Enkelte steder i landet nærmer våren seg. Det blir grønnere og på nytt starter fotosyntesens karbonfangst i planter og trær.

Samtidig med trærnes karbonfangst slipper bladenes spalteåpninger ut store mengder vanndamp. Og på samme måte som vi mennesker svetter for å kjøle ned kroppen, «svetter» bladene og kjøles ned med våren og sommerens stigende temperaturer.

Nå viser ny forskning at skog er enda viktigere enn tidligere antatt. Skogen kjøler nemlig ned omgivelsene lokalt – der du bor. Klimaforskere fra USA, Tyskland, Sveits og Norge har nå publisert en vitenskapelig artikkel om temaet i tidsskriftet Nature Climate Change.

En av dem som står bak funnene, er klimaforsker Ryan M. Bright ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Sammen med sine forsker-kollegaer har han gått gjennom store mengder skogdata fra hele kloden – satellittbilder og observasjoner av skog fra bakken – som viser at skogens bidrag til nedkjøling av atmosfæren er større enn det som klimaforskerne tidligere antok.

– Disse funnene vil bidra til utviklingen av enda bedre klimamodeller. Det er viktig i klimasammenheng. Men våre funn viser også at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, forklarer Bright.

• Les også: Skogbrann ruster trær for varmere klima

Kombinerer satellittbilder med bakkeobservasjoner

Hva er så årsaken til at trærnes fordamping nå plutselig har blitt så viktig? At en skog er kjølig om sommeren, er jo velkjent for de fleste skog- og klimaforskere.

Forklaringen er som følger: Mye av kunnskapen vi har om hvordan klimaet vil utvikle seg hentes fra satellittdata eller fra målinger på bakken. På skyfrie dager er satellitter supert, men mange steder på kloden, slik som på den nordlige halvkule, er det sjeldent skyfritt. Dermed er få satellittfoto tilgjengelig.

Målinger på bakken er det aller beste, men de dekker en svært liten del av jordens landoverflate. Løsningen er å kombinere de beste satellittbildene med mange gode bakkeobservasjoner rundt om på kloden.

• Les også:  Skogen blir eldre og har mer død ved

Mer nedkjøling i nord enn forventet

Resultatene til Ryan Bright og kollegaene hans stemte godt overens med det som ligger til grunn for dagens klimamodeller. På årsbasis gir skog en nedkjøling av jordas overflate i tropiske og tempererte områder, altså nær ekvator, mens skogen bidrar til oppvarming i innlandsområder samt i fjellområder på nordlige breddegrader.

– Det spesielle var at våre undersøkelser viser at oppvarmingen i nord var svakere enn tidligere antatt. Det er nytt, og det var noe vi ikke hadde forventet å finne, forklarer Bright.

I tillegg viser de nye undersøkelsene at de mekanismene som styrer overføringen av energi og varme ved bakken, det vil si transpirasjon og ujevnheter, betyr mer enn de mekanismene som bestemmer såkalt albedo. Albedo er hvor mye av solens stråling som blir fanget eller reflektert i vegetasjonen på bakken.

– Skog tar opp i seg mer solenergi og varme enn for eksempel grasdekte områder eller kornåkre. Men trærne transpirerer mer og skaper mer turbulens i luften rundt seg, noe som gir større netto nedkjøling av omgivelsene, forklarer klimaforskeren.

• Les også: Litt jord, litt skog og litt villmark er best

Både skjøtsel og vern av skog er viktig

Globalt er vern av skog og arbeidet for å hindre avskoging viktig for å redusere effekten av klimaendringer.

At trær transpirerer og kjøler ned omgivelsene mer enn tidligere antatt, vil derfor få konsekvenser for det praktiske skogbruket og for hvordan vi forvalter og skjøtter våre skoger.

– Skog bidrar med mer i klimasammenheng enn bare karbonfangst og tømmer. I en verden med økende konkurranse om landarealene vil det være fornuftig klimapolitikk – både lokalt, regionalt og globalt – å forvalte skogen på en slik måte at klimaendringene blir redusert mest mulig, avslutter Bright. 

Referanse:

Ryan M. Bright m.fl: Local temperature response to land cover and management change driven by non-radiative processes. Nature Climate Change. Mars 2017. DOI: http://dx.doi.org/10.1038/nclimate3250.