Den spektakulære morilden kan vise seg å være en forsvarsmekanisme.

Bruker morild som forsvar

En ny, svensk studie avslører hemmeligheten bak morilden.

9.11 2017 05:00

Når havet lyser opp i en fantastisk blåfarge, så skyldes det lysfenomenet morild hos mange små encellede organismer.

– Lyset beskytter cellene fra å bli spist av fiendene deres, sier Jenny Lindström ved institusjonen for biologi og miljøvitenskap i en pressemelding. Hun er hovedforskeren bak den nye studien fra Göteborgs universitet.

Forsvarsmekanisme

At både dyr i vann og på land bruker lys til forskjellige formål er ikke noe nytt. Men forskerne vet fortsatt  lite om disse lysfenomenene og hvordan de kontrolleres. Forskere ved Göteborgs universitet har prøvd å finne ut hva som skjer på cellenivå i morildorganismer som dinoflagellater. En dinoflagellat er en type encellet organisme.

De har brukt forskjellige kjemiske stoffer som organismene oppfatter som faretruende eller fiendtlig. Hoppekrepsen er  den store fienden for de fleste mikroorganismer. Den skiller ut forskjellige stoffer, og når dinoflagellatene greier å oppfatte disse vil de bruke et blått lysglimt. som varer i 0,1 sekund, som et forsvar mot å bli spist. Det er dette vi kjenner til som «morild».

– Man tror at lyset overrasker hoppekrepsene eller brukes som signalisering om at dinoflagellatene er giftige, sier Jenny Lindström. Hun mener det også er mulig at lyset lokker frem andre og større rovdyr som spiser hoppekrepsene.

Når rovdyret er borte vil dinoflagellatene danse

I studien så forskerne også at dinoflagellatene som lever i områder hvor det er lite, eller ingen, hoppekreps som truer med å spise dem, virker mer «avslappete».

Ved å bruke en slags luktesans så kan dinoflagellatene kjenne om det er hoppekreps i nærheten. Hvis de er det, så vil lysintensiteten øke. Dette forteller Erik Selander, forsker ved institutt for marinvitenskap ved universitetet i Göteborg i den samme pressemeldingen. Hvis det ikke er noen hoppekreps i nærheten så vil dinoflagellaten ha lav lysintensitet.

Denne studien er den første som har greid å vise at det er et bevisste valg som styrer hvordan disse organismene bruker lys.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.