En beltegående lassbærer satt sammen av Buffalo-lassbæreren fra Ponsse, utstyrt med belter og understell fra Prinoth, ble demonstrert for 75–80 interesserte skogeiere, maskinentreprenører og forskere. Her er Eva Skagestad fra Maskinentreprenørenes forening og Johannes Bergum fra Mjøsen skog. (Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO)
Her tester forskere en ny beltegående skogsmaskin
Milde vintre og mye nedbør gjør jorda bløt, noe som også gjør den sårbar mot tunge skogsmaskiner. Derfor eksperimenterer forskere med nye beltegående maskiner i Norge.
Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
Om prosjektet:
OnTrack-prosjektet består av ni selskaper og forskningsinstitusjoner fra i alt seks land: finske Ponsse og italienske Prinoth, Konstholmen og Skogforsk fra Sverige, Metsäteho fra Finland, LSFRI fra Latvia, KWF fra Tyskland, i tillegg til Owren og NIBIO fra Norge.
Konseptkjøretøyet som blir utviklet i OnTrack blir testet i samtlige deltakerland.
OnTrack er et Horizon 2020 innovasjonsprosjekt med oppstart høsten 2016 og med to års prosjektperiode. Forskningssjef Rasmus Astrup ved NIBIO er prosjektkoordinator.
Det er sommer. Det er midt på dagen, sola skinner, men bakken er bløt. 70–80 personer er samlet på et hogstfelt i utkanten av Birkebeiner skistadion i Lillehammer.
Forskere, skogbruksledere, maskinførere, journalister og et utenlandsk TV-team følger med på den gule og svarte beltegående doningen som forsiktig forserer stubber, kvist og kvas, mens den plukker opp tømmeret og plasserer det nennsomt bak i lassbæreren.
Det er skogdag og norgespremiere for den nyutviklete, beltegående skogsmaskinen.
– Mer skånsom kjøring i skog er et viktig mål både for skognæringen og skogforskningen, forklarer NIBIOs forskningssjef Rasmus Astrup.
Astrup har nettopp forklart om fordelene med den beltegående lassbæreren for canadisk TV. Det populære vitenskapsprogrammet Daily Planet på Discovery Channel Canada har 30 millioner seere og er to uker i Norge. De skal blant annet filme det som kan bli løsningen på en av de største utfordringene for skogbruket i årene fremover: Hvordan henter man ut tømmer uten å gjøre stor skade på skogbunnen?
Om skogbunnen er bløt – enten på grunn av for lite tele eller mye nedbør – setter skogsmaskinene dype spor etter seg. Sporene fylles med vann og jorda pakkes hardt, noe som gjør det vanskelig for nye skogplanter å vokse opp. Dype kjørespor kan også gi varige skader på skogsjorda.
– Det lave marktrykket gjør at beltegående understell på skogsmaskiner gir mindre kjøreskader i terrenget, men det vil også kunne gi mindre vibrasjon og dermed et bedre arbeidsmiljø for føreren.
– I tillegg kan de potensielt gode terrengegenskapene gi relativt høy hastighet, påpeker Astrup.
Har til nå kjørt i 300 timer
Forskningsprosjektet heter «OnTrack» og forskerne har samarbeidet med maskinprodusentene Ponsse og Prinoth om å utvikle den nye beltegående lassbæreren.
Kalle Einola er leder for teknologiutvikling i Ponsse. Han forteller at OnTrack-prototypen består av et tilpasset Prinoth Panther understell med en Ponsse Buffalo lassbærer montert oppå. Doningen har vært kjørt på testbane hos svenske Skogforsk og har til nå vært kjørt i 300 timer.
– I Finland er mye skog plantet på drenerte myrer der bakken kan være bæresvak, men også i mange andre land i Europa vil det være et stort behov for denne typen beltegående maskiner, forklarer Einola.
NIBIO-forsker Rasmus Astrup forklarer at dersom OnTrack-prosjektet lykkes i sitt arbeid for et mer skånsomt skogbruk, vil det kunne bidra til å løfte miljøarbeidet i det praktiske skogbruket, og kanskje inspirere andre maskinprodusenter til å følge etter.
– Sett med miljøvernøyne, og med tanke på drivstofføkonomi, så er OnTrack et potensielt svært viktig prosjekt.
– OnTrack-prosjektet vil dessuten kunne forenkle skogplanleggingen og gi skogsentreprenørene bedre utnyttelse av skogsmaskinene. Dette er noe som vil gi reduserte kostnader samtidig som næringens miljøprofil blir forbedret, avslutter Astrup før han igjen gir seg i kast med tv-intervjuer. Denne gangen er det selve sporene etter lassbæreren som skal filmes – både på bakken og fra luften med drone.