Bølger kan ødelegge for nytt oppdrettssystem
For å hindre at lakselusa sprer seg, kan havbruksnæringen ta i bruk lukkede merder. Men slike konstruksjoner må tåle enorme naturkrefter.
Dette gjør lusa mot fisken:
- Skaper sår i huden på fisken
- Gjør at oppdretterne må avluse fisken
- Avlusning er en ekstra påkjenning for fisken
- Formerer seg raskt i en fiskemerd
- Spres videre med strømmen til andre merder og anlegg
- Kommer inn gjennom nota i åpne merder
- Lukkete merdsystem stenger lusen uten
Lakselusa kan komme seg inn og ut av de åpne laksebassengene, noe som gjør at lusa smitter over til nye basseng. Lusa svømmer rett inn gjennom nota, fester seg på fisken og formerer seg slik at larvene spres videre til neste anlegg.
For å unngå lusesmitte tester derfor forskere ut lukkede bassenger, også kalt lukkede merder, som skal hindre lusa i å komme seg inn.
Nylig ble flere ulike merdsystem testet i Skipsmodelltanken på Tyholt i Trondheim. Forskerne har aldri før gjennomført så omfattende forsøk på lukkede merdsystem, fordi denne typen konstruksjoner er ennå lite brukt.
Nettopp derfor ønsker havbruksbransjen å vite mer om hvordan de fungerer.
− Dersom næringen ikke klarer å løse utfordringen med lus, kommer man ikke utenom lukkede merder, sier Gunnar Nybø fra Marine rådgivingstjenester.
Bølgene blir en utfordring
− Vi har testet stive systemer, semifleksible- og helt fleksible systemer for å finne ut hvordan de blir påvirket av bølger både inni og utenfor merden. Vi har til sammen testet fem ulike system, sier forsker David Kristiansen i Sintef Ocean.
De delte inn lukkede merdsystem i tre ulike kategorier: Helt stive konstruksjoner som vanligvis er laget av betong eller stål, delvis fleksible lukkete merder som ofte er laget av glassfiber og til slutt helt fleksible system som er laget av fiberarmerte duker.
Den store fordelen med lukkede merdsystem er altså at lusa holder seg utenfor merden. Men samtidig er denne typen konstruksjoner følsomme for bølger.
− En stiv modell får størst bølger inni, mens den fleksible modellen ikke får like store bølger inni. Den fleksible får likevel andre effekter, som at selve modellen deformerer seg mer i bølger, sier Kristiansen.
− Hva er det viktig å tenke på for de som skal bruke slike system?
− Det er viktig å kartlegge hvilke bevegelser som gir mye skvulping inni merden, slik at man kan ta hensyn til det når man dimensjonerer. Interne bølger skaper nemlig ekstra belastning på konstruksjonen. Dersom interne bølger får anledning til å bygge seg opp, kan belastningene bli så store at konstruksjonen tar skade. I verste fall kan dette medføre at fisken rømmer, sier forskeren.
En del av fremtidens anlegg
− Denne typen konstruksjoner er forholdsvis ny, hvor du har et stort vannvolum inni den lukkede merden. Vannbevegelsen på innsiden av en lukket merd kan gi veldig store krefter og kanskje være et risikopunkt i forhold til belastning og skade, sier Kjell Maroni, fagsjef i FHF.
Han mener det er på høy tid å øke kunnskapsnivået rundt lukkede anlegg:
− Det er noen som har holdt på i åtte til ti år og testet noen konsepter. De har klart å produsere fin fisk, men møter stadig nye problemer som de ikke har forutsett med begroing, slitasje og andre ting. Det er et stykke frem før dette blir det store, kommersielle, nye valget. Men jeg tror at lukkede merdsystem blir en del av fremtidens anlegg, sier Maroni.
Det er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) som har finansiert modellforsøkene hos Sintef Ocean.
