Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer
Vanligvis svømmer oppdrettslaks rundt og rundt inne i merden. Men hvis vannstrømmen blir veldig sterk, endrer de svømmestil. Det er viktig å vite dersom vi skal begynne med oppdrett i mer eksponerte strøk langs kysten vår.

Oppdrettslaks endrer svømmestil i sterk strøm

Ved sterk strøm skifter stimen fra å svømme i ring til å danne en «vegg» av fisk. Blir strømmen for sterk, kan laksen bli utmattet. Det er viktig å vite dersom vi skal drive med oppdrett i slike omgivelser.

16.9 2017 04:00

Ny forskning og teknologi gjør at eksponerte strøk langs kysten med mye bølger og sterk strøm, blir stadig mer aktuelle for nye oppdrettsanlegg.

Men det er ikke bare oppdrettsanleggene som skal tåle de store kreftene fra bølger og vannstrøm. Det skal også laksen gjøre.

Laksen endrer atferd

Det er kjent fra tidligere forsøk at oppdrettslaks i merder endrer atferden etter strømforholdene. Under krevende forhold blir stimen til en «vegg» av fisk som står mot strømmen.

– Akkurat som en syklist drar nytte av å være i et stort felt for å opprettholde høy hastighet, så endrer laksen gruppeadferd når strømhastigheten blir høy. Oppdrettslaks svømmer normalt rundt og rundt i en stim i merden, men denne atferden endres altså når strømhastigheten blir høy, forklarer prosjektleder og forsker Frode Oppedal.

Fant opp skyvemerd

– Skal forsøkene være relevante for oppdrettsnæringen, må vi forstå adferden til store grupper av fisk, forteller Oppedal.

Han kom opp med ideen om en merd som kan skyves fremover av en båt. Noe som gjør at skyvemerdens hastighet kan kontrolleres nøye. På den måten kan de også gjenskape forhold med sterk vannstrøm.

– Slik kan vi finne fiskens toleranse for strøm når den svømmer i stim, altså i realistiske oppdrettsomgivelser, forklarer Ole Folkedal. Han er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Folkedal forteller at med en slik løsning kan de måle den kritiske svømmehastigheten. Det vil si grensen for når de første laksene blir utmattet over et kort tidsrom på noen minutter, da ved en stegvis økende hastighet.

– Metoden med skyvemerd er basert på en etablert forskningsstandard, der den kritiske svømmehastigheten blir målt i svømmetunneler, forklarer Folkedal.

Fisk verken dør eller skades ved bruk av skyvemerden. Når laks blir utmattet, samler de seg bak i merden. Da senker forskerne hastigheten på skyvemerden slik at fisken får kommet seg til hektene igjen.

I et oppdrettsanlegg har ikke fiskene denne muligheten til å hente seg inn igjen. Det kan i verste fall føre til at de fiskene som tåler minst, dør.


Sånn ser en skyvemerd ut. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Tok med laks på tur

For å måle den kritiske svømmehastigheten tok forskerne med seg grupper på 1500 laks på tre til fire kilo på tur i Masfjorden i en slik skyvemerd.

–  Vi så at laksen skiftet fra sirkulær stimstruktur til å stå mot strømmen ved samme strømhastighet som vi tidligere har observert i eksponert oppdrett på Færøyene, forteller Oppedal.

Men fisken holdt ut i striere strøm enn forskerne forventet.

–  To prosent av fisken ble utmattet da strømhastigheten var på 1,25 meter per sekund, noe som er en høyere hastighet enn hva vi forventet ut fra resultater i svømmetunnelforsøk.

Oppedal og kollegene har nylig publisert resultatene fra forsøket i tidsskriftet Aquaculture.

Finnes en øvre grense

Individuell svømmekapasitet varierer innen fiskegrupper, og i fiskeoppdrett må det tas høyde for den kritiske grensen til fiskene med dårligst svømmekapasitet.

Det varierer selvsagt hvor utholdende hver enkelt fisk er. Derfor må oppdrettere tilpasse seg de fiskene med dårligst svømmekapasitet. Dette gjorde forskerne også i skyvemerdforsøket.

Det viste seg at selv de svakeste individene viste en overraskende god svømmekapasitet i skyvemerden.

– Basert på resultatene kan det se ut som om laksen endrer sin atferd i høy vannstrøm, noe som gjør den mer tilpasset til å takle de mest ekstreme periodene. Samtidig ser vi at det finnes en klar øvre grense for strømhastighet, som ikke må overstiges, sier Oppedal.

Referanse:

Hvas, M., Folkedal, O., Solstorm, D., Vågseth, T., Fosse, J. O., Gansel, L. C. og Oppedal, F. 2017. Assessing swimming capacity and schooling behaviour in farmed Atlantic salmon Salmo salar with experimental push-cages. Aquaculture 473: 423-429.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fordelene med oppdrett i eksponerte strøk

Mye tyder på at oppdrett i områder som er mer utsatt for vannstrøm og bølger kan ta unna for mye av den ønskede veksten i norsk lakseoppdrett.

Fordelene med slike strøk er mange. Blant annet sørger sterkere vannstrøm for mer stabilt høye oksygennivåer, og avfallsstoffer blir raskere tansportert bort og spredt over et større område.

Det vil også være en jevnere temperatur i vannet gjennom året og vi unngår veldig høye sommertemperaturer og veldig lave vintertemperaturer. 

Trolig vil smittepresset fra en del parasitter og sykdomsfremkallende organismer være lavere; noe som kan være svært positivt – ikke minst med tanke på lakselus.

Kritisk svømmehastighet

En måte å måle hvor sterk vannstrøm fisken tåler, er å måle den kritiske svømmehastigheten under svært kontrollerte forhold i svømmetunneler.

Det måles ved å trinnvis øke vannstrømhastigheten i intervaller på 10-30 minutter, hvor hastighetsnivå og tid før et individ utmattes benyttes i beregningen av det kritiske nivået.

Dette gjør at vi kan sammenligne flere faktorer, der forsøk ved Havforskningsinstituttet viser at særlig fiskestørrelse og temperatur er utslagsgivende for strømtoleransen.

Emneord