Planeten Ross 128 b er funnet i rundt en rød dvergstjerne bare 11 lysår fra Jorda – og den kommer stadig nærmere oss. Planeten kan ha større mulighet for liv enn den enda nærmere planeten Proxima B, fordi stjernen til Ross 128 b ikke sender ut drepende stråling. Planeten er funnet ved hjelp av ESOs planetjegerinstrument HARPS i Chiles ørken. (Illustrasjon: Fra video publisert av ESO.)
Ny jordlignende planet på vei mot oss
Den er trolig bedre egnet for liv enn dagens nærmeste – Proxima B.
Om bare 79 000 år – en dråpe i det kosmiske tidshavet – vil eksoplaneten Ross 128 b sammen med sin lille røde moderstjerne ha gjort lysår-reisen mot vårt eget solsystem.
Den blir vår nærmeste eksoplanet, nærmere enn dagens rekordnære Proxima b, bare 4 lysår unna – oppdaget i 2016.
Og hva mer er – Ross 128 b har bedre betingelser for liv enn Proxima b. Hvorfor?
I første omgang ser mye likt ut for de to eksoplanetene. Begge er omtrent like store som Jorda. Begge går i baner tett opptil hver sin røde dvergstjerne.
Begge er i riktig avstand for at liv kan oppstå – ikke for varmt, ikke for kaldt. Men rekordnære Proxima b har et handikap. Stjerna den går rundt, er av det sinte slaget.
Den røde dvergstjerna spyr ut stormer av glødende gass. Stormene gir dødelig ultrafiolett stråling og røntgenstråling.
Planetjeger i Chiles ørken
Mange røde dvergstjerner har slike utbrudd. Men stjerna til Ross 128 b er roligere av seg. Dermed kan betingelsene for liv være bedre her, ifølge en nyhetsmelding fra European Southern Observatory – ESO.
Ross 128 b ble oppdaget med ett av deres teleskoper i Chiles ørken – planetjegeren High Accuracy Radial Velocity Planet Searcher – HARPS.
Planetjegerinstrumentet HARPS er installert på ESOs 3,6 meters teleskop på La Silla-observatoriet i Chiles ørken – lengst til venstre i bildet. (Foto: Cfoellmi~commonswiki, CC SA 3.0)
De siste 15 årene har HARPS lett etter eksoplaneter – planeter rundt andre stjerner. HARPS finner dem med det vi kan kalle ruggemetoden.
Ruggemetoden
Når planeten går rundt stjerna, vil tyngdekraften fra planeten rugge litt på stjerna – fram og tilbake mot oss.
Når stjerna rugger i retning mot oss, blir lyset ørlite grann blåere. Når stjerna rugger vekk fra oss, blir lyset litt rødere.
Denne ørlille fargeforskjellen kan HARPS oppdage. Og fargeforskjellen er større for røde dvergstjerner. Hvorfor?
Røde dverger rugger mer
Annonse
– Røde dverger har gjerne under halvparten av Solens masse eller mindre. Den røde dvergen Ross 128 har bare 15 prosent av Solens masse, skriver astrofysiker og kontaktperson i ESO Maria Hammerstrøm i en e-post til forskning.no. Ross 128 er morstjerna til planet Ross 128 b.
Når stjerna er lettere, får ruggingen fra planeten større utslag, større pendling mellom blåforskyving og rødforskyving av fargen på stjernelyset.
Dermed blir den lettere å oppdage. Det er ikke tilfeldig at både Ross 128 b og Proxima b er oppdaget rundt røde dvergstjerner.
Animasjon fra ESO viser hvordan planeten rugger på stjerna og forskyver fargespekteret fram og tilbake mellom rødt og blått.
Rask og tett på
Astronomene kan måle hvor lang tid en slik pendling tar. Det er tida som planeten bruker på å gå en gang rundt stjerna.
Ross 128 b bruker bare rundt 10 jorddøgn på å gå rundt den røde dvergstjerna – det som tilsvarer ett år på Ross 128 b.
Jo fortere en planet går rundt en stjerne, desto nærmere stjerna går den. Slik kan astronomene regne seg fram til hvor nær Ross 128 b går rundt den røde dvergstjerna.
Avstanden er 20 ganger mindre enn mellom Jorda og Sola. Blir det ikke altfor varmt på planeten da?
I ferd med å slukne
Nei, den røde dvergstjerna lyser mye svakere enn vår sol. Det svakere lyset gjør at planeten Ross 128 b likevel er innenfor det som kalles den beboelige sonen – der vann er flytende og liv kan oppstå.
Annonse
Planeten Proxima b, slik kunstneren tenker seg den. Ross 128 b kan være enda bedre egnet for liv, men er omtrent like stor og går også rundt en rød dvergstjerne. (Illustrasjon: ESO/M. Kornmesser)
Året og døgnet like lange
Men hvis liv finnes på Ross 128 b, har det et annet problem. Mange milliarder år rundt den gamle røde stjerna har kanskje gjort døgnet til planeten faretruende langt.
Når planeten går så nær stjerna, kan tyngdekreftene fra stjerna på en måte ta tak i planeten. De holder igjen planeten. Den snurrer saktere og saktere rundt seg selv. Det kalles tidevannseffekten.
Døgnet blir lengre og lengre, helt til stjerna holder planeten i samme stilling inn mot seg.
Døgnet er blitt like langt som året. Planeten vender alltid samme side inn mot stjerna. Dette kalles bundet rotasjon.
Dypfrossen bakside, stekende solside
Hvis Ross 128 b har bundet rotasjon, er det ikke godt nytt for liv på kloden. Nattsida vil ligge i evig mørke og bli kald.
På dagsida vil det derimot bli brennhett i gløden fra den gamle røde dvergstjerna. Hele 9,5 milliarder år er den, dobbelt så gammel som vår sol.
– Det betyr at planeten har hatt god tid til eventuelt å få bundet rotasjon, skriver Hammerstrøm.
Men til tross for bundet rotasjon – kanskje er ikke håpet ute for liv her likevel.
– Det er ikke full enighet om bundet rotasjon nødvendigvis betyr at en planet kan være ubeboelig, understreker Hammerstrøm.
Annonse
Hvis planeten for eksempel har atmosfære, kan sterke vinder fra dagsiden til nattsiden jevne ut temperaturen. Det samme kan vannstrømmer, hvis planeten har hav.
ESOs presentasjonsvideo for funnet av eksoplaneten Ross 128 b.
Leter etter oksygen i atmosfæren
Vil astronomene noensinne finne ut om planeten faktisk har liv? Om noen år kan de i alle fall bli sikrere.
I 2024 skal ESOs nye Extremely Large Telescope – ELT – stå klar i Chiles ørken. Med ELT kan astronomene se hvordan eksoplaneten Ross 128 b glir foran stjerna.
– Da kan man se atmosfæren til planeten gjennomlyst av stjernen bak, skriver Hammerstrøm.
Atmosfæren vil slippe igjennom mye av stjernelyset, men noen helt spesielle nyanser i fargespekteret blir stanset.
I fargespekteret står disse nyansene fram som svarte linjer. Linjene danner et mønster. Mønsteret sier noe om hvilke gasser det er i atmosfæren – gasser som kan være tegn på liv.
– For eksempel oksygen eller metan, skriver Hammerstrøm. Planter og alger lager oksygen i fotosyntesen og flere organismer slipper ut metan.
Romskip til andre stjerner
Ross 128 b er altfor liten til at ELT kan se planeten direkte. Men større eksoplaneter – gasskjemper på størrelse med Neptun i vårt eget solsystem – vil den klare å skjelne.
En annen måte å se eksoplanetene bedre på er selvfølgelig å reise til dem. Den aller nærmeste – Proxima B – er bare litt over fire lysår unna – avstanden lyset går på fire år.
Noen vil gjerne sende romskip til andre stjerner – også Proxima b. Prosjektet Breakthrough Starshot støttes blant annet av den kjente britiske fysikeren Stephen Hawking og den russiske investoren og fysikeren Yuri Milner.
Animasjon fra Breakthrough Initiatives viser hvordan laserstråler skal gi små romsonder med lysseil fart mot andre stjerner.
Med laser mot eksoplaneter
Planen er å skyte en kraftig laserstråle mot en sverm av romfarkoster. Stråletrykket fra laseren vil presse mot blanke seil – lysseil – på de små farkostene og akselerere dem til en femtedel av farten til lyset.
Etter 20 til 30 år vil de kunne være framme ved Proxima B og morstjerna Proxima Centauri i stjernebildet Kentauren på den sydlige stjernehimmel.
En tilsvarende ferd til Ross 128 b ville ta over dobbelt så lang tid. Den røde morstjerna Ross 128 er rundt 10 lysår unna i stjernebildet Virgo – Jomfruen.
Men våre fjernere etterkommere vil få kortere vei til Ross 128 b. Siden stjernesystemet er på vei mot oss, vil våre tipp-ganger-1500-oldebarn kunne rette teleskopene og romskipene mot vår nye nærmeste naboplanet rundt en annen stjerne.
