Når du i dag går til legen med en føflekk som har endret seg, tar hun ofte en prøve eller henviser deg videre til en hudlege. Det er en enkel løsning, men skaper også ventelister og arbeid for hudlegene.

– I dag har allmennlegene begrenset kunnskap til å oppdage mistenkelige føflekker når en pasient kommer inn på legekontoret, sier Thomas Roger Schopf. Han er forsker ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og er selv hudlege.

Vanlig i Australia

Schopf skal i gang med en forskningsstudie der bildebehandlingsprogrammet Nevus Doctor skal hjelpe allmennleger å identifisere tidlige tegn på føflekkreft og sende de rette pasientene videre til spesialist.

– I Australia, som er et av landene med høyest forekomst av hudkreft, og der det også kan være langt mellom hudlegene, brukes bildeoverføring som støtte til allmennlegene, forteller Schopf.

• Les også: Risikoen for føflekkreft øker hos overvektige menn

Mange falske alarmer

Ved å gjøre allmennlegene sikrere på hva de skal se etter, håper forskeren at hudkreft kan bli oppdaget i et enda tidligere stadium. Det kan også føre til at hudlegene slipper å bruke ressurser på føflekker som er godartede.

– Hvis pasientene allerede siles på legekontoret, kan de svært mistenkelige tilfellene undersøkes nærmere av hudlegen, sier Schopf.

En svensk studie har nemlig vist at det å fjerne føflekker, som senere viste seg å være godartede, utgjør et tresifret millionbeløp.

Skal ikke diagnostisere

Meningen er at dataprogrammet skal gi allmennlegene støtte og veiledning til å ta de rette avgjørelsene før de eventuelt sender pasienter videre til en spesialist. De skal ikke gi en diagnose, det skal hudlegen gjøre.

– Allmennlegene skal ikke bomme og sende folk hjem der det egentlig er noe. Dersom det er en suksess blir ingen mistenkelige føflekker oversett, understreker Schopf.

Det finnes allerede dataprogrammer som er beregnet for hudlegene, men målet har hele tiden vært å utvikle noe som kan brukes i allmennpraksisen.

Trenger også menneskelige vurderinger

Det har vært forsket lite på hvor ofte dataprogrammene som avslører føflekkreft gir falsk alarm. Et dataprogram vil kunne rapportere om noe mistenkelig, bare for å være helt sikker på at ingenting blir oversett. Den menneskelige faktoren spiller imidlertid også inn.

– Et dataprogram kan fungere godt i et laboratorium, men hva skjer når en pasient kommer inn på legekontoret med en føflekk som har endret seg i det siste? Det blir spennende å forske på, sier Schopf og legger til:

– Vi vet ikke hvilke punkter allmennlegen vil velge ut, for en lege bør også sjekke ut andre områder på kroppen. Vi vet hvem programmet skal brukes på, men hvilket bilde legen velger ut, er en annen historie.

Forskeren har derfor laget en veiledning som forteller hva legen skal velge ut i tillegg.

• Les også: Avslører kreftfarlige føflekker automatisk

Stor etterspørsel blant legene

Forskningsprosjektet er i startfasen, men forsker Thomas Schopf har utført en forhåndsstudie blant allmennleger i Kirkenes. De foreløpige funnene viser:

• Legene synes er vanskelig når de selv må installere bildeprogrammet på datamaskinen. Løsningen ble at de sendte bildene videre via nett.
• Etterspørselen blant legene er stor. De ønsker seg dette hjelpemiddelet.
• Det beste er å kunne rådføre seg med en hudlege eller sende over et bilde. Nevus Doctor kan være et godt alternativ dersom dette ikke går an.
• Melanom er et felt som er vanskelig å bli trygg på, så legene vil gjerne ha hjelp.
• Pasientene var takknemlige for å bli sjekket. De var glade for at en hudlege også ville se på føflekkene.
• Skal programmet fininnstilles, må det nødvendigvis bli noen falske alarmer.

Alle sendes til hudlege

Nå starter rekrutteringsjobben til forskningsprosjektet som skal vare i tre år. Det blir en såkalt randomisert studie, der noen leger får tilgang på Nevus Doctor og andre ikke. Men alle skal plukke ut det som ser suspekt ut.

– De som ikke får tilgang, må undersøke pasientene på vanlig måte. Vi håper at resultatet blir at den gruppa som har programmet, overser mindre enn den gruppen som bare bruker øynene sine, sier Schopf.

Pasientene i studien får alle time hos hudlege, for der finnes fasiten på de mistenkelige føflekkene.

– Vi må jo se om legen har gjort det riktige. Derfor blir alle – om de har mistenkelige føflekker eller ikke, sendt videre til hudlege, opplyser han.

– Det er utrolig vanskelig å diagnostisere føflekkreft tidlig. Beslutningen tas gjennom en helhetsvurdering, påpeker Schopf.

• Les også: Økning i aggressiv og sjelden hudkreft

Ingen suksess blant hudlegene

Dataprogrammer som gir automatisk diagnostikk, har ikke slått an blant hudleger hittil. Feilmeldingene er for mange, så mye som 80–90 prosent av tilfellene i et dataprogram sier at det kan være føflekkreft, men som viser seg å ikke være det.

– Som hudlege er du nødt til å fininnstille for å sikre at ingen blir oversett. For det motsatte er mye verre, sier han og sammenligner:

– For å være helt sikker på å ikke falle på holka, holder du deg inne. Det er mye enklere å tippe på hvor glatt det er.

Dersom bildebehandlingsprogrammet viser seg å ha god effekt, kan hvert legekontor potensielt kjøpe inn utstyret, som er et spesialkamera som kobles til en datamaskin. Det er også billig, noe som er nødvendig for at legekontoret skal investere i det.

– Vi kan ikke ha et program til 80–90 000 kroner, slik en hudlege kan ha. Men vi håper det vil bety like mye for det å oppdage føflekkreft tidlig, sier Schopf.

Nasjonalt senter for e-helse forskning - Les mer