Effektene av global oppvarming på økosystemene er komplekse. Nå har en gruppe forskere påvist økende fare for store algeoppblomstringer og oksygenmangel i Østersjøen når temperaturen øker.

Algeoppblomstring er allerede et stort problem i store deler av Østersjøen, med oksygenfrie områder på havbunnen, uten levende liv.

Det er observert massive oppblomstringer av såkalte cyanobakterier, også kjent som blågrønnalger. Økt tilførsel av næringssalter fra intensivt landbruk og annen forurensning kan være årsaken, men endringer i vanntemperaturen kan også være en faktor.

Temperaturen avgjør

En gruppe forskere ledet av Karoline Kabel og Matthias Moros ved Institutt for Østersjøforskning i Warnemunde, Tyskland har funnet ut at temperaturen spiller en vesentlig rolle, og at økende temperatur de siste tiårene trolig har vært med på å skape problemene.

Dette betyr at fortsatt oppvarming i Østersjøområdet, noe som forventes fremover som ledd i den globale oppvarmingen, trolig vil øke problemene. Arbeidet er nylig publisert i tidsskriftet Nature Climate Change.

– For å isolere effekten av temperaturen måtte vi ta undersøkelsene tilbake i tiden, før mekanisert industrielt landbruk med stor næringstilførsel ble en faktor, sier Eystein Jansen ved Bjerknessenteret som har deltatt i arbeidet og er medforfatter på artikkelen.

Tilbake til middelalderen

Ved bruk av sedimentkjerner som avdekker de siste 1000 års sedimentasjon i Østersjøen fant forskerne at varme perioder i fortiden var ledsaget av massive oppblomstringer av cyanobakterier og lavt oksygeninnhold. I studien har man gått så langt tilbake som middelalderens varmeperiode for 1000-800 år siden.

I den “lille istid” som kom etter denne varmeperioden, sank temperaturen  med 3-4 grader. I denne kaldere perioden var det et langt sunnere forhold i Østersjøen, før oksygenfattige forhold på ny dukket opp i det 20. århundre.

Ny metode beregner fortiden

I denne studien av forholdene i Østersjøen har man brukt en ny metode for å beregne fortidens vanntemperatur, Tex-86.  Denne metoden er basert på temperaturømfindtlige biologiske molekyler og er brukt for å beregne temperaturen i fortidens havvann. 

Tolkningene av sedimentanalysene er styrket av simuleringer med økosystemmodeller som beregner  økosystemets følsomhet til temperatur og næringstilførsel.

Eystein Jansen presiserer at det nye ved denne studien er at økosystemmodellering nå er knyttet sammen med studier av klimavariasjoner.

– Dette er et spennende pionerstudium som viser nytten av å kombinere undersøkelser av de naturlige endringene i klima med endringer i nåtid og fremtid.

-  Mye av vannet som strømmer langs kysten av Sør-Norge kommer fra Østersjøen, så det som skjer med økosystemet der er viktig også i et norsk perspektiv sier Jansen.