Hertuginne Catherine av Cambridge måtte i midten av oktober bekrefte at hun og mannen ventet sitt tredje barn. Hertuginnen er for tredje gang slått ut med Hyperemesis Gravidarum og har termin i april 2018. Dette bildet er tatt tidligere i slutten av august i White Garden i Kensington Palace i London.

Ekstrem kvalme i svangerskapet tærer på psyken

På 60-tallet trodde leger og forskere at alvorlig svangerskapskvalme skyldtes hysteri og lav IQ. Nå viser forskning at det mest sannsynlig er motsatt: at det tærer på psyken å spy i månedsvis.

11.12 2017 05:00

Hertuginne Kate har hatt ekstrem kvalme i alle de tre svangerskapene sine, så alvorlig at hun fikk diagnosen Hyperemesis gravidarum som kort kalles hyperemesis eller bare HG. Så heftig var det, at hun ble innlagt på sykehus.

Det er 1–2 prosent av gravide som får diagnosen, blant dem også TV-programlederen Kathrine Moholt.

– Man kaster opp hele døgnet og får ikke i seg mat. Noen har det gjennom hele graviditeten, mens jeg bare har hatt det i fire måneder. Men fire måneder er lenge å ha omgangssyke, sa Kathrine Moholt da hun var gjest i TV2-programmet Senkveld.

En studie som norske forskere har gjort, tyder på at litt flere blant kvinner med hyperemesis rapporterer om psykiske plager i graviditeten – sammenlignet med andre blant andre gravide.

11 prosent av kvinnene med alvorlig svangerskapskvalme rapporterte om psykiske plager, mens det samme gjaldt for seks prosent av de andre gravide.

Men det skyldes først og fremst at det er en en stor belastning å ha en så ekstremt kvalmetilstand over lang tid, og ikke at psykiske plager er noen viktig årsak til at kvinner får hyperemesis, mener forskerne bak studine.

Brutal behandling av kvalme gravide

Du lurer kanskje på hvorfor dette i det hele tatt er noe man forsker på. Men om tilstanden Hyperemesis gravidarum har psykologiske årsaker, har vært og er fremdeles et reelt spørsmål for leger og forskere. 

En toneangivende artikkel som ble publisert  England i 1968, beskrev disse kvinnene som hysteriske og med lav IQ, ifølge Åse Vikanes.

Hun er en av forskerne bak den norske studien og dessuten spesialist i gynekologi og fødselsmedisin. Hun har jobbet med behandling av HG-kvinner ved flere ulike sykehus.

Mangelen på kunnskap om HG førte i tidligere tider til en brutal behandling av kvinnene som fikk det.

Tenk deg for eksempel at hertuginne Kate på sitt kvalmeste hadde blitt nektet å gå på do for å kaste opp. Går vi tilbake til 1930-tallet var dette nettopp behandlingen en del kvinner ble underlagt. Det hersket nemlig holdninger om at kvinner med HG egentlig ikke ville ha barnet i magen, og kanskje i tillegg hadde fødselsangst.

– Slik skulle de nærmest straffes for tilstanden sin, sier Malin Eberhard-Gran, som også er en av forskerne bak studien av HG-damene. Hun er spesialist i samfunnsmedisin og professor i klinisk epidemiologi ved det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo, er tilknyttet Akershus Universitetssykehus. Eberhard-Gran jobber også ved Folkehelseinstitiuttet.

– Vi mangler mye kunnskap

I dag er disse holdningene antakelig borte, men det finnes fremdeles de som mener at ekstrem svangerskapskvalme på den måten som hertuginne Kate og Kathrine Moholt har hatt det, bør behandles psykiatrisk, ifølge de to norske forskerne.

– Jeg har selv møtt på holdninger fra folk innen helsevesenet som tror at HG er et psykologisk fenomen. Slik har det også vært tradisjonelt i medisinen, sier Eberhard-Gran.

Flere steder i Tyskland sendes dessuten kvinner som får diagnosen hyperemesis, rutinemessig til psykiatrisk vurdering.

– Nå har mange skjønt at dette hovedsakelig er fysiologisk, men fremdeles mangler vi mye kunnskap, og dette er noe av grunnen til at vi ville forske på dette. Disse kvinnene trenger først og fremst gode kvalmestillende medisiner, ikke antidepressiva eller psykologtimer.

– Men når dere jo finner at noen av damene har psykiske plager, tror du at dette kunne hjelpe dem?

– Jo, det kan godt hende at noen av dem trenger det, men jeg tror at det er viktigere å behandle hovedårsaken til problemet, som vi først og fremst tror er HG.

Støttes av større oppsummering av forskning

Også en annen større oppsummering av forskningen på området som kom nylig, trekker frem den norske studien som den største i sitt slag. Forskerne skriver i denne oppsummeringen at de fleste studier som tar for seg utviklingen av ulike psykiske plager hos HG-kvinner, ser på dem et resultat av Hyperemesis gravidarum, snarere enn årsak til det.

Den norske studien fant fant altså at det er vanligere blant kvinner med alvorlig svangerskapskvalme, enn blant andre gravide, å rapportere om psykiske plager. For å finne ut av dette, brukte forskerne informasjon og svar fra damer i den norske Mor-barn-undersøkelsen (MoBa). De hadde data om 851 kvinner med HG og nesten 93 000 kvinner som hadde hatt normale graviditeter. 

– Det fine med Mor-barn-undersøkelsen er at den inneholder mange opplysninger om kvinnene som gjør at vi kan ta høyde for mange forhold i livene deres. MoBA er også unik fordi den er så stor og følger kvinnene over så lang tid, sier Eberhard-Gran til forskning.no.

En svakhet ved studien er derimot at det er kvinnene selv som har vurdert symptomene sine, og ikke fått noen depresjonsvurdering av en fagperson.

De samme norske forskerne publisert en studie tidligere i år, der de så på sammenhengen mellom psykiske plager og ekstrem svangerskapskvalme fra en litt annen vinkel. Da lurte de på om depresjon tidligere i livet kan gi større risiko for å få HG. Også her brukte de Mor-barn-undersøkelsen til å sammenligne gruppa med og uten ekstrem svangerskapskvalme av typen HG. 

Og de fant de faktisk en forskjell i de to gruppene. Det kommer vi tilbake til.

Ukjent årsak til kvalmen

Både Vikanes og Eberhard-Gran mener kvinner med Hyperemesis gravidarum blir oversett i helsevesenet. Det hjelper ikke akkurat at ingen har noe sikkert svar på hvorfor 1–2 prosent av gravide blir så infernalsk kvalme.

– Til tross for at dette er den vanligste årsaken til at gravide legges inn på sykehus tidlig i graviditeten, er tilstanden er ekstremt understudert, sier Vikanes. 

Det finnes riktig nok teorier om hvorfor kvinnene kan bli helt slått ut i flere måneder – og enkelte hele graviditeten.

Foreløpig tyder forskningen på at årsakene til Hyperemis gravidarum kan være flere.

– Det ene er at det nok er en del genetikk i dette – at det går i arv til en viss grad. Også er det antakelig hormoner som spiller inn – det er kanskje dette som er mest trolig, sier Eberhard-Gran.

Ifølge Folkehelseinstituttet, har flere studier pekt på sammenhengen mellom hyperemesis og høyt nivå av det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Østrogen gjør at tømmingen av magesyre fra magesekken ikke fungerer like godt, og det kan øke sannsynligheten for kvalme.

Det kan også være en sammenheng mellom et høyt nivå av graviditetshormonet hCG hos en kvinne og det at hun får alvorlig svangerskapskvalme.

– Men det kan også være noe med mage- og tarmsystemet. Noen forskere har lurt på om bakterien Helicobacter pylori er knyttet til HG, sier Eberhard-Gran.

Helicobakter pylori er bakterien som blant annet står bak magesår.

Uansett: Kvinnene blir kvalme.

Åse Vikanes har i mange år har møtt damer som sleper seg gjennom de konstant sjøsyke gravidmånedene.

– En kvinne som er «normalt kvalm» i svangerskapet, er like kvalm som en som får tung cellegift. Gravide med HG er mye mer plaget, noe som er en fryktelig belastende situasjon for kvinnene, familien og dessuten for helsevesenet.  

Én av fire vurderer abort

En norsk studie av belastningen som de med HG opplever viser at det å ha en hissig grad av dette, påvirker livskvaliteten betydelig. Studien viser også at mer enn hver fjerde dame som hadde HG, vurderte å ta abort på grunn av den ekstreme kvalmen. Tre av fire vurderte å ikke bli gravide igjen, selv om de kanskje prøvde igjen likevel når de fikk opplevelsen på avstand.

– Problemet er at utvikling av nye medisiner som kanskje er mer effektive er vanskelig å teste ut på gravide, rett og slett fordi man er redd for at de kan påvirke helsa til barnet, sier Vikanes.

– Et annet problem på dette feltet er at det ikke har vært enighet om hvilke kriterier som skal til for å oppfylle diagnosen. Man har kalt ulike tilstander for HG, og derfor undersøkt forskjellige ting. Derfor er det vanskelig å sammenligne studier som er gjort, både når det gjelder studier på årsaker til HG og når forskerne har prøvd å studere mulige konsekvenser av sykdommen

Psykiske plager varer, men går over

Studien som viste at flere HG-kvinner hadde psykiske plager under svangerskapet enn andre, tyder på at plagene sitter i en stund etter at barnet er født. Nå er forskerne i gang med å finne ut hvordan dette preger disse damene i barseltiden, en periode som i utgangspunktet er tøff for mange.

– Vi er ferd med ytterligere en studie hvor vi prøver å finne ut dette. Men foreløpig kan jeg si at HG kan få noen konsekvenser etter fødselen som ikke forsvinner med en gang. Det kan ta litt tid. De to studiene har gitt oss grunnlag for å undersøke videre hvordan disse kvinnene har det i barseltiden.

Kvinnene med hyperemesis slet altså mer psykisk gjennom hele graviditeten og seks måneder etter at barnet ble født.

Men – ved det neste tidspunktet da kvinnene rapporterte om den psykiske helsen sin, så de ut til å ha det bedre, like bra som andre.

– Etter 18 måneder var det ingen forskjell på kvinnene med HG og andre. Resultatene av de to studiene til sammen, gjør at vi tolker det som at de psykiske plagene hovedsakelig er en konsekvens av sykdommen og ikke motsatt.

– Det er samtidig viktig å understreke at det er vanskelig å si noe sikkert om hva som forårsaker hva i denne typen studier. Likevel tror jeg at vi med den lange oppfølgingstiden i den norske Mor-barn-undersøkelsen sannsynligvis har hatt bedre forutsetninger å belyse dette spørsmålet enn mange tidligere studier, sier Eberhard-Gran.

Den norske Mor-barn-undersøkelsen er en av verdens største undersøkelser. Forskere startet rekrutteringen av gravide i 1999 og i 2008 inkluderte den 100 000 svangerskap. Fra 17. uke i svangerskapet avlegger kvinnene prøver og svarer på spørreskjemaer. Det er basert på forskjellige opplysninger kvinner har gitt under graviditeten og helt fram til 18 måneder etter fødsel, at forskerne har gjort den nye forskningen på kvinner med alvorlig svangerskapskvalme.

Litt flere HG-kvinner hadde hatt psykiske problemer

Men så var det den andre studien deres da. For de norske forskerne fant faktisk at det var litt flere blant de ekstremt svangerskapskvalme som hadde hatt en depresjon tidligere i livet, enn det var blant gravide uten HG.

Blant damene som ble rammet av Hyperemesis Gravidarum, hadde 28 prosent hatt depresjon. Det samme gjalt for 21 prosent av de gravide som ikke hadde HG. Depresjon er relativt vanlig. 24 prosent av alle kvinner er deprimerte i løpet av livet, ifølge Folkehelseinstituttet.

Malin Eberhar-Gran tror ikke det at HG-damene oftere enn normalt hadde hatt depresjon tidligere livet, betyr at depresjon har forårsaket at de fikk alvorlig svangerskapskvalme. Men hvordan forklarer forskerne da forskjellene de fant?

– Man kan tenke seg at det er fordi noen som har en sårbar psykisk helse, kan reagerer kraftigere på symptomene, men det er bare en hypotese, sier hun.

Hun vil også understreke at hun mener forskjellen på de to gruppene er marginal. Det er svært få deprimerte damer som får HG hvis de blir gravide, bare 1,2 prosent. Og det store flertallet av de ekstremt svangerskapskvalme har aldri vært deprimerte, understreker Eberhard-Gran.

Til sammen gjør funnene fra de to norske studiene at forskerne mener at psykiske problemer som en del hyperemesis-rammede opplever, hovedsaklig skyldes den ekstreme kvalmetilstanden.

Referanser:

H. K. Kjeldgaard, M. Eberhard-Gran, J. Š. Benth, H. Nordeng, Å. V. Vikanes: History of depression and risk of hyperemesis gravidarum: a population-based cohort studyArchives of Women’s Mental Health, Juni 2017, Årg 20, Utg. 3, s. 397–404. Publisert på nett 7. januar 2017.

H. K. Kjeldgaard, M. Eberhard-Gran, J. Š. Benth, Å. V. Vikanes: Hyperemesis gravidarum and the risk of emotional distress during and after pregnancyArchives of Women’s Mental Health, Desember 2017, Årg. 20, Utg. 6, s. 747–756. Publisert på nett 25. august 2017.

V. London, S. Grube, D. M. Sherer, O. Abulafia: Hyperemesis Gravidarum: A Review of Recent Literature. Pharmacology, August 2017.

K. Heitmann, H. Nordeng, G. C. Havnen, A. Solheimsnes, L. Holst: The burden of nausea and vomiting during pregnancy: severe impacts on quality of life, daily life functioning and willingness to become pregnant again – results from a cross-sectional study. BMC Pregnancy and Childbirth, 28. februar 2017.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Hyperemesis gravidarum

Alvorlig svangerskapskvalme kalles også hyperemesis gravidarum (HG), oftest brukes kortformen hyperemesis.

Medisinen skiller mellom en mild og en alvorlig form, og den alvorlige formen fører til væsketap og dehydrering, vekttap og væske- og elektrolyttforstyrrelser. 

Kvinner med mild hyperemesis behandles med symptomlindrende tiltak. Det kan være kvalmestillende medisiner, ro og eventuelt en sykemelding fra jobb. Vitamintilskudd er viktig for alle som har kastet opp mer enn 14 dager i strekk.

De som er mest alvorlig rammet, for behandling på sykehus. Kvinnen får kvalmestillende behandling og tilførsel av væske- og elektrolytter intravenøst. Hun får også ernærings- og vitamintilskudd, enten til å drikke, tilført ved hjelp av sonde (tynn slange) ned i magesekken eller som intravenøs ernæring.

Psykologisk støtte og ikke-medikamentelle tiltak, for eksempel akupressur og akupunktur, kan også gi symptomlindring, både for kvinner med mild og alvorlig hyperemesis. 

Kilde: Folkehelseinstituttet

Annonse

Annonse