Saken er produsert og finansiert av KS FoU - Les mer
I dag reiser rekordmange passasjerer med kollektivtransport i Norge. Men det koster.

Dette gjør kollektivtransport dyrere

Aldri før har så mange reist med kollektivtrafikk her i landet. Den kraftige økningen fører med seg store økonomiske kostnader. Hva drar opp prisene mest?

12.11 2017 05:00

Når folk må la bilen stå, bruker de gjerne offentlig transport i stedet. Målet om nullvekst i biltrafikken i større byområder vil derfor øke etterspørselen enda mer. 

På oppdrag fra KS har Transportøkonomisk institutt (TØI) sett på hva som påvirker fylkeskommunenes utgifter til kollektivtransport. De har skilt mellom det fylkeskommunene har kontroll over, for eksempel størrelsen på kollektivtilbudet, og forhold som fylkeskommunene ikke rår over, som prisen på drivstoff.

Dette presser prisene opp

– De fleste utgiftene, som lønnsnivå, drivstoffpriser eller priser på kjøretøy, styres av internasjonale eller nasjonale markeder og er utenfor fylkeskommunenes kontroll. Slike kostnader utgjør sannsynligvis på kort sikt over 80 prosent av de samlede utgiftene, sier forsker Jørgen Aarhaug ved Transportøkonomisk institutt.

Når flere reiser kollektivt, må fylkeskommunene kjøpe inn mer kollektivtransport. Selv om fylkeskommunene ikke har kontroll på hoveddelen av utgiftene, kan de styre omfanget på kollektivtilbudet og på måten tilbudet blir organisert.

– Ønsket om at en stadig større andel av transporten skal tas kollektivt, gjør at fylkeskommunene må lage et bedre tilbud. Det kan de ved å tilby mer eller justere tilbudet bedre etter passasjerenes behov. Sistnevnte vil blant annet være å tilpasse kollektivtilbudet til hvor det er flest passasjerer, forklarer Aarhaug.

Han tror det er begrenset rom for smartere tilpasning.

– Kapasiteten i rushtiden er enkelte steder allerede sprengt. Da gjenstår det å øke tilbudet. Dette koster penger, og hver passasjer blir dyrere, sier han.

Dette kan presse prisene ned

Også andre faktorer som lar seg påvirke politisk, styrer kostnadsnivået i kollektivtransporten.  

Fylkeskommunene bidrar til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikk, men hvordan kostnadene påvirkes, er avhengig av hvilke tiltak som benyttes. Til en viss grad kan fylkeskommunen tilpasse kollektivtilbudet etter når det er størst trafikk, for eksempel gjennom ulike billettpriser avhengig av når du reiser. Er det dyrere å reise i rushtiden, kan det påvirke enkelte passasjerer til å reise på andre tidspunkter.

Lange køer, rushtrafikk i byen og vanskelige kjøreforhold gjør at busser og trikker sliter med å komme frem. Bedre fremkommelighet kan gi kortere reisetid og penger spart.

Skolestrukturer henger delvis sammen med rushtidsproblematikken. Skoletransport foregår ofte i rushtiden og styrer i store deler av landet hvordan kollektivtilbudet utformes. Når skoler slås sammen øker både behovet for transport og prisen på den.

– Kommunesektoren ønsker å være med på å nå nullvekstmålet. Da trengs det friske penger til drift av kollektivtransport. Staten, fylkeskommuner og kommuner må jobbe sammen for å finne løsninger, blant annet for å innføre elbusser og andre klimavennlige kjøretøy, sier avdelingsdirektør Rune Bye i KS.

Selvkjørende busser i fremtiden?

Konkurransen om anbud i bussmarkedet er redusert. Forskerne fra TØI mener at større anbud enn i dag kan øke konkurransen og bidra til å skape lavere priser på anbudene.

Også den teknologiske utviklingen kan påvirke kostnadene, men den kan slå begge veier. Bedre kjøretøyteknologi kan gi lavere priser for hver kjørte kilometer. Samtidig er det kostbart å teste ut ny teknologi, og det er ikke opplagt at all ny teknologi vil være billigere enn dagens.

Foreløpig er lønn til arbeidskraft hovedkostnadene for kollektivtransporten. Lenger frem i tid er det usikkert i hvilken grad selvkjørende kjøretøy blir en realitet, og dermed gjør sjåfører overflødig, skriver forskerne i rapporten.

Referanse:

Aarhaug, J., Fearnley, N. Rødseth, K.L. og Svendsen, H.J.: Kostnadsdrivere i kollektivtransporten. TØI rapport 1582a (2017) [pdf]

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord