Ved å senke undervannskamera med teiner fylt med maneter klarte forskerne å konstatere at maneter er en viktig matkilde for sjøkrepsen. (Foto: Daniel Jones, National Oceanography Centre, Southampton)

Sjøkreps elsker maneter

Sjøkreps spiser gladelig maneter. Det kan være en fordel nå som det blir stadig flere maneter i havet vårt. 

Samarbeid

Prosjektet, JellyFarm, er finansiert av Norges forskningsråd og Framsenteret, gjennom flaggskipet «Effekter av klimaendringer på fjord- og kystøkosystemer i nord».

Forskningen er gjort i samarbeid med National Oceanography Center i Southampton og Heriot-Watt University i Edinburgh.

Mange tenker på maneter som en pest og en plage, og en art som ikke har noen verdi i næringskjeden. De har historisk blitt ansett som en blindvei i den marine matkjeden. Det vil si at energi eller næringsstoffer som kommer inn i maneter, ikke blir overført til andre havdyr.

Nå viser forskning at maneter kan være et betydelig bidrag til kostholdet til dyrene i havet og til og med bidra til å støtte et kommersielt fiske.

Flere maneter

Det blir stadig flere maneter i norske fjorder, og det har blitt et problem for fiskerinæringen. For mange maneter kan gjøre forholdene for oppdrettsfisken ulevelige. I 2011 forårsaket de akutt dødelighet hos oppdrettsfisken i Kræmarvika, ifølge Nord24. I tillegg kreves det mye arbeid når manetene går i garn og andre fiskeredskaper.

Men ikke alle er misfornøyde med økningen av maneter.

En nylig publisert studie viser nemlig at de kan være glimrende mat for en annen skapning som lever i havene våre. For første gang er det nå bevist at sjøkrepsen spiser maneter. Det har forskere fra Framsenteret i Tromsø oppdaget.

Ved å senke undervannskamera med plater fylt med maneter kunne forskerne konstatere at maneter er en viktig matkilde for sjøkrepsen. Forsøkene ble gjennomført i Sognefjorden.

– Vi har også beregnet at maneter kan gi et høyt energisk bidrag til sjøkrepsens diett, mellom 25 prosent og ti ganger deres energibehov, avhengig av størrelsen på manetblomstringen og antall sjøkreps på havbunnen, sier Katherine Dunlop. Hun er forsker ved Framsenteret.

Verdifull kreps

Kathy Dunlopp fra Akvaplan-niva har her klargjort agnet, maneter, på plata som skal senkes i sjøen. (Foto: Daniel Jones, National Oceanography Centre, Southampton)

Sjøkreps (Nephrops norvegicus) er en nær slektning av vanlig hummer, men betydelig mindre. Den lever på myk bunn av leire og sand på 20–400 meters dyp. Sjøkreps har en mildere smak enn ferskvannskreps.

Sjøkreps er populær på franske og spanske julemenyer.

Sjøkrepsfangst representerer det tredje mest verdifulle fiskeriet i Nordsjøen og er spesielt viktig for Danmark, Skottland og Sverige.

Fangsten etter sjøkreps i norske farvann er stigende. I 2015 ble 195 tonn sjøkreps fanget i norske farvann, som i sin tur ga en inntekt på over 25 millioner kroner. Teinefiske etter sjøkreps er også populært blant norske fritidsfiskere.

Til middag

Og det er ikke bare sjøkrepsen som kan ende på middagstallerkenen. 

Maneter er faktisk en delikatesse i Kina og Japan. Den spises rå eller benyttes som salatingrediens.

I Europa fremmes maneter som bærekraftig sjømat, og forbruket av maneter bidrar til å håndtere artenes massive vekst. 

Referanser

Dunlop, K.M., Jones, D.O.B., Sweetman, A.K. (2017): Direct evidence of an efficient energy transfer pathway from jellyfish carcasses to a commercially important deep-water species. Nature Scientific Reports, 7: 17455. doi: 10.1038/s41598-017-17557-x

Dunlop, K.M., Jones, D.O.B., Sweetman, A.K. In press. Scavenging processes on jellyfish carcasses across a fjord depth gradient. Limnology and Oceanography, doi: 10.1002/lno.10760 

Berge J., Sweetman, A.K., Renaud, P., K.M. Dunlop. 2017 Se opp for disse når du bader! Kronikk i Svalbardposten, Nr.31: 24-25 

 

Powered by Labrador CMS