Pensjonsreformen som kom i 2011, åpnet opp for at vi kan ta ut pensjon når som helst mellom 62 og 75 år.

Det er de som forventer at de ikke vil leve så lenge, som tar ut pensjon tidlig. 

Det viser en ny studie fra forskere ved BI og Statistisk sentralbyrå.

Forventer å dø tidlig

Er det en sammenheng mellom hvor lenge vi antar å leve, basert på hvor lenge foreldrene våre har levd, egen livsstil og helse, og når vi tar ut pensjon? Det var forskerne interessert i å finne ut. 

De har brukt administrative registre som er koblet til personnummer for å finne ut av dette.

Der fant forskerne blant annet detaljert informasjon om når vi er født og dør, vårt kjønn og utdanningsnivå. De fant også informasjon om våre foreldres levetid.

Og forskerne finner en sammenheng. De som tar ut tidlig pensjon, har foreldre som ikke har blitt så gamle. 

Etter pensjonsreformen i 2011 justeres pensjonen i forhold til gjennomsnittlig forventet levetid ved uttakstidspunktet. De som lever kortere enn gjennomsnittet vil tjene på å ta ut alderspensjon så tidlig som mulig. 

Forskerne finner at personer som velger å ta ut pensjon tidlig, er de som har mest å tjene på det, som følge av forventet levealder. En betydelig del av de som velger å gå fra jobben når de er 62 år ser ut til å gjøre det fordi det resulterer i høyere forventet pensjonsutbetalinger.

Kan bli en fattigdomsfelle

I pensjonsreformen henger altså størrelsen på pensjonen direkte sammen med hvor tidlig vi tar den ut. Den årlige pensjonen blir høyere jo lenger vi venter med å heve den.

Det kan derfor være smart å ta ut pensjon tidlig hvis du ikke lever så lenge. Men skulle du likevel bli veldig gammel, kan det gi deg økonomisk trøbbel. 

Pensjonsreformen gir oss større valgfrihet, men den kan også bli en fattigdomsfelle, mener samfunnsforsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning. Han sa i et intervju til Dagens Næringsliv i 2013 at folk derfor ikke burde fått dette valget. 

– Vi risikerer at mange ender opp med veldig små pensjoner livet ut. Det samlede pensjonssystemet vårt er ganske komplekst nå. Det er ikke lett å regne ut hva som lønner seg for deg, sier forskeren til DN.

• Les også: Folk forstår ikke pensjonssystemet

Hans forskerkollega Knut Røed sier i samme intervju at han er uenig med Pedersen. Han mener muligheten med pensjonsuttak fra 62 år er et stort gode.

– Vi må kunne overlate til folk flest å bestemme når de vil slutte å jobbe. Det er såpass stor variasjon mellom mennesker i helse og synet på fritid. Folk er bedre i stand til å vurdere når det er fornuftig å gå av enn det staten er. Å pålegge økt pensjonsalder for alle vil påføre folk et stort velferdstap, sier Røed.

Bra for staten

Et klart mål med Pensjonsreformen var å få folk til å jobbe lenger.

Mange i privat sektor utsetter avgangen fra yrkesaktivitet, men flere enn ventet tar ut pensjon nokså tidlig i alderdommen, viser evalueringen av pensjonsreformen.

Det kommer kanskje litt overraskende på de som planla reformen, at så mange velger å ta ut pensjon tidlig, sa Nils Martin Stølen i Statistisk sentralbyrå (SSB) til forskning.no i 2015. Han har ledet et forskningsprosjekt på reformen.

• Les også: – Pensjonsreformen er vellykket

Spesielt er det mange menn som ønsker å få pensjonsmidler tidligere enn ventet.

For staten er dette ikke noe problem. 

– Selv om tidlig uttak av pensjon øker statens pensjonsutgifter på kort sikt, sparer staten inn igjen disse pengene på lengre sikt. Den som pensjonerer seg tidlig, får lavere pensjon resten av livet, forklarer Stølen.

Kilde: 

Christian N. Brinch, Dennis Fredriksen, and Ola L. Vestad : Life expectancy and claiming behavior in a flexible pension system, Discussion Papers, SSB, No. 859, mai 2017