Poteten har tilpasset seg mange forskjellige miljøer i flere tusen år

Fremtiden til poteten kan ligge i fortiden

Poteten er nok kommet for å bli. Ny forskning viser nemlig at den ser ut til å kunne takle klimaendringer godt.

19.11 2017 05:00

Poteten er en svært allsidig grønnsak som brukes over hele verden. Men fram til nå har forskerne vært usikre på om poteten ville kunne overleve fremtidige klimaendringer.

Robin Buell, plantebiolog ved amerikanske Michigan State University, og kollegene hennes har sett på forfedrene til den moderne poteten. Her har de har funnet genene som har gjort at poteten har greid å tilpasse seg ulike miljøer i tusenvis av år. Disse genene viser potensialet for at potetavlingen vil kunne trives i fremtiden.

– Ved å analysere den moderne, kultiverte poteten og dens ville forfar, så ble det mulig for oss å finne nøkkelfaktorer som muligens kan forsikre oss om at den dyrkete poteten vil leve videre i det 21. århundre, sier Buell i en pressemelding.

Studien er publisert i siste nummer av tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

Potet har flere gener enn mennesker

Kultiverte poteter, som ble domestisert fra en vill Solanum-art, kan spores helt tilbake til Andesfjellene i Peru i Sør-Amerika. Poteten ble dyrket der allerede for 10 000 år siden, og har eksistert i Norge siden 1757.

I dag blir poteten dyrket over alt i verden, som betyr at den er utsatt for svært forskjellige miljøer og temperaturer. Det betyr at den må tilpasse seg disse forskjellene.

Poteten som du har liggende på kjøkkenet har et utrolig antall gener. Faktisk så er den tetraploid, det betyr at den har fire ganger så mange kromosomer enn normalt. Mennesker har rundt 20 000 mens denne poteten har nærmere 39 000 gener.

Robin Buell og gruppen hennes fant ut at 2622 av disse genene er de som har hjulpet poteten med å tilpasse seg sitt moderne liv.

Bedre tilpasset, men også sterkere

– Genene i poteten hjelper den med å kunne tilpasse seg forskjellige miljøer, men også å bekjempe forskjellige patogener og forbedre avlingen, sier Buell.

På verdensbasis er potet den tredje viktigste avlingen som dyrkes for menneskebruk. Hvis poteten forsvinner, så har vi mistet en av verdens viktigste matressurser. Ved å se på fortiden til den moderne poteten, så lærer forskerne mer om hvordan den fungerer og overlever i vårt alltid varierende miljø.

Referanse

C. Robin Buell mfl: Genome diversity of tuber-bearing Solanum uncovers complex evolutionary history and targets of domestication in the cultivated potato, Proceedings of the National Academy of Sciences, 2017, doi: 10.1073/pnas.1714380114 Les studien her

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord