En gang tipp-topp moderne: Overingeniør Tor Kaarø i NRKs tekniske laboratorium under utprøving av tekst-tv i januar 1983. Fortsatt brukes mediet av mange eldre, og har fått en renessanse blant avantgarde-kunstnere. Likevel er mediet truet av nedleggelse også i Norge. (Foto: Knut Snare, Aftenposten)
En gang tipp-topp moderne: Overingeniør Tor Kaarø i NRKs tekniske laboratorium under utprøving av tekst-tv i januar 1983. Fortsatt brukes mediet av mange eldre, og har fått en renessanse blant avantgarde-kunstnere. Likevel er mediet truet av nedleggelse også i Norge. (Foto: Knut Snare, Aftenposten)

Tekst-TV for pensjonister og kunstnere

Mediet brukes fortsatt av de eldste, tross internett. Nå har også avantgarde-kunstnere omfavnet den rått tilhogde grafikken.

Published

Selv om internett vokser mest og leder totalt, holder tekst-tv stand hos norske pensjonister.

Kurven for deres brukertall har bølget opp og ned rundt 30 prosent siden år 2000, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Mer overraskende har de aller yngste i Norge gjenoppdaget det bortgjemte mediet. Etter en bunnrekord i 2012 er kurven nå svakt stigende igjen for aldersgruppa 16–19 år.

Kunstnere har også omfavnet den primitive grafikken i tekst-tv. Mediet har fått sin egen kunstfestival.

Under radaren for medieforskere

Opplysningene om tilstrømmingen av unge tekst-tv-brukere er hentet fra en fersk europeisk forskningsrapport. Slike rapporter er det ikke mange av.

Tekst-tv har gått under radaren for medieforskere, ifølge studien.

– Da vi spurte kolleger om hva de visste om tekst-tv, bekreftet det ikke bare mangelen på interesse, men framkalte både vantro og til og med latter, skriver redaktørene av studien, Hilde Van den Bulck og Hallvard Moe.

Bruk av tekst-tv i Norge på en gjennomsnittsdag i årene 1995–2014 i forskjellige aldersgrupper, målt i prosent. (Foto: (Figur: SSB 1996-2015/Teletext in Europe, Moe/Van den Bulck))
Bruk av tekst-tv i Norge på en gjennomsnittsdag i årene 1995–2014 i forskjellige aldersgrupper, målt i prosent. (Foto: (Figur: SSB 1996-2015/Teletext in Europe, Moe/Van den Bulck))

Nyttig innhold, men kjedelig for forskere

Hvorfor denne mangelen på interesse? Rapporten foreslår noen svar.

Det viktigste er kanskje at innholdet i tekst-tv var nyttig, men for kjedelig til at det fenget hos medieforskere.

Her var det ingen spenstig journalistikk, bare korte nyhetsmeldinger, værmeldinger og sportsresultater – og teksting for hørselshemmede.

BBC først ute

Det var faktisk teksting for hørselshemmede som opprinnelig satte i gang utviklingen av tekst-tv i Storbritannia.

Tidlig på 1970-tallet ville nemlig teknisk direktør i BBC utnytte ledig plass i tv-signalet til å sende data i form av tekst som kunne hentes fram for de som trengte det, uten at bildet ble forstyrret for andre.

BBC lanserte sitt tekst-tv Ceefax i 1974. Det kom altså som et forsøk nedenfra, satt i gang av ivrige ingeniører, ikke som tunge beslutninger fra toppen.

Tidlig ute: BBC startet verdens første tekst-tv, Ceefax, alt i 1974. (Foto: (Grafikk: BBC/Wikimedia Commons))
Tidlig ute: BBC startet verdens første tekst-tv, Ceefax, alt i 1974. (Foto: (Grafikk: BBC/Wikimedia Commons))

Nedenfra og opp

Dette er likevel ingen unnskyldning for at medieforskerne ikke interesserte seg, skriver forfatterne av studien.

– Det er faktisk opp til akademikerne å finne trender som ser ut til å utvikle seg i utkanten eller nedenfra og opp, fortsetter de.

De viser til hvordan SMS utviklet seg på samme måte. Det var opprinnelig også bare en måte å utnytte litt ledig plass i systemet på, men har blitt et stort medium.

Liknende har innsatsen til hackere og teknonerder har drevet internett framover – nedenfra og opp.

Pangstart i Norge

I Norge fikk tekst-tv mer av en offisiell pangstart. Stortinget vedtok at NRK skulle satse på tekst-tv i 1982.

Allerede året etter hadde en redaksjon på fire startet opp sendinger, ledet av selveste redaktøren for Arbeiderbladet, Olav Nilssen. Bruken tok seg raskt opp.

TV 2 fikk også tekst-tv året etter at de kommersielle sendingene startet i 1992. På denne tida gikk Norge fra å være en teknologisk sinke til å være tidlig ute med det nye, ifølge studien.

Varslet krig og terror

I andre deler av Europa fikk tekst-tv en annen betydning. På 1990-tallet herjet krigen på Balkan og Kroatia brukte tekst-tv til å sende varsler til befolkningen.

Her gikk det ut meldinger om fiendtlige fly eller bombing, ifølge en artikkel i studien av kroatene Mato Brautović og Tena Perišin.

Også i Norge har tekst-tv gjort nytte i krisesituasjoner. Politiet i Hedmark ble varslet om terroren 22. juli 2011 via tekst-tv. Politiets eget varslingssystem fungerte ikke, ifølge en nettartikkel fra NRK Hedmark og Oppland.

Reklame på tekst-tv

Annonser ble etter hvert en viktig del av tekst-tv. TV 2 hadde annonser på tekst-tv helt fra starten. NRK fulgte etter, både her og på internett, ved årtusenskiftet.

Annonser tok også av i Storbritannia, på den private kanalen ITV. De lanserte sitt Oracle som svar på Ceefax fra BBC.

Logo for den private fjernsynskanalen ITVs tekst-tv Oracle. (Foto: (Figur: The Teletext Museum))
Logo for den private fjernsynskanalen ITVs tekst-tv Oracle. (Foto: (Figur: The Teletext Museum))

I Kroatia er ennå annonser på tekst-tv et stort marked, ifølge studien.

– Det ser ut til at tekst-tv i Kroatia er glemt av kringkasterne og deres ledelse, men ikke av publikum og annonsørene, skriver kroatene Mato Brautović og Tena Perišin i en artikkel i studien.

På topp i 2005

På tidlig 2000-tall gikk internett forbi tekst-tv. Likevel, NRK tekst-tv hadde sin seertopp så seint som i 2005, ifølge en artikkel på nrk.no.

Selv i 2009 var det flere brukere av tekst-tv enn lesere av VGs papirutgave, ifølge artikkelen.

Her kan opplagsfallet til papiravisene ha spilt inn. VG mistet litt under en tredjedel av papiropplaget i perioden 2000–2009, viser tall fra MBL. Det var ikke bare tekst-tv som slet.

Sugerør til nettinnhold

I 2010 begynte NRK å nedprioritere tekst-tv. Den selvstendige redaksjonen ble lagt ned.

– I 2014 ble all nyhetsproduksjon automatisk generert fra Nyhetssenteret, skriver Vegard Storstad i en e-post til forskning.no.

Storstad er produkteier for tekst-tv i NRK. Han forteller at innholdet nå er laget spesielt for mobillesing.

Tekst-tv har altså stukket digitale sugerør ned i innhold beregnet for internett. Tekst-tv fra NRK kan da også leses på internett.

Nedleggelser

Distriktssidene til tekst-tv ble samtidig nedlagt, og øvrige sider på tekst-tv henter innhold fra eksterne eller interne leverandører, ifølge Storstad.

I 2012 ble Ceefax lagt ned. BBC så skriften på veggen – eller rettere sagt på dataskjermen med nettleseren.

– På det tidspunktet var brukerne igjen i mindretall. De bestod av menn og eldre som var uvant med de nye digitale mediene, sammen med de som teknologien opprinnelig var utviklet for, de hørselshemmede, skriver forfatterne av studien.

Mindre ulikhet i Norge

Myser man på de norske brukertallene, kan det se ut til at denne beskrivelsen passer godt her på berget også. Men ser vi litt nøyere etter, er bildet ikke så klart og entydig.

– De mindre utdannede er de tyngste brukerne av tekst-tv, men bare marginalt, skriver den ene av forfatterne bak studien, Hallvard Moe.

Moe er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han peker på at det norske samfunnet har mindre ulikheter mellom folk og at det slår ut i mediebruken.

Når fram der bredbåndet stopper

Også forskjellen mellom by og land er forholdsvis liten i Norge, selv om fallet for tekst-tv har vært størst i byene siden 2007.

Det kan likevel skyldes at landsbygda mangler bredbånd og derfor fortsatt bruker tekst-tv mer.

– Tekst-tv er billig og lett å anskaffe og bruke, og tjenesten er ikke utsatt for tekniske feil, skriver Moe.

Bruk av tekst-tv og internett i Norge en gjennomsnittlig dag 1995–2014 i utkantstrøk og byer, målt i prosent. (Foto: (Figur: SSB 1996-2015/Teletext in Europe, Moe/Van den Bulck))
Bruk av tekst-tv og internett i Norge en gjennomsnittlig dag 1995–2014 i utkantstrøk og byer, målt i prosent. (Foto: (Figur: SSB 1996-2015/Teletext in Europe, Moe/Van den Bulck))

Marginale medier også viktige

Tekst-tv brukes altså fortsatt av rundt tredjedelen av norske pensjonister. Slik har det vært de siste 15 årene, ifølge rapporten.

– Vi må ta hensyn til systematiske forskjeller i mediebruk. Tilfellet med tekst-tv (…) minner oss om ikke å glemme lite spektakulære og tilsynelatende marginale medier, skriver Moe.

Ned mot sperregrensen

Så hvilke planer har NRK for tekst-tv?

– I 2012 ble det laget en større rapport for tekst-tv-tilbudet i NRK, skriver Storstad til forskning.no.

Rapporten anbefalte at tekst-tv bør automatiseres fullstendig eller fases ut hvis daglig oppslutning faller under ti prosent.

– Vi er nå ved ti prosent-nivået, skriver Storstad.

Kan hindre innovasjonskraft

Rapporten har alt blitt fire år gammel og NRK vil evaluere tilbudet på nytt i år.

– Kostnader rundt drift av tekst-tv er lave, men det kan gå på bekostning av innovasjonskraft og endringsvilje å alltid måtte ta hensyn til en stor mengde plattformer, skriver Storstad.

– Jeg ser det ikke som sannsynlig at NRK i dagens marked kommer til å prioritere nyutvikling av tekst-tv, fortsetter han.

Sveriges mislykkede super-tekst-tv

Kanskje kan de dårlige erfaringene fra Sverige gi ham støtte i en slik vurdering.

På begynnelsen av 2000-tallet prøvde Sveriges Television å friske opp tekst-tv med det de kalte Super Teletext.

Tanken var å gjøre tekst-tv interaktivt, gi det lyd, bilder og video og blande det inn i det vanlige fjernsynsbildet for en utvidet helhetsopplevelse.

Super Teletext skulle selge inn digitaliseringen av sendernettet for fjernsyn.  På denne tida var konvergens mellom data og fjernsyn det store slagordet i bransjen.

Super Teletext ble lagt ned da Sveriges Television ikke fikk med seg andre fjernsynsselskaper på prosjektet, ifølge svensk Wikipedia.

Brutalistisk tekst-tv

Men selv om tekst-tv har passert middagshøyden og er på vei inn i det digitale skyggelandet – gamle medier dør aldri helt ut.

Noen holder liv i dem – for eksempel teknologientusiaster og kunstnere. Kunstneren Raquel Meyers mener at tekst-tv mange likheter med brutalismens arkitektur.

– Teksten er uten pynt og grovt tilhogget, som betong. Tekst-tv og brutalismen har mer til felles enn råheten og den upretensiøse ærligheten, fortsetter hun.

– Begge varslet en ny æra. De skulle være nyttige og funksjonelle framfor raffinerte og ornamenterte, skriver Meyers.

I denne videoen har Raquel Meyers brukt grafikken fra en Commodore 64 datamaskin fra 1980-tallet, men det grafiske uttrykket ligner mye på tekst-tv.

Kunstfestival for tekst-tv

Hun har deltatt med arbeider på The International Teletext Art Festival. Verkene har blitt vist fram av flere tv-stasjoner, blant annet finske YLE og tyske ARD.

I 2014 vant hun den aller første Teletext Art Achievement Award.

– Tekst-tv er fritt igjen, ikke på grunn av internett, men fordi hobbybrukere arbeider med det, skriver kunstneren Raquel Meyers i sin artikkel i studien.

Tilbake ved start

Hun og flere andre arbeider med fri programvare som kan legge inn tekst-tv i et tv-signal. Tekst-tv er tilbake der det startet, som spirer fra den teknologiske grasrota.

– Gamle teknologier krever ferdigheter og tålmodighet, skriver Meyers. Ifølge henne har vi blitt late av lettvint teknologi som gir oss en magisk følelse av kontroll.

– Kanskje vi bruker denne magien for å styre teknologi helt til vi ikke klarer det mer, skriver den spanske kunstneren, som er bosatt i Sverige.

Hallvard Moe er også opptatt av det enkle og robuste ved tekst-tv.

Når vi diskuterer mediebruk, gir vi jo ofte oppmerksomhet til det nyeste, selv om disse tjenestene ikke nødvendigvis brukes så mye av så mange, skriver han i en e-post til forskning.no.

– Jeg tror nok tekst-tv fremdeles spiller en rolle når nordmenn orienterer seg mot offentligheten. Tekst-tv har vel allerede vist seg robust, kan en si, siden det har overlevd så lenge som det har, skriver Moe.

Referanser og lenker:

Teletext in Europe. From the Analog to the Digital Era, Edited by Hallvard Moe and Hilde Van den Bulck, Nordicom, 2016, ISBN 978-91-87957-20-8. (pdf)

Norges første digitale medium er 30 år, artikkel på nrk.no, publisert 2.2.2013.

Politiet ble varslet om terror på tekst-TV, NRK Hedmark og Oppland, 23.3.2012.

The international Teletext Art Festival and MUTA, offisielle nettsider for tekst-tv som kunstform.

Nettsiden til Raquel Meyers, med video-eksempler på hennes KYBDslöjd, snekring med bokstaver.