språket, er også veldig bra. Det kan følges hvor som helst og du kan lære i ditt eget tempo.  

Referanse:

Per Gustafson og Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo: Language Use and Social Inclusion in International Retirement Migration. Social Inclusion. 2017