Folk tar feil om det meste. Mest feil tar vi om slikt som mediene skriver og rapporterer mye om, som drap, terrorisme og innvandring.

Nordmenn vet nesten mest om seg selv

Går antall drap opp eller ned? Blir tenåringsjenter gravide? Sitter det mange innvandrere i fengsel? Nordmenn blir bare slått av svensker på kunnskap om slikt som dette, ifølge ny undersøkelse.

6.12 2017 19:49

Likevel tar vi mye feil – vi også.

Aller mest feil om seg selv tar sørafrikanere. Selv om mye kan være galt i Sør-Afrika, ser sørafrikanere klart mer pessimistisk på sine landsmenn og forholdene i hjemlandet enn det er grunn til.

Feil om det meste

Hva folk tror er riktig, er ofte feil.

Denne enkle observasjonen ligger bak en stor undersøkelse som det internasjonale meningsmålingsinstituttet Ipsos MORI gjør hvert år i 38 ulike land.

Norge er et av disse.

En annen observasjon meningsmålerne bak denne store årlige studien på ulike spørsmål i mange land har gjort, er at folk ofte tar mest feil om temaer som mediene skriver og rapporterer mye om.

I den siste utgaven av undersøkelsen «Perils of Perception» som ble offentliggjort onsdag, later altså folk i Norge til å vite mer om sitt eget land enn de fleste andre nasjonaliteter. Det samme gjør svensker, dansker, spanjoler, serbere, briter og kinesere.

Her er litt om hva årets undersøkelse viser at vi vet og ikke vet.

Innvandrere i norske fengsler

Norge er et av de 38 undersøkte landene som har størst andel innvandrere blant de innsatte i fengslene.

I undersøkelsen svarer nordmenn i gjennomsnitt at 50 prosent av alle fanger i norske fengsler er utlendinger. Det riktige er 34 prosent. Altså overdrevet, men ikke helt galt.

I stort sett alle land overdriver folk antallet utenlandske fanger. Mest feil tar folk i Nederland hvor de svarer 51 prosent. Det riktige i Nederland er 19 prosent.

Gravide tenåringer

At tenåringsjenter skal føde barn bekymrer folk over hele verden.

I Norge tror folk at blant jenter i alderen 15 til 19, så føder 8 prosent barn hvert år. Det riktige er 0,6 prosent.

Svaret nordmenn gir er altså helt feil, men likevel det riktigste som blir gitt.

I alle andre land svarer folk enda mer feil om tenåringsgraviditeter. Aller mest feil tar folk i Brasil og Sør-Afrika.

I et land som Frankrike svarer deltagerne i undersøkelsen at 18 prosent av alle jenter i alderen 15 til 19 år føder barn hvert år. Det riktige er 0,9 prosent.

Vaksiner som årsak til autisme

I de 38 landene hvor folk ble stilt spørsmål svarte nesten seks av ti at noen vaksiner kan føre til autisme, eller at de er usikre på om det kanskje er en slik sammenheng.

Det er nå grundig slått fast at vaksiner ikke fører til autisme. Dette vet 59 prosent i Norge, mens 18 prosent ikke vet det. 23 prosent i Norge er usikre.

I India tror 44 prosent at vaksiner kan føre til autisme.

Selvmord blant unge

Selvmord er noe folk i land som Sør-Afrika, Brasil og Mexico har overdrevne forestillinger om omfanget av. Mens folk i rikere land, oftere underdriver omfanget.

Norge er et land hvor folk underdriver antall selvmord.

På spørsmål om hvor stor andel av alle dødsfall blant unge kvinner i alderen 15 til 24 år man tror dør av selvmord, så svarer nordmenn i gjennomsnitt 19 prosent. Det riktige er 29 prosent.

Facebook og Helvete

Når nordmenn likevel har mer rett enn de aller fleste andre nasjonaliteter, er det blant annet fordi folk her antar nokså riktig om andelen av befolkningen som er på Facebook, andelen nordmenn som har smarttelefoner og hvor mange biler det finnes her i landet per innbygger.

Nordmenn er heller ikke langt unna å tippe riktig om andelen landsmenn som tror på Himmelen.

På spørsmål om hvor mange i Norge som tror at Helvete finnes, er det gjennomsnittlige svaret  24 av 100.

Det riktige er at 16 av 100 personer i Norge tror at det finnes et helvete.

Nordmenn mest kritiske til egne svar

Til sist i denne studien spør meningsmålerne hvor sikker den spurte er på at hun eller han har svart rett på alle spørsmålene. Aller mest sikre på at svarene er riktige er folk i India.

Inderne er nummer fem på lista over hvem som tar mest feil.

Aller mest kritiske til at egne svar er riktige, er folk i Norge, som altså har mest rett, etter svenskene.

Hva er årsaken?

Når folk i de fleste land later til å ta ekstra mye feil om slikt som mediene rapporterer mye om, kan årsaken selvfølgelig være media og det de skriver og rapporterer. Det kan også skyldes at folk rett og slett har problemer med å forstå tall og statistikk.

Bobby Duffy ved Ipsos MORI sitt eget forskningsinstitutt peker likevel på som den muligens aller viktigste årsaken, at folk overdriver alt de bekymrer seg over.

Jo mer vi ser at det skrives og rapporteres om noe, desto mer grunn mener vi det er til bekymring.

Drap er et eksempel. Terrorisme et annet. Vaksinefrykt et tredje.

Om datene

Meningsmålingsbyrået Ipsos MORI har høsten 2017 stilt spørsmål til om lag 1000 personer i Norge.

I de i alt 38 landene i undersøkelsen er til sammen 29 000 personer blitt intervjuet. Dataene er veid av meningsmålerne for å speile den virkelige fordelingen på blant annet kjønn og alder i befolkningen. 

Her kan du selv forsøke å svare på spørsmålene i årets undersøkelse. Du får med en gang vite om du har svart riktig.

Disse landene deltok: Argentina, Australia, Belgia, Brasil, Canada, Chile, China, Colombia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Hong Kong, Ungarn, India, Indonesia, Israel, Italia, Japan, Malaysia, Mexico, Montenegro, Nederland, New Zealand, Norge, Peru, Filippinene, Polen, Russland, Saudi Arabia, Serbia, Singapore, Sør-Afrika, Sør-Korea, Spania, Sverige, Tyrkia, Storbritannia og USA.

 

Kilde:

Ipsos MORI: «The Perils of Perception: 2017», 6. desember 2017. Nettartikkelen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse