Saken er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - Les mer
Nordmenn synes det er kjedelig og lite relevant å diskutere pensjon med partneren sin. I tillegg synes mange at pensjonssystemet er komplisert og uoversiktlig.

Par snakker ikke sammen om pensjon

Par med felles økonomi planlegger ikke nødvendigvis pensjonen sin sammen. Vi tenker mest på vår egen framtidige økonomi fremfor partnerens, ifølge ny rapport.

14.12 2017 05:00

Hvor mye snakker du med partneren din om pensjon? Ifølge en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) prater ektefeller og samboere lite om pensjon sammen. Faktisk tenker vi mest på oss selv når vi tenker på pensjon, fremfor å tenke på pensjonen til partneren vår. 

I 2011 trådte et nytt pensjonssystem i folketrygden i kraft. Forskerne ved ISF ville undersøke hvilket syn nordmenn har på systemet og hvordan de har tilpasset seg etter reformen. Derfor gjennomførte de såkalte fokusgruppeintervjuer. 

I intervjuene kom det fram at selv om par betrakter økonomien her og nå som helt eller delvis felles, tenker de mer individuelt rundt pensjonssparing og økonomien i pensjonsalderen.

Detaljert planlegging av pensjonist-økonomien framstod også som lite relevant for deltakerne. De som ble intervjuet opplevde økonomien her og nå som viktigere, og at pensjonssystemet virket komplisert og uoversiktlig.

– Det kunne oppleves som kjedelig eller lite relevant å snakke med partneren om pensjon, sier forsker Ragni Hege Kitterød. Hun er en av forskerne bak studien, som er basert på intervjuer med 30 deltakere i alderen 30 til 50 år. Alle deltakerne har barn og er, eller har vært, gift eller samboende.

Her er noen av uttalelsene fra deltakerne i studien:

Usikkerhet om reglene

Et gjennomgående trekk i undersøkelsen var usikkerhet om hvordan den enkeltes pensjonsrettigheter blir påvirket av reformen. Denne usikkerheten hadde flere årsaker:

  • En opplevelse av at dagens regelverk er komplisert.
  • Mangel på kunnskap om detaljene i regelverket.
  • En bekymring for at dagens system kan bli endret før de selv blir pensjonister.

– Deltakerne etterlyste mer informasjon fra myndighetene for å kunne ta gode valg om pensjon tidlig i yrkeslivet, forteller Kitterød.

Deltakerne viste også forståelse for at det var nødvendig å legge om pensjonssystemet 2011. Hovedelementene i det nye systemet var kjent for de fleste, som for eksempel at alle yrkesaktive år nå teller når pensjonen beregnes. Derimot var det få som hadde detaljkunnskap om de ulike elementene i systemet. 

– Det var enighet i fokusgruppene om at det er viktig å prøve å sette seg inn i spørsmål om pensjon, men også at det er vanskelig. Usikkerhet om dagens regler kommer til å gjelde for dem, kan også gjøre at det er lite motiverende å bruke energi på å forstå detaljene, sier Kitterød.

Alle bør sikres

Både kvinner og menn var enige i at pensjonssystemet bør inneholde en form for minstesikring, slik at ingen ender opp som fattige i pensjonsalderen. Det var også stor oppslutning om ordningen med kjønnsnøytralt delingstall. Det gjør at pensjonen regnes ut likt for kvinner og menn – selv om kvinner i gjennomsnitt lever lenger og dermed har flere år som pensjonister.  

Ordningen med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid var derimot omdiskutert. På den ene siden mente deltakerne at det er rettferdig at kvinner ikke skal straffes med lavere pensjon hvis de jobber mindre når barna er små. På den andre siden påpekte de at det kan være urettferdig at mødre som jobber lite, skal få like god pensjonsopptjening som dem som har full jobb.

– Det var også diskusjon i gruppene om pensjonsopptjening for omsorgsarbeid gjør at kvinner jobber mindre mens barna er små, eller om det først og fremst fungerer som en kompensasjon for et valg som mange uansett tar, sier Kitterød.

I det gamle pensjonssystemet var det en ordning hvor en ektefelle eller samboer kunne arve pensjonsrettigheter fra en partner som døde. Det er ennå ikke avgjort om en slik ordning skal inngå i det nye systemet. I utgangspunktet var det klar støtte blant deltakerne til at en eller annen form av for arv av pensjonsrettigheter burde videreføres. Samtidig ble det påpekt at dette kunne bli dyrt for samfunnet og kan gå på bekostning av andre velferdsgoder.

Delte rettigheter for par?

Verken i det gamle eller det nye pensjonssystemet deles pensjonsrettigheter ved samlivsbrudd. Det var ulike syn i fokusgruppene på om det burde være en slik ordning, og på om det ville være rettferdig med felles opptjening av pensjonsrettigheter for par.

Noen av deltakerne tok til orde for å betrakte et par som et arbeidsfellesskap, er det rimelig å dele opptjente pensjonsrettigheter. Det ble imidlertid også understreket at karriere kan være et resultat av individuelle prioriteringer, og at den som satser mye i yrkeslivet, ikke nødvendigvis skal betale for at partneren jobber mindre.

– I disse spørsmålene kom det argumenter begge veier. Det ble argumentert for at det kan være lurt for et par å tenke felles, men at dette ikke bør reguleres av staten. I stedet var det et ønske om mer informasjon og tilrettelegging for personlige tilpasninger. Blant forslagene som kom opp, var å opprette en webportal hvor par kan gå inn og fordele pensjonsopptjeningen seg imellom, sier Kitterød.

Referanse:

Ragni Hege Kitterød, Sigtona Halrynjo og Axel West Pedersen (2017): Rettferdig pensjon for individer og for par? Tilpasninger og holdninger til det nye pensjonssystemet i folketrygdenISF-rapport 2017:10.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fakta om pensjonsreform

I 2011 ble det innført flere endringer i pensjonsordningen i folketrygden:

Pensjonen beregnes ut fra alle arbeidsår, i stedet for av de 20 årene med høyest inntekt.

Ordningen med pensjonsopptjening for omsorg ble endret, slik at en av foreldrene til barn under skolepliktig alder kan være hjemme eller jobbe deltid og likevel tjene opp pensjonsrettigheter som om vedkommende hadde jobbet fulltid i en jobb med forholdsvis lav lønn.

Det ble innført fleksibel pensjonsalder mellom 62 og 75 år. Den enkelte kan selv velge pensjonstidspunkt, men taper økonomisk på å pensjonere seg tidlig.

Det ble innført levealdersjustering, som innebærer at pensjonen i fremtiden vil bli lavere i takt med forventet økning i levealder.

Annonse

Annonse