Mange har nok kjørt bil eller gjort en oppgave på jobben, for så å plutselig oppdage at tankene har vandret til et helt andre steder.

Likevel har man kjørt forsvarlig eller utført jobben rett. Det er som om hjernen har gått på autopilot. Det er faktisk nettopp det den har gjort, og nå har forskerne funnet ut mer om hvordan dette skjer.

«Å ta en rolig spasertur i parken, kjøre til jobb eller det å vite hvordan man skal oppføre seg ved et spisebord, involverer beslutninger og handlinger som er basert på tillærte konstruksjoner av verden rundt oss», skriver forskerne fra University of Cambridge i en nye studie. Når hjernen skrur på “autopiloten”, kan vi fortsette å gjøre en oppgave raskt og effektivt mens tankene kan vies til andre, og kanskje mer nyttige ting. 

Forskerne har nå oppdaget at det trolig er noen bestemte områder i hjernen, som sammen kalles for default mode network (DMN), som lar oss gjøre noe omtrent automatisk, basert på tidligere erfaringer.  

Hjerneaktivitet når vi gjør ingenting

Hjerneregionene som sammen danner DMN-nettverket, har fått forskere til å undre seg. Tidligere forsøk har vist hjerneaktiviteten her øker, når folk gjør absolutt ingenting. Derfor har forskerne gått ut ifra at nettverket har noe å gjøre med dagdrømming. Noen har også lurt på om DNM handler om selvbevissthet, men dette ble trukket i tvil da det viste seg at området også lyser opp hos nyfødte og rotter.

Deniz Vatansever og forskerkollegane ved universitetet i Cambridge hadde en hypotese om at DNM kunne ha noe å gjøre med automatisk behandling av informasjon. De satte igang et forsøk. 

28 personer deltok i forsøket som gikk ut på å lære et kortspill mens de lå inne i en hjerneskanner. Deltagerne skulle skulle matche kort på riktig måte, men ble ikke fortalt regelen på forhånd. De måtte prøve og feile for å finne ut av hvilke kort som passet sammen.

Forskerne fant en interessant forandring i hjerneaktiviteten når personene gikk fra å forsøke å lære regelen, til å kunne den. Under læringsprosessen jobbet den delen av hjernen som behandler oppmerksomhetskrevende informasjon. Men, etter personene hadde lært seg spillet, var aktiviteten størst i default mode network-regionen.

Jo sterkere forholdet var mellom aktiviteten i DMN og deler av hjernen som assosieres med hukommelse, jo fortere kunne deltageren svare på oppgavene. Da deltagerne hadde lært regelen kunne de svare effektivt basert på hukommelsen. Forskerne mener noe av det samme som foregår når hjernen går på “autopilot”. 

En kjent regle

Så fort vi har lært reglene eller øvelsen, kan hjernen prosessere dette ubevisst. Dette kan til dels forklare hvorfor en sang på gitar kan «sitte i fingrene», men om man prøver å tenke over hva fingerne egentlig gjør, blir det vanskeligere å få til. Eller man kan pusse tennene, og etterpå glemme det, fordi hjernen kjente igjen oppgaven så godt.

Karsten Specht er hjerneforsker ved Universitetet i Bergen, på avdelingen for biologisk og medisinsk psykologi. Han skriver på en e-post til forskning.no at studien er spennende, og godt gjennomført.

– Den nye forskningen viser at DMN bidrar når vi skal utføre en oppgave hvor man kan anvende en kjent regle.

– Dette gir oss nye innblikk i hvordan hjernen fungerer. Det er akkurat nå stort fokus på de to nettverkene i hjernen som studien undersøker: Nettverket for oppmerksomhet og default mode network. En mer detaljert kunnskap om forholdet mellom disse to kan gi oss en mye bedre forståelse av hvordan hjernen behandler informasjon, skriver Specht. 

– Hjernen liker ikke overraskelser

Men hvorfor viste tidligere forsøk at DMN er aktiv, også når vi ikke gjør noen ting? Grunnen til at DMN gjør at vi kan dagdrømme og kjøre bil på “autopilot”, er at denne delen av hjernen jobber kontinuerlig med å analysere det som skjer rundt oss, også når vi ikke gjør noe spesielt. 

– Det rykker DMN bort fra en rent “passivt“ nettverk til et aktivt nettverk. Det som også kom frem i denne studien er at hjernen er spesielt tilpasset til å forutsi fremtiden og til å skape forventinger, eller med andre ord: Hjernen liker ikke overraskelser, sier Specht. 

Også forskerne fra Cambridge leser dette ut ifra studien. 

– Heller enn å passivt vente på at noe skal skje, så prøver vi konstant å forutsi miljøet rundt oss, sier Deniz Vatansever, i en pressemelding fra universitetet. 

Han mener at funnene kan ha noe å si for forskning på hjerneskader, hvor noen ikke klarer å ha sosial kontakt på grunn av problemer med minne og impulsivitet. Forskerne sier også at funnene kan føre til mer kunnskap om psykiske lidelser som depresjon, avhengighet og tvangstanker, hvor det bestemt tankemønster fører til repetitiv adferd. 

Referanse:

Vatansever, D, Menon, DK, Stamatakis, EA. Default Mode Contributions to Automated Information Processing. PNAS. 23 oktober 2017. Sammendrag