Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
Noen torskehoder selges som tørrfisk. Men de aller fleste går til spille.

Torskehoder blir supermat i stedet for søppel

I fjor fisket vi 400 000 tonn norsk torsk. En femtedel av dette enorme volumet utgjør torskehoder.

23.11 2017 08:19

Bortsett fra et begrenset salg av torsketunger og kinnmedaljonger er ikke hodene kjent for å være en ettertraktet delikatesse. Men forskere har nå funnet en ny framtid for torskehodene. De kan omdannes til proteinpulver som egner seg som føde eller verdifullt kosttiskudd for mennesker.

– Av 1000 kilo torskehoder kan man produsere 100 kilo proteinpulver. Proteininnholdet er på hele 80 prosent, det er lettfordøyelig og kan være et viktig næringsmiddel, sier Jannicke Fugledal Remme, forsker ved Sintef og leder for prosjektet Heads Up.

Forsøkene er gjort på Sintefs mobile SeaLab i samarbeid med Fjordlaks og deres fiskerimottak i Tufjord på Rolfsøya, som ligger en og en halv time med båt fra Hammerfest.

Verdiskapning med sunne proteiner

Tidligere har Nigeria vært et viktig marked for norske torskehoder. Der brukes de til å koke kraft på. Men politisk uro har endret markedet. Derfor ønsket Sintef å finne en ny måte å utnytte torskehodene på og øke og sikre verdiskapning langs kysten, forteller Remme.

Proteiner er kjent som kroppens byggesteiner. De marine proteinene som forskerne undersøkte, inneholdt alle de essensielle aminosyrene. I tillegg hadde pulveret som ble produsert en lovende hvit farge, lite lukt og god smak. Produktet inneholder over 80 prosent protein og har en kvalitet og verdi som overgår tradisjonelt fiskemel.


Rasa Slizyte, Ana Karina Carvajal og Jannicke Fugledal Remme. I bakgrunnen ser du fiskebåtene som kommer inn til Tufjord på Rolfsøya. (Foto: Lisbet Jære)

– Et bruksområde kan være kosttilskudd til de som trener. En fordel er nemlig at pulveret er svært lettfordøyelig. Det kan brukes i næringsmiddelindustrien som for eksempel i sauser, fiskekaker og andre fiskeprodukter, sier Rasa Slizyte, forsker i Sintef som har deltatt på prosjektet.

Hun tror at for eksempel eldre mennesker med mageproblemer kan ha nytte av å få i seg proteinpulveret fordi det er så lettfordøyelig.

Hodene ruller på mobil lab

Det ble utført elleve forsøk på fiskemottaket fra januar til mai i Sintefs mobile SeaLab som fraktes og oppbevares i en container.

Ved hvert forsøkt ble det brukt 400 kilo med ferske fiskehoder som ble kvernet opp i den mobile fabrikken. Deretter ble proteinene kuttet opp ved å tilsette enzymer. Denne prosessen kalles hydrolyse og skjer ved 50 grader.

Etter litt tid varmes dette opp til 90 grader for å ta knekken på enzymene.

Fra fisken er på land til proteinene er hydrolysert, går det rundt tre timer. Proteinene kommer deretter ut i væskeform mens reststoffene er bein og sedimenter, det vil si kalsium og proteiner som ikke er vannløselige. Også reststoffene kan brukes til noe: sedimenter egner seg som fiskefor, og bein kan brukes i kosttilskudd.

Forskningsleder Ana Karina Carvajal mener det er en klar fordel av produksjonen av proteinpulveret kan foregå på stedet fordi det gjør produktet ekstra ferskt og egnet til menneskelig føde.

– Det var veldig tøffe værforhold på fiskemottaket i Tufjord. En av konklusjonene våre er at om Sea Laben klarer å jobbe under så tøffe forhold, så er det gjennomførbart i all slags vær, sier Carvajal.

Spesiell opplevelse ved 71 grader nord

Å jobbe på en lite befolket øy 71 grader nord, uten daglig båtforbindelse til fastlandet, var en spesiell og spennende opplevelse syntes forskerne. Her ligger et av Norges beste fiskerifelt, hver dag kom det inn mellom 30 og 40 fiskebåter med til sammen 300 tonn fisk.

– Ved siste forsøk i mai vurderte vi å ta med en kjølecontainer, men det var aldri et problem at det ble for varmt, sier Remme og smiler.

Torskesesongen er intensiv og foregår mellom februar til mai. Forskerne ønsker nå å se på muligheter for å fryse ned hodene for å skape arbeidsplasser hele året. Dette blir også viktig for at kunne gjøre nytte av restråstoff fra den havgående hvitfiskeflåten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord